Tips fra karriereveilederen favoritt ikon

Karriereveileder Kjersti Dovland har mange gode råd til deg som skal velge videregående utdanning.

Hvordan kan en karriereveileder hjelpe i valget av videregående utdanning?

– Jeg må gi riktig og god informasjon om valgmuligheter og konsekvenser av valg. Du skal få hjelp til å ta gode valg i forhold til utdanning, jobb og karriere. Som karriereveileder ved Røyken videregående gir jeg informasjon og svarer på spørsmål om blant annet utdanningsprogram, Y-veien, fag- og svennebrev og lignende.

Jeg svarer også på spørsmål på nett og driver både med individuell- og gruppeveiledning. Ingen spørsmål er dumme, for det videregående løpet kan virke litt komplisert. Dersom du er bekymret for fremtiden, kan en karriereveileder hjelpe deg med å bryte utfordringene ned og finne en løsning.

Mange karriereveiledere holder også motivasjonskurs og jobbkurs, arrangerer åpne dager og viser deg hvordan du kan bruke nettsider og søkemotorer for å finne informasjon selv.

Hva bør jeg gjøre hvis jeg ikke vet hva jeg vil jobbe med?

– Sett deg ned med foreldre eller noen du stoler på, og vær ærlig. Foreldre er ofte klokere enn du tror. Still krav til rådgivere og lærere og få dem til å ta inn eksterne personer i utdanningsvalg og andre fag. Bestill gjerne samtale med rådgiver.

Det viktigste du kan gjøre er å lese og holde deg oppdatert. Gå inn på nettsider som vilbli.no og utdanning.no og les yrkesbeskrivelser. Dette kan hjelpe deg med å fjerne yrker fra listen din. Les deg opp på utdanningsprogram, selv om det er kjedelig. Hvis du ønsker å studere på høgskole eller universitet, kan det være lurt å velge studiespesialiserende eller yrkesfag med påbygging. Når du har funnet utdanningsprogram du kan tenke deg å ta, be om å få en timeplan og snakk med elever som går på programmet. Gå på åpne dager der du får omvisning og informasjon på videregående skoler. Ta initiativ og still spørsmål. Sist men ikke minst, lytt til hodet og hjertet.

Hvordan kan jeg unngå å velge feil?

– Kjenn etter hva du har lyst til å gjøre og ikke automatisk velg det vennene dine har valgt. Spør deg selv hva du liker å gjøre og hva du gjorde sist du opplevde at tiden fløy av gårde. Det er interessetester lett tilgjengelig på nett, som kan hjelpe. Spør foreldre og kjente hva du er flink til og be om en individuell time hos rådgiver. Det er lurt å snakke med noen som allerede går på utdanningsprogrammet du har lyst å gå.

Vær aktiv i ditt eget liv og ikke vent på den store aha-opplevelsen. Spør deg selv hva som er det første steget du kan ta for å komme videre.

Hva om jeg har valgt feil og er enten ferdig eller midt i utdanningen?

– Det er helt greit å finne ut at du vil noe annet. Er du i utdanning, så kan du ha rett til omvalg. Hvis du vil slutte eller begynne på nytt, snakk med rådgiver så raskt som mulig. Vær oppmerksom på hvis du slutter før en fastsatt dato om høsten, har du ikke brukt opp skoleåret ditt. Denne fristen kan variere, så sjekk med skolen din når fristen er.

Ikke vær redd for å gå inn på et kontor for å snakke. Det er ditt liv det handler om! Karriereveilederen kan hjelpe deg med å lage en plan. Det er mange flotte mennesker i skolesystemet som vil hjelpe deg. Snakk gjerne med en du føler du har tillit til. I løpet av et skoleår skal du ha minst to samtaler med kontaktlæreren din. Det er en fin mulighet til å snakke om det du har på hjertet.

Hva kan jeg gjøre når jeg synes det er for mye teori?

– Be om hjelp så raskt som mulig! Ta kontakt med kontaktlæreren din og vær ærlig, selv om du synes det er flaut. Kjenn etter og kartlegg hva som skal til for at du lærer best. Skolen har plikt å tilrettelegge opplæringen din for deg.

Mange tror det lite teori i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Det er cirka halvparten teori og halvparten praktiske fag, så vær forberedt på mye jobb. Se på videregående som en ni til fire jobb. Begynn allerede å jobbe aktivt med leksene på ungdomsskolen og jobb jevnt og trutt, da vil ikke overgangen bli så stor. Sett deg mål, også når det butter imot, se for deg at du holder vitnemålet i hånden.

Hvis utdanningsprogrammet ikke tilbys i mitt fylke, og jeg ikke ønsker å flytte, hva kan jeg gjøre da?

– Noen fylker kan kjøpe skoleplass i et annet fylke. Det kalles gjesteelevgaranti. Gå til rådgiver og hør hvordan dette gjøres i ditt fylke. Av og til må du flytte hvis det er det som skal til. Snakk med familie og venner, og kjenn etter om du er klar for å flytte for deg selv. Sjekk om det er flere du kan flytte sammen med i fylket og sørg for at du har et nettverk der.

Hva bør jeg gjøre hvis jeg ønsker en kort utdanning og tjene mest mulig raskest mulig?

– Det er avhengig av jobben du ønsker, men fagbrev kan være nyttig. Lag en liste over måter du kan tjene penger på og kjenn etter hva som føles lystbetont og hva du er god på. Snakk med mennesker i yrkene og hør på deres erfaring om utdanning og yrke. Jobb hardt og sett deg mål. Finn deg en mentor som kan gi råd. Vent ikke på at drømmejobben skal dukke opp: Skap den selv. Husk at all jobberfaring er nyttig.

Hvordan kan jeg sikre meg at jeg velger et utdanningsprogram som fører til jobb etterpå?

– Det finnes ingen garanti for jobb, men utdanning er en viktig nøkkel for trygghet, ettersom det ofte er de som mangler utdanning som må gå først når det blir nedskjæringer. Utdanning gir også selvtillit, det er godt å ha papirer på at du kan noe. Så det er lurt å skaffe seg et fagbrev, bachelor- eller mastergrad.

Hva om foreldre og venner anbefaler meg å ta et annet valg enn jeg vil?

– Da spør jeg: er det du som skal bli lykkelig eller mamma og pappa? Til sjuende og sist er det du som har svaret, det er ditt valg. Dette gir deg også god trening i å ta valg. Er det vanskelig, ta foreldrene dine med til en karriereveileder. Jeg pleier å si at karriereveileder er elevens advokat. Vi er her for å hjelpe deg med å ta gode valg for fremtiden din.