Redaktør

Redaktøren kan delegere si myndigheit til andre når det gjeld praktisk utføring av jobben, men kan aldri delegere det endelege ansvaret for innhaldet i mediet. Ansvaret gjeld alt av innhald, også annonsane.

I dei fleste seriøse, journalistiske medium utfører redaktøren oppdraget sitt med utgangspunkt i Redaktørplakaten. Plakaten er ein prinsippavtale mellom Norsk Redaktørforening og Mediebedriftenes Landsforening (altså eigarane), og handlar om redaktørens fridom og ansvar.

Kjernepunktet i plakaten er at redaktøren fritt skal kunne bestemme redaksjonens daglege prioriteringar og val av innhald. Dette prinsippet er også lovfesta i loven "Lov om redaksjonell fridom".

Som redaktør er du bindeleddet mellom utgivaren, representert ved styret i mediebedrifta, og dei redaksjonelle medarbeidarane. Ingen andre enn redaktøren kan instruere redaksjonen. 

Dei fleste redaktørstyrte medium har eit grunnsyn og ein formålsavgjerd som redaktøren er forplikta til. Innanfor denne ramma leiar redaktøren redaksjonen, og har full fridom når det gjeld å forme meiningane til mediet.

Redaktørar kan ha ulike stillingstitlar og ansvarsområde:

• sjefredaktør og ansvarleg redaktør er det same, og vedkomande er øvste sjef og har det endelege ansvaret for det som blir publisert
• underordna redaktørar er for eksempel nyheitsredaktør, sportsredaktør, kulturredaktør, politisk redaktør, administrativ redaktør eller utviklingsredaktør
• forlagsredaktørar vel kva slags bøker forlaga skal gi ut. Dei les mykje manus og rettleiar forfattarane i arbeidet fram mot ein publikasjon og marknadsføringa av boka

Det er også vanleg at nettstader har ein egen ansvarleg redaktør, eller dei kan ha titlar som webredaktør eller nettredaktør.

Ein redaktør bør ha breie samfunnskunnskapar og også kunnskap om administrasjon og økonomi.

Redaktør er ikkje ein beskytta tittel.