Portrettbilde av førsteamanuensis i anvendt økologi Inger Elisabeth Måren. Brun skulderveske på venstre skulder. Brunt hår, brune øyne. Blomstrete, gul bluse.

YrkesintervjuBotaniker favoritt ikon

Som førsteamanuensis i anvendt økologi, er Inger Elisabeth Måren mye ute i naturen og gjør feltarbeid. – Det er også utrolig flott å få jobbe med masse forskjellige folk fra mange forskjellige land, sier hun.

Inger Elisabeth Måren
49 år
Førsteamanuensis i anvendt økologi
Institutt for Biovitenskap ved Universitetet i Bergen

Hvorfor valgte du dette yrket? 

– Jeg er delvis oppvokst på Vestlandet og her er naturen tett på med høye fjell og dype fjorder. Det har hatt en innvirkning, og i tenårene ble jeg ganske miljøbevisst og opptatt av hvordan folk påvirker naturen og miljøet rundt oss, overalt på kloden. Så da var det veldig naturlig å velge biologi på videregående. Da jeg var ferdig der, fortsatte jeg med biologi på universitetet og til slutt endte jeg opp med fokus planteøkologi.

arbeidsbilde_botaniker_ingerelisabethmaren_fotoprivat.jpg

Førsteamanuensis i anvendt økologi, Inger Elisabeth Måren, sitter på huk og fotograferer med et svart, stort kamera. Det er masse grønne planter og gress rundt henne.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Den varierer veldig mye, og det er det som er så kult med jobben min! Jeg kan være i FN og snakke, eller i Nepal på feltarbeid, holde en forelesning på Universitetet i Bergen, eller en workshop i California.

En typisk dag på jobb i Bergen, innebærer at jeg har noen møter, diskuterer med kollegaer, jobber med noe skriftlig arbeid, snakker med studenter og underviser for studenter. Jeg underviser i miljøforvaltning og bærekraftig utvikling, og der står FN sine bærekraftsmål sentralt. Bærekraftig arealforvaltning er også viktig og handler om hvordan vi bruker arealene på jordkloden på en måte som gjør at kommende generasjoner også kan ha glede av dem. På disse landarealene er det mye planter – nesten overalt.

Selvfølgelig er det jo flest vanlige dager hvor jeg er på kontoret i Bergen, men i løpet av et år har jeg mange reisedøgn og opphold i felt, det vil si ute i naturen.

Da jeg var i Nepal sist, bodde jeg der i et halvt år og gjorde feltarbeid ute i skogen. Der så jeg på hvordan det biologiske mangfoldet er forskjellig i forskjellige typer skoger. Var det like mange eller mange flere arter innenfor nasjonalparkene enn utenfor? I et slikt prosjekt setter jeg opp ruter i skogen og gjør vegetasjonsanalyser hvor jeg registrerer alle plantene innenfor disse rutene og måler alle trærne. I tillegg må du gjøre det mange ganger for å få nok materiale som du kan behandle statistisk og si noe om forskjellene. Slikt feltarbeid og analysearbeid er forskningsdelen i jobben.

Dette er en både praktisk og teoretisk jobb. Du kan gjerne si den er tredelt; jeg både forsker og underviser på universitet, samt at jeg formidler forskningen på en populærvitenskapelig måte.

Det kan gjøres feltarbeid på mange forskjellige steder, men de økologiske prosessene i økosystemene er jo like uansett om jeg er i en skog i Nepal eller Norge. Og planter er planter. I Nepal så jeg blant annet på hvordan trær binder karbon i trevirket (veden) når de vokser. Hvor mye karbon inneholder skogen innenfor nasjonalparken kontra skogen utenfor nasjonalparken? Og hva kan vi si om potensialet treet (eller skogen) har til å lagre karbon i forhold til klimaendringene?

I et bærekraftsperspektiv handler det om bevare biomangfoldet og økosystemtjenestene. Kjernen ved bærekraftig utvikling handler om å ta vare på det vi har til kommende generasjoner. I skolesammenheng har heldigvis bærekraftsbegrepet kommet inn i læreplanen som ett av tre tverrfaglige temaer.

I denne jobben samarbeider jeg med mange forskjellige personer som er eksperter på andre ting. Tverrfaglig samarbeid er nemlig viktig for å løse problemer i den virkelige verden. Intet fagfelt redder verden alene. For eksempel har jeg jobbet med samfunnsvitere og personer som er gode på å intervjue. I Nepal trengte vi å snakke med befolkningen, se hvordan skogen blir brukt og hva de lokale mener om skogen. Er den blitt større eller mindre? Er det krise i skogen? Eller føler folk at den er som den alltid har vært? Får de det de trenger fra den? Jeg kan gå inn og måle trærne og telle artene, men vi trenger også å snakke med menneskene for å finne ut hvordan ressursene i den blir brukt. Da kan jurister, samfunnsvitere, geografer og andre fagfolk være samarbeidspartnere.

En annen del av denne jobben handler om å bygge nettverk, ved for eksempel å dra på konferanser. Du trenger kontakter og partnere som er eksperter på noe litt annet enn det du selv er ekspert på, men som jobber inn mot samme tema og problem. Da er det ofte at du finner disse personene på konferanser innen et tema, for eksempel vegetasjonsøkologi, og begynner å samarbeide. Det er derfor også en del møteaktiviteter på internasjonalt plan.

