Dataingeniør

Hvorfor valgte du å bli dataingeniør?

– Helt siden jeg var liten var jeg veldig interessert i datamaskiner og teknologi. Faren min jobbet i Forsvaret, og han introduserte meg for dette. Det har bestandig fascinert meg hvor mye glede teknologi gir mennesker, hvor mye enklere livet egentlig kan være takket være teknologi, og hvor mye det utvikler seg ettersom årene går.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber hos en tjenesteleverandør for mottak av satellittdata. Kort fortalt har KSAT antenner som kommuniserer med satellitter, og de bidrar til å hente ned informasjon fra andre bedrifter som NASA og SpaceX. Det har stor betydning i mange områder. I tilfelle skogbrann, for eksempel, kan KSAT hente bilder av skadede områder. Det kan også bekjempe tyvfiske, vise utvikling av isen nordpå som trekker seg tilbake, og lignende.

På min avdeling jobber vi mot interne kunder, altså ansatte ved KSAT. Arbeidsdagen min starter med å skaffe oversikt over problemer som kollegene har meldt inn. Disse problemene kan variere stort i omfang. Etter hvert vil man se litt hvilke problemer som går igjen, og man begynner å se på muligheter for å eliminere slike forespørsler, enten gjennom å forbedre prosessene eller utvikle nye metoder. Nå jobber jeg med å lage en chatbot som skal gjøre arbeidsdagen enklere både for meg, mine kolleger i samme avdeling, og alle andre i selskapet. Vi ønsker å redusere henvendelser ved at ansatte får presentert forslag på løsninger i chatboten, i stedet for å vente på at en ansatt plukker opp saken. Det blir spesielt viktig for de som jobber i USA, eller de som er på reise, siden de jobber i en helt annen tidssone enn det vi gjør. Når de kommer på jobb så er vi ofte gått for dagen.

Jeg holder også på å lage et innendørs kart over KSAT, som gjør det enklere for ansatte å bevege seg rundt. Antallet ansatte øker veldig fra år til år, så dette gjør at det blir lettere for alle å finne fram til rett rom eller person uten å måtte forhøre seg med andre.

Hva kreves for å kunne jobbe som dataingeniør?

– Det aller mest kan læres. Det som derimot ikke kan læres, og det som samtidig er viktigst, er interessen for teknologi. Man skal ha et ønske å jobbe med det. Hvis du ikke har den interessen, så kan du fortsatt utdanne deg som dataingeniør, gå på skole og få tittelen, men det kommer til å bli ganske tungt å holde seg oppdatert i fremtiden.

Du må ha et ønske om å følge utviklingen, så i praksis betyr det at du må lære noe nytt hele tiden. Hvis du ikke gjør det, så faller du bakpå. Dersom du derimot har denne interessen innabords allerede, så er du godt på vei.

Jeg tok utdanningen ved Universitetet i Tromsø. Det skal sies at det finnes mange som jobber med data som ikke tok skole i det hele tatt, men der de lærte seg mye selv. Du kan egentlig finne alt du trenger å lære på internett og gjennom samtaler med andre mennesker innenfor samme felt. Skole er ikke for alle, og er ikke nødvendig for å jobbe med teknologi heller. Men hvis du tar utdanning, så har du noe mer konkret å vise til en potensiell arbeidsgiver. Uten det burde du ha noe annet å vise frem, noe som du selv har skapt, utviklet eller forbedret.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Alle kan bli dataingeniør, men ikke alle burde bli det. Hvis du ikke er glad i teknologi, ikke har lyst å skape nye løsninger for å gjøre ting enklere for folk, så vil jeg anbefale å gjøre noe annet.

Jeg synes at dette yrket passer best for de som ønsker å vite litt om hvorfor ting fungerer som det gjør, og gå litt mer i dybden, istedenfor å bare godta at det er slik det er. Alt som skjer i en datamaskin, er et resultat av at noen har utviklet det. At du har mulighet til å bruke selvbetjening på matbutikken er et resultat av at noen har hatt et ønske om å gjøre hverdagen enklere, og dermed laget en løsning for det. Denne prosessen med å introdusere nye løsninger eller forbedre det som allerede er, kommer ikke til å stoppe. Den kommer bare til å øke i tiden framover.

Hvis du ikke har denne interessen for teknologi og nye løsninger, så kommer det til å være vanskelig. Mest sannsynlig kommer du bare til å tråkke i det samme sporet. Hvis du ikke liker å sitte og plages litt og finne forbedringspotensialer, så er ikke dette helt jobben for deg. Men hvis du har den interessen i grunn, så er du i hvert fall langt på vei. Da har du den grunnleggende mentaliteten på plass for å utvikle deg videre, og muligheten for å bli en god dataingeniør.

Hva liker du best med å være dataingeniør?

– Jeg liker best å føle at jeg utgjør en forskjell, er med på å lage noe nytt, og gjør ting bedre enn det de allerede er. For meg er det viktig at jeg kan være med på å utvikle KSAT videre, og hjelpe til at bedriften er bedre rustet for framtiden.

Vi er foreløpig cirka 350 ansatte, og mange av de løsningene som vi bruker nå, vil ikke fungere når vi dobler til 700 ansatte. Det er en god følelse å være med på den reisen fremover, og bidra til å forbedre prosesser og lage nye løsninger. Dette vil spare bedriften for mye tid og penger etter hvert som årene går.

Hva liker du minst?

– Det kan være stressende å skulle jobbe mot kunder, enten de eksterne, eller interne som hos oss. Det kan være krevende med korte tidsfrister, og noen dager koker det litt. På slike heftige dager går alt i ett fra start til slutt. Men det er både positive og negative sider. Dager går veldig fort.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Som dataingeniør har man mange muligheter. Det kommer helt an på hvilken bedrift du jobber for, og hvilken stilling du har. For eksempel kan du være med på å skape nye programvareløsninger for sykehus, utvikle selvkjørende biler for Tesla, lage selvutsjekk på matbutikker, lage chatbot eller app for en annen. Det finnes så mange forskjellige arbeidsområder, og disse mulighetene vil ikke bli færre etter hvert. Det kommer rett og slett an på hva man ønsker å jobbe med.

Hva tjener en dataingeniør?

– Dette varierer veldig med hvilken stilling du har, hvilken bedrift du jobber for, hvilken erfaring du har, og sist, men ikke minst, i hvilken landsdel du befinner deg. Generelt sett tjener de som jobber i Oslo mer enn de som jobber for eksempel i Tromsø. Men det henger også sammen med levekostnadene, som er høyere i Oslo.

Selvfølgelig har også både utdanning og erfaring betydning. Hvis du har gode forhandlingskort, så har du også mulighet å be om høyere lønn. Men som nevnt så varierer det veldig, noen dataingeniører har en startlønn på 450 000 mens andre har 600 000.

Hvordan er sjansene for å få jobb som dataingeniør?

– Sjansene for å få jobb som dataingeniør er veldig gode. Alle bedrifter kunne hatt godt av å ha dataingeniører for å kunne holde tritt med utviklingen. Det blir større behov for utviklere, og dataingeniører generelt, i tiden fremover.

Det er stor etterspørsel etter dataingeniører nå, og jeg har full tro på at teknologisk utvikling er framtiden. Jeg er helt sikker på at de siste som kommer å miste jobben er de som sitter og utvikler systemer.