Portrett av smilende Siri Vetvik Faye-Lund

YrkesintervjuArkivar favoritt ikon

– Kombinasjonen av kreativitet og system passer meg perfekt, sier arkivar Siri Vetvik Faye-Lund.

Siri Vetvik Faye-Lund
45 år
Arkivar og seniorrådgiver
Arkivverket

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg tok først fag innen humaniora på Universitetet i Oslo. Etter det jobbet jeg med kommunikasjon og markedsføring og som webredaktør, før jeg fant ut at jeg ønsket meg en jobb med et annet faglig innhold. 

Jeg kom over arkiv- og bibliotekutdanningen ved det som i dag heter OsloMet, og visste med det samme at dette var fagområdet jeg hadde lett etter. Her fant jeg et fag som appellerte til idealisten i meg, til min kreative side i arkivformidling og til interessen for IKT i fag om digitalarkiv og databaser, for å nevne noe. Jeg har et kreativt og drømmende hode som er fullt av ideer til enhver tid, og synes at kombinasjonen av kreativitet og system passer meg perfekt. Med kreativitet mener jeg at vi må tenke nye løsninger og nye veier i systemene våre. 

arkivar_arkivverket2.jpg

Arkivar Siri Vetvik Faye-Lund har en presentasjon med en kollega. De ser mot hverandre og ler.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– I min jobb går dagene ofte til prosjektmøter i de satsingene jeg er involvert i. Nå jobber jeg helt konkret med en satsing som heter «innebygd arkivering». Målet med denne satsingen er å gi Norge bedre digitale arkiver allerede fra dokumentasjonen blir til, samtidig som vi effektiviserer prosessen og dermed bruker mindre tid og ressurser enn det vi gjør i dag. 

Som arkivar må man vri og vende grundig på arkivfaglige prinsipper, gjeldende lovverk og de digitale arkivsystemene vi har i dag, for å se hva vi kan forbedre, slik at de møter befolkningens behov. Vi må ha evne til å være kreative, frigjøre oss fra det eksisterende og lage noen nye regler. Dette må gjøres uten å ødelegge arkivene. Jevnlig deltar jeg på kreative workshoper der vi sitter sammen i en gruppe på tvers av fagfelt for å finne nye steg inn i fremtiden. 

Ellers bruker jeg en god del tid på å diskutere faglig utvikling med kollegaene mine, gjerne i forbindelse med å lese eller skrive en fagtekst eller en presentasjon til et faglig arrangement. 

Jeg bruker også en del tid på å lede og administrere fagforumet «Forvaltningsforum for arkivsektoren». I dette fagforumet arbeider vi med metoder og verktøy som brukes i digitale arkiver. 

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket? 

– For å være arkivar i en arkivinstitusjon er det hovedsakelig to utdanningsveier å gå. Den ene er å utdanne seg til historiker med noen arkivfag som spesialisering, og den andre veien er gjennom utdanning i dokumentasjonsforvaltning og arkiv ved for eksempel OsloMet. 

Det er et tradisjonelt skille i faget mellom arkivdepot og dokumentasjonsforvaltning. Arkivdepot er der virksomheters arkiver bevares for evigheten når de ikke lenger har en aktiv rolle som dokumentasjon der den ble til. Dette er gjerne historikernes område. Dokumentasjonsforvaltning, eller arkivtjenesten i offentlige virksomheter, som det også kalles, har tidligere vært et yrke uten spesielle krav til utdanning. Dette har endret seg de siste 5–10 årene. Nå kreves det fagkompetanse på området i mye større grad. 

Hvem passer ikke dette yrket for? 

– Jeg tenker at det er lite som hindrer noen fra å være arkivar hvis man synes det virker som et interessant yrke. Jeg tror at jo større mangfoldet blant arkivarer og andre som jobber med arkiv, desto bedre arkiver får vi! Samtidig må man som arkivar bry seg om å bevare dokumentasjonen som viser hvordan landet blir styrt og at rettighetene til innbyggerne blir bevart. Om man synes dette er uinteressant, blir det nok ikke så gøy på jobben. 