Jeg jobber også som UNESCO Chair i Bergen med tittelen Bærekraftig Arv og Miljøforvaltning, og jobber opp mot Unesco og FN med bærekraftig utvikling. Nå jobber vi med et UNESCO-program som heter biosfære-programmet, og områdene som er del i dette er ment som modeller for bærekraftig utvikling med 701 områder rundt omkring i hele verden. I Nordhordland har vi fått Norges aller første biosfære-område, og den søknaden var jeg med på å skrive. I disse områdene er det mye forskningsaktivitet og ekstra fokus på bærekraftig utvikling.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket? 

– Det kreves at du har en bachelorgrad i biologi. Etter at jeg fullførte bachelorgraden, tok jeg en mastergrad i kvantitativ økologi, og så fullførte jeg en PhD i vegetasjonsøkologi. Jeg har også grunnfag i sosialantropologi og har studert alle de tverrfaglige kursene universitetet tilbød på den tiden som jeg studerte, slik at jeg har en tverrfaglig bakgrunn – men du må ikke gjøre dette.

Som person må du være målrettet, se de store linjene og kunne tenke langsiktig. Det er selvfølgelig viktig å kunne jobbe selvstendig, men også kunne jobbe sammen med andre mennesker. Du må så klart være god i både engelsk og norsk, muntlig som skriftlig, siden du jobber med forskning, og så må du ha analytiske evner. I tillegg er det viktig å være i stand til å fullføre ting, og være med på hele prosessen fra å få en idé til å utforme prosjektet, gjennomføringen av det, skrive det opp og til slutt formidle det.

Hvem passer ikke dette yrket for? 

– Det passer ikke for folk som må ha en veldig strukturert og forutsigbar hverdag eller trenger at alle dager er like. Du vil heller ikke trives i denne jobben hvis du er veldig glad i byen og ikke liker deg ute i naturen.

Hva liker du best med yrket ditt? 

– Det må være variasjonen i arbeidsoppgaver og arbeidsdager. Feltarbeid er også veldig gøy. Og så er det utrolig flott å kunne få jobbe med masse forskjellige folk fra mange forskjellige land, og ikke minst forskjellige aldersgrupper. Jeg kan være i kontakt med kunnskapsrike professorer på 75 år og unge, entusiastiske studenter, og vi har ansatte på universitetet fra alle verdens land og i alle aldre, og det tror jeg er ganske unikt. Det er et stort pluss å få undervise og jobbe med studenter, som er unge, kreative og positive mennesker, og kilder til mange gode diskusjoner og nye ideer.

Hva liker du minst med yrket ditt? 

– Det går med masse tid til administrativt arbeid. Jeg må administrere forskningen, studentene og undervisningen. Det er massevis av planlegging og organisering i form av endeløse e-poster. Søknadsskriving tar også mye tid og du lykkes bare noen ganger. Du har tidspress å forholde deg til, og det er ikke bestandig like gøy. Og noen ganger synes jeg det kan bli litt vel mange møter.

arbeidsbilde2_botaniker_ingerelisabethmaren_fotoprivat.jpg

Førsteamanuensis i anvendt økologi Inger Elisabeth Måren sitter i et veksthus på Milde og jobber med flere brett med grønne planter.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for? 

– Jeg vil anbefale denne jobben til personer som er engasjert i miljø og klima, er opptatt av en bærekraftig framtid, og som er glade i naturen.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket? 

– Du kan drive med forskning på ulike nivåer. Enten kan du jobbe på universitetet slik jeg gjør, og undervise og forske, eller så er det muligheter for å jobbe i instituttsektoren, som for eksempel Miljødirektoratet, NORCE, NINA, NIBIO og annen oppdragsforskning. Det er mulig å være lærer på videregående eller jobbe med rådgivning. Du kan også jobbe på kommunalt, fylkes- eller statlig plan, innen forvaltning, både innen jord- og skogbruk, og miljø- og naturforvaltning.

Andre muligheter er naturhistorisk museum og botaniske hager. På universitetet utdanner vi mange mennesker, og de aller fleste får seg en jobb. Noen går også inn i administrasjon, og jobber for eksempel som studiekonsulent på biologisk institutt og rådgir studentene i forhold til hvilke fag de trenger.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket? 

– Den største forskjellen er om du jobber offentlig eller privat – du tjener mer hvis du jobber privat enn offentlig. Jeg anslår at hvis du har en PhD, så vil du som botaniker tjene rundt 650.000-700.000 kroner i offentlig sektor. Blir du professor, tjener du enda mer. Med en mastergrad vil lønna ligge rundt 500.000 kroner.

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket? 

– Det er gode muligheter for å så seg jobb ettersom det blir mer og mer fokus på miljøutfordringer. Det er stadig trusler mot biologisk mangfold, og det blir mer og mer konflikter rundt arealer, for eksempel debatten om vindmøller. På jorda har vi begrenset ressurser og må dele på disse, både med dem som lever nå og de som kommer etter oss. Jeg tror at det er gode muligheter til å få mange spennende jobber i yrkesgrupper som vi kanskje ikke vet hva er i dag, og vi trenger jo bestandig folk til å undervise, både i skoleverket og universitetssektoren. Og så vi trenger mer forskning! Det er mange utfordringer i den virkelige verden som må løses i tida framover, og da trenger vi mange hender og hoder.

Tekst:
Ingvild Hegge Eriksen
    • Da jeg var i Nepal sist, bodde jeg der i et halvt år og gjorde feltarbeid ute i skogen. Der så jeg på hvordan det biologiske mangfoldet er forskjellig i forskjellige typer skoger.
    • Det er gode muligheter for å så seg jobb ettersom det blir mer og mer fokus på miljøutfordringer.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser