Samarbeid er nøkkelen til læreplasser favoritt ikon

Oljenedturen har gitt store utfordringer for flere yrkesfag i Møre og Romsdal. Likevel har man lykkes med å få elevene ut i lære.

Å skaffe nok lærebedrifter er et kontinuerlig arbeid for utdanningsavdelingen i Møre og Romsdal fylkeskommune. De siste to årene har det imidlertid vært veldig tøft å finne nok lærebedrifter innen mekanisk industri og elektro på grunn av nedturen i oljeindustrien.

– Det er mange industribedrifter i fylket, så det er gjerne disse fagene elevene søker seg til fordi det tidligere har gitt trygge og gode jobber, sier seksjonsleder i utdanningsavdelingen Inger Anita Sjømæling.

Søkermassen til industri- og elektrofagene har gått ned, men har ikke stoppet opp selv om det er et vanskelig arbeidsmarked for tiden. Det har ført til at fylkeskommunen har satt inn flere tiltak og kampanjer for å finne flere lærebedrifter.

Opplæringsring

– Vi har jobbet ekstra og mer direkte mot de oljebaserte fagene. Etter revidert nasjonalbudsjett fikk vi ekstra midler for å kunne støtte de bedriftene som var mest utsatt for konjunktursvingninger, sier Sjømæling.

Det har gitt resultater. Når det gjelder industrimekanikerfaget fikk 69 % av alle søkere og 71 % av søkere med ungdomsrett læreplass i 2016. Landsgjennomsnittet var 57 % for alle søkere og 60 % blant søkere med ungdomsrett.

Søre Sunnmøre er den regionen som er mest utsatt for nedgangen i oljeindustrien, men der har flere bedrifter samarbeidet for å ta imot lærlinger.

– Vi har hatt en opplæringsring med bedrifter for én klasse elever, hvor bedriftene har rullert på å ha lærlinger når de har vært uten på sjøen. Grunnet nedgangen i oljeindustrien er det ikke nok jobb til å være ute hele tiden, forklarer hun og legger til:

– Bransjen sier selv at det vil komme oppsving i oljeindustrien igjen en dag, og derfor er det viktig at utdanningen av framtidig arbeidskraft ikke stopper helt opp.  

Viktig med god dialog

For å skaffe nok lærebedrifter til å dekke behovet for læreplasser i Møre og Romsdal, er nettverket mellom skole og bedrift avgjørende.

– Det finnes et nettverk for hvert fag, som har et styre med representanter fra både skolen og bransjen. De samarbeider veldig godt for å gi elever praksisplasser og læreplasser, sier Sjømæling.

Samtidig finnes egne nettverk som næringslivet selv har dannet. Romsdal Forum for Teknologiske Fag er ett av nettverkene, og de henter selv inn lærlinger og praksiselever som er aktuelle.

– Dialog og samarbeid er nøkkelen til å finne læreplasser, sier Inger Anita Sjømæling.

fylkeshusetmore1.jpg

Fylkeshuset i Møre og Romsdal.
Lisens: 
All rights reserved.

For lite etterspørsel

Dette er imidlertid ikke like enkelt når det gjelder de typiske kommunefagene som helsefagene og barne- og ungdomsarbeiderfaget. Kommunene har for dårlig kapasitet til å ta inn alle som ønsker læreplass. 

– Vi har dialog med kommunene og prøver å få inn elevene som vil ut i lære, og det har bedret seg selv om ikke alle får plass. En del elever må derfor få et alternativt opplegg på Vg3 i skolen, mens andre søker seg til Vg3 påbygging, forklarer hun.

Også innen sveisefaget er det vanskelig å holde tritt med trykket av elever som ønsker læreplasser. I 2016 fikk kun 37 % av alle søkere og 34 % av søkere med ungdomsrett læreplass i Møre og Romsdal. Landsgjennomsnittet var 57 % for alle søkere og 55 % blant søkere med ungdomsrett.

– Nedgangen i oljeindustrien har slått ut også for denne yrkesgruppa. Behovet for arbeidskraft dekkes i stor grad av innleid arbeidskraft, samtidig som næringen heller vil ha platearbeidere enn sveisere, forklarer Sjømæling.

Sjømæling forteller at arbeidsmarkedet for platearbeidere er mer fleksibelt og at disse har en lettere vei til fast ansettelse. De sertifiseres deretter gjerne til sveisere ved behov. Likevel søker mange elever seg til sveisefaget, noe som har ført til at Møre og Romsdal har måtte opprettet Vg3 i skolen for sveisefag. 

– I den situasjonen vi er inne i blir det viktig å sette enda mer fokus på karriereveiledning i skolen. Opplæringskontor og bransjene må inn i skolen og veilede elevene til å søke seg mot de fagene som gir mulighet for læreplass, sier hun.

Har ansatt formidlingskoordinatorer

Etter at Møre og Romsdal hadde en kampanjeperiode i fjor, for å skaffe flere lærebedrifter til alle fagene, fikk de 61 nye lærebedrifter. Kampanjene innebar blant annet reklame i sosiale medier og på busser og alle terminaler for fly, buss og ferge. Nå har de gjort flere grep for å lykkes i formidlingen av læreplasser.

– Vi har ansatt fire formidlingskoordinatorer i fire regioner, Søre Sunnmøre, Nordre Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre, i en prøveperiode på to år, sier Inger Anita Sjømæling.

Koordinatorene skal ha kontorer på de største videregående skolene, og skal jobbe for å skaffe flere lærebedrifter for både elever som skal ute i lære og ha praksisplasser som en del av opplæringen i videregående skole.

– Finnlærebedrift.no blir hovedverktøyet deres, og så skal de oppsøke virksomheter de tror kan bli mulige lærebedrifter. Vi har tro på at vi skal få flere lærebedrifter nå, sier Sjømæling.

 

Fra september 2017 er for øvrig Bjørnar Loe ny seksjonsleder for utdanningsavdelingen i Møre og Romsdal. Intervjuet ble gjort med Inger Anita Sjømæling like før hun sluttet i stillingen.