Hva liker du best med dette yrket?

– Når det gjelder arkivaryrket generelt, er kombinasjonen av å jobbe med system og kreativitet, IKT og samfunnets historie det jeg liker best. Når det gjelder arbeidshverdagen, må det være det å ha gode diskusjoner med mine kunnskapsrike kollegaer og følelsen av å bidra til noe som er viktig for samfunnet, både i dag og i fremtiden! I tillegg til dette, vil jeg også nevne den tilliten og friheten jeg får fra lederne til å jobbe slik jeg vil med mine oppgaver. 

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Jeg skulle iblant ønske at hele forvaltningen gikk raskere. Det kan være utfordrende å se det konkrete resultatet av det jeg gjør i løpet av en dag eller uke. Jeg må heller tenke ett år tilbake, og da ser jeg hvor langt vi er kommet. Da kan jeg se at de små stegene vi tar hver dag, skaper større resultater over tid og gjør at vi når målene våre. 

arkivar_arkivverket1.jpg

Arkivar Siri Vetvik Faye-Lund i møte med tre kollegaer. Det er fire datamaskiner på møtebordet.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Å jobbe med arkiv passer for de aller, aller fleste vil jeg si. Men det er jo en innendørsjobb og mange av oss sitter mye foran en skjerm eller i møter. Mange arkivarer bruker en god del av tiden sin på å betjene brukere; altså folk som vil ha innsyn i materiale eller som trenger hjelp med arkivsystemene. Det å like å jobbe med mennesker er nyttig i denne delen av yrket, og gode formidlingsevner er en fin egenskap i den sammenhengen. Men det er flere ulike veier å gå og man kan velge litt selv den retningen man ønsker. Mange tror at man må være introvert og veldig opptatt av system, men innen arkiv er det plass og behov for både introverte og ekstroverte personlighetstyper og alt imellom. Noen sitter og jobber dypt inne i et system, mens andre har en mye mer tjenende rolle med mye kontakt med brukere. 

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes mange muligheter med bakgrunn fra arkivfag. Det er gjerne jobber i offentlig forvaltning og med digitalisering i det offentlige, men også biblioteker og museer ansetter arkivarer. I tillegg er den private sektoren som leverer IKT-systemer til det offentlige en bransje der arkivarer ansettes. Da må man gjerne ha en del IKT i utdanningen sin, noe arkiv- og dokumentasjonsforvaltnings-utdanningen gir mulighet til. 

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Min erfaring er at lønnen som arkivar i statlige virksomheter varierer en god del. En startlønn rett etter utdanning ligger vel kanskje et sted rundt 450 – 500.000 kroner, mens sentrale fagpersoner kan ha en lønn opp mot 1 million kroner. Det er litt opp til en selv hvilke oppgaver og faglige retninger en ønsker å gå, og om en for eksempel ønsker å bli leder. 

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det rekrutteres stadig innen arkiv- og dokumentasjonsforvaltning. Digitaliseringen av samfunnet vil gi større grad av automatisering, men det betyr ikke at vi ikke trenger mennesker! Vi trenger fagfolk som forstår faget bak systemene, slik at vi kan holde styr på fremtidens arkiver også. Vi trenger arkivarer som kan den faglige kulturen fra de eldste papirarkivene og frem til de nyeste automatiserte løsningene, uavhengig av den teknologiske utviklingen.

Tekst:
Sigrid Hegge Eriksen
    • For å være arkivar må du bry deg om å ta vare på dokumentasjonen som viser hvordan landet blir styrt og at rettighetene til innbyggerne blir bevart.
    • Innen arkiv er det plass og behov for både introverte og ekstroverte personlighetstyper og alt imellom.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser