Ellen Schlichting er professor og kirurg.

YrkesintervjuBryst - og endokrinkirurg favoritt ikon

– Det er tilfredsstillende å bidra til å hjelpe pasienter i en livskrise og mange kan kureres, sier Ellen Schlichting.

Ellen Schlichting
60 år
Bryst- og endokrinkirurg
Oslo Universitetssykehus

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg var skoleflink, og den gangen var det på mange måter forventet at du skulle bli lege hvis du hadde gode karakterer. I tillegg var jeg interessert i å lære mer om helse og sykdommer. Det er vel det jeg skal da, tenkte jeg – og ble lege. Etter noen år som medisinstudent fikk jeg sommerjobb på gastrokirurgisk avdeling. Jeg forsto at jeg hadde funnet min spesialitet. Kirurgi er et praktisk fag og jeg liker å bruke både hender og hode. Jeg spesialiserte meg i faget bryst- og endokrin da det ble en egen spesialitet i 2006. Det har jeg ikke angret på.

img_1808.jpg

Ellen Schlichting med en pasient på poliklinikken.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg har en variert jobb som omfatter seksjonslederansvar på Oslo universitetssykehus på tre sykehuslokalisasjoner, Ullevål sykehus, Aker sykehus og Radiumhospitalet ved. Jobben inneholder poliklinikk og operasjoner, forskningsprosjekter og undervisning. 

Dagene starter med tverrfaglige møter med andre spesialister. Jeg er enten på operasjon eller på poliklinikk. De aller fleste pasientene med brystsykdommer er kvinner som jeg følger gjennom hele sykdomsløpet. Det vil si undersøkelse, informasjon, operasjon og oppfølging. Vi følger pasientene i ti år. De aller fleste er brystkreftpasienter. Jeg har også pasienter med sykdommer i skjoldbruskkjertelen og biskjoldbruskkjertelen. Her er det også mange menn som er pasienter.

Jeg er seksjonsleder. Det betyr mye administrasjon og mindre poliklinikk og operasjoner enn de andre kirurgene. Det følger spesielt ansvar med stillingen som seksjonsleder pluss alle oppgavene jeg har utenom, som forskning og utdanning. Jeg underviser medisinstudenter og annet helsepersonell. Forskning er en annen del av jobben, og jeg har flere parallelle forskningsprosjekter jeg følger opp. Det har skjedd mye positivt på forskningsfronten og prognosene for brystkreft blir stadig bedre. Da pasientene fikk diagnosen brystkreft for tjue år siden var utsiktene langt mørkere enn de er i dag.

Å holde meg faglig oppdatert er en viktig del av jobben. Retningslinjene forandrer seg to ganger i året. Jeg er med på kongresser og seminarer i utlandet for å få med meg det siste nye.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg utdannet meg først til lege, så til generell kirurg, gastroenterologisk kirurg og fra 2006 bryst- og endokrinkirurg. Det var tolv år med spesialisering pluss en doktorgrad. Det siste er frivillig og ikke en nødvendig del av å være bryst- og endokrinkirurg. Å bli bryst- og endokrinkirurg tar vanligvis seks og et halvt år etter at du har fått autorisasjon som lege. Fem av årene er ren spesialisering. De nye spesialistreglene tilsier at man tar en felles grunnutdanning i kirurgi i to til tre år og så spesialiserer man seg videre i den spesialiteten man ønsker. Dette er nye spesialistreglene er kommet for å forkorte utdanningstiden for kirurger.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Liker du ikke å jobbe med pasienter med alvorlige sykdommer, ikke er praktisk anlagt, ikke liker operasjoner og heller ikke liker tverrfaglig samarbeide, så er ikke dette en egnet jobb.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det er store variasjoner i oppgaver og mellom teori og praksis. Å jobbe med noe som er i forskningsfronten er spennende. Det er tilfredsstillende å bidra til å hjelpe pasienter i en livskrise og mange kan kureres. Jeg blir godt kjent med de jeg følger fra diagnosen stilles til kontroll ti år fram i tid.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det er høyt arbeidspress og lange dager.

img_1814.jpg

Ellen Schlichting
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Viktige egenskaper er å være empatisk og å kunne tåle høyt arbeidspress. Å være kirurg innebærer et samarbeid med andre spesialister og det må du sette pris på. Det er også et yrke med mange kirurgiske instrumenter og du bør være litt teknisk interessert. Å like å jobbe med hendene, kommer godt med. Du må like å lese og være oppdatert på alt om sykdommer og operasjonsmetoder innen bryst, skjoldbruskkjertel og biskjoldbruskkjertel.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er behov på sykehus, institusjoner, helsedepartementet, helsedirektoratet, med tilsyn eller pasientskadeerstatning. Andre muligheter er å ta doktorgrad, undervise og forske. Noen jobber i perioder med internasjonale organisasjoner. Du er lege i bunn og kan alltid jobbe som lege selv om du er spesialist.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Grunnlønnen for er nyutdannet er 750 000 kroner i året. Det er som oftest en del tillegg. På noen sykehus er det turnus og da stiger lønnen.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Du får jobb på dagen! Det er stor mangel på bryst- og endokrinkirurger i Norge. Mange sykehus får ikke kvalifiserte søkere.

Tekst: Bente Haraldstad Delmas

    • Kirurgi er et praktisk fag og jeg liker å bruke både hender og hode.
    • Å bli bryst- og endokrinkirurg tar vanligvis seks og et halvt år etter at du har fått autorisasjon som lege.

Yrkesbeskrivelser