BI konsulent står for business intelligence konsulent. De finner, analyserer og bruker forskjellig data fra selskaper for å lage gode rapporter, som kan hjelpe selskaper med å gjøre rette valg framover. Dataene de bruker kan være økonomiske tall, salg, trender og mye mer. BI-konsulenten bruker forskjellige IT-verktøy, som hen programmerer, for å samle inn og behandle dataene, slik at de blir enkle å forstå.

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Det er utrolig mye å velge mellom, og jeg var veldig usikker på hva jeg ville, men jeg visste at IT og business er en yrkesretning som er på vei fremover. Jeg ville være dagsaktuelt i mange år fremover, og jeg baserte valget mitt på dette.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Dagen min starter med å gå gjennom mail fra kunden. Dette kan være fra regnskap, logistikk eller IT-avdelingen. Det kan være alt fra tilganger som må på plass, til rapporter som må oppdateres.

Mye av jobben jeg gjør som BI-konsulent (Business Intelligence), er å tilgjengeliggjøre data til kundene. Det kan være at de trenger bistand på analyser, for å få så god innsikt i dataen som mulig. Særlig rundt månedsskifte er det mye trykk fra økonomiledere, som er avhengig av ferske data. Da må vi ha riktig data som gjerne er maks én time gammel, gjerne ikke mer enn 15 min.

Litt utover dagen, etter jeg har gått gjennom mail, kan jeg typisk sitte å utvikle rapporter. Det vil si å visualisere komplekse data på en enkel måte. Dette kommer gjerne fra tunge databaser, og da er min oppgave å visualisere denne dataen for en sluttbruker på en enkel og forståelig måte.

I tillegg til disse arbeidsoppgavene, er det også en del møter i løpet av dagen.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg har selv en bachelorgrad i E-business, som var et veldig spennende studie. På studiet touchet vi innom flere tekniske områder som ERP-systemer, CRM-systemer og business intelligence, men også prosjektledelse og markedsføring. Vi var også innom programmering i Java og lignende, men ikke i dybden. Men det er veldig mange måter å gå inn i dette yrket på, og mange går nok mer teknisk tunge linjer der det er mye koding og programmering. Innen programmering knytter man seg gjerne til en mer teknisk vei. Går man en mer overordnet linje derimot, har man ikke lukket døren til programmering, men åpnet flere dører til andre veier, etter min mening.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Dette yrket passer de aller fleste, med mindre man er en friluftsperson som ikke tåler å sitte foran PC noen timer i løpet av dagen. Da bør man kanskje revurdere denne bransjen.

Hva liker du best med dette yrket?

– Det at jeg stadig møter på nye utfordringer og havner i situasjoner der jeg må ut av min egen komfortsone. Som konsulent har man ikke en sjef som følger en hele tiden, man blir heller tvunget til å være selvstendig, noe liker jeg godt. En gang ble jeg spurt av lederen i en bedrift jeg hadde som kunde, om jeg kunne holde et kurs i programmet Power BI – og det dagen etter. På dette tidspunktet følte jeg meg ikke veldig stødig i programmet. Jeg hadde valget om å si nei til å holde kurset, eller så kunne jeg brette opp ermene og kaste meg ut i det. Det endte med at jeg holdt kurset dagen etter, som igjen har ført til at jeg har slike kurs i dag.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Akkurat nå liker jeg minst at jeg jobber på hjemmekontor på grunn av Corona-pandemien.

Image

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– På mange måter tror jeg denne veien er for alle typer mennesker, fordi man har så mange valgmuligheter. Er man for eksempel mer glad i å jobbe for seg selv, kan det være ideelt å sitte som programmerer. Så kan man også ha en generell interesse for teknologi og data, men ikke brenne for å programmere og skrive koder, men likevel finne sin plass.

Selv syntes jeg knytingen mellom teknologi og business er veldig spennende. Jeg får jeg stor glede av å bistå de som driver med business med data og teknologi. Det er helt klart essensielt med en teknisk forståelse, men min erfaring er at hvordan man opptrer som menneske også er viktig. Det er nok mye viktigere å ha en menneskelig bit i en IT-konsulent-rolle, enn man skulle tro. Særlig for å kunne oppnå en relasjon med kundene og opprettholde kontrakten hos kunden.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes veldig mange muligheter innenfor dette yrket. Man kan man for eksempel bli utvikler eller teknisk arkitekt, som tegner dataflyt og datavarehus, og finner ut hvordan dataverdenen skal se ut. Eller så kan man bli prosjektleder, rådgiver, analytiker eller datascientist, som sitter med algoritmer og komplekse ting for å få essensiell data. Det er enormt mange muligheter innen denne bransjen.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– En årslønn ligger mellom 400.000–600.000 kroner i startlønn, avhengig av flere faktorer som for eksempel om man har bachelor eller mastergrad.

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Jeg mener det er kjempestore sjanser for å få jobb innen dette yrket.

 

Tekst:
Sigrid Hegge Eriksen