Sykepleie - master

Sykepleie forstås som å støtte livsprosesser, lindre plager, forebygge risiko og komplikasjoner og fremme velvære. Kontinuerlig sykepleiefaglig observasjon, oppfølging og behandling av den enkelte gjør dette mulig. Sentrale begrep i utøvelsen er omsorg, ansvar, handlingskompetanse, pasientforløp, kontinuitet, samarbeid og ledelse. Sykepleie er både faglig og etisk og forutsetter et pasient-, pårørende og samfunnsperspektiv.

Master i sykepleie styrker grunnlaget for faglige vurderinger og ivaretakelse av pasient og pårørende i komplekse, akutte situasjoner og langvarige forløp. Studentene kvalifiseres til kritisk analyse, etisk refleksjon og kunnskapsbasert tilnærming i sykepleiefaglig praksis. Kunnskapsbasert sykepleie handler om å ta faglige avgjørelser og handle basert på integrasjon av den beste forskningskunnskapen, kliniske vurderinger og pasientens ønsker og behov.

Faglig ledelse står sentralt i sykepleieutøvelse. Sykepleiere organiserer og leder beredskap og helsetjenester gjennom hele døgnet i sentrale områder og i distriktet.

Du kan velge mellom følgende studieretninger:

• Anestesisykepleie
• Barnesykepleie
• Intensivsykepleie
• Operasjonssykepleie
• Kreftsykepleie
• Sykepleiefaglig fordypning - denne studieretningen har ikke opptak i 2020.

Omfang
Studieprogrammet har et samlet omfang på 120 studiepoeng (ECTS).

• Normert studietid for studieretningene anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssykepleie (ABIO) er 4 semester.
• Studieretning kreftsykepleie kan tas enten som heltidsstudium over 4 semester eller som deltidsstudium over 6 semester.
• Normert studietid for studieretningen sykepleiefaglig fordypning er 6 semester.

Alle studieretningene består av en opplæringsdel på totalt 90 studiepoeng og en masteroppgave på 30 studiepoeng . Masteroppgaven er obligatorisk for alle studieretningene. Opplæringsdelen er bygd opp på følgende måte for de ulike studieretningene:

• ABIO-studieretningene har 90 studiepoeng obligatoriske emner. Av disse utgjør fellesemner totalt 30 studiepoeng .
• Studieretningen i kreftsykepleie har 65 studiepoeng obligatoriske emner. Av disse utgjør fellesemner totalt 20 studiepoeng (ABIOK). Valgemner utgjør totalt 25 studiepoeng .
• Studieretningen i valgfri sykepleiefaglig fordypning har 50 studiepoeng obligatoriske emner og 40 studiepoeng valgfrie emner. Flere emner har felles undervisning med tilsvarende ABIOK-emner.
• For alle ABIOK studieretningene oppfylles rammeplanenes krav til yrkeskvalifikasjon når alle obligatoriske emner i opplæringsdelen er bestått, normalt etter 3 semester.

Studiested
Alle studieretningene er knyttet til studiested Tromsø.

Forelesninger og lærerstyrte seminarer
Forelesninger og lærerstyrte seminarer gis i utvalgte emner og har som mål å oppdatere kunnskap og introdusere nytt stoff. Hensikten er å vise en sammenheng mellom utdanningens emner og innhold, og bidra til utdypning av, eller problematisering av temaer som en forberedelse til studentens læringsprosess. Studentene gis innsikt i aktuell forskning og teoretisk arbeid.

Fellesseminarer
Fellesseminarer benyttes for å belyse og drøfte kliniske erfaringer i forskningskontekst og i felles sykepleiefaglig forum. Studentene tar i gruppe utgangspunkt i erfaringer fra klinisk praksis (en situasjon, en problemstilling, et forløp e.l.) innenfor et oppgitt sykepleiefaglig tema, søker og trekker inn relevant forskning og utarbeider et framlegg til diskusjon i hele student- og lærergruppen. Seminarene skal gi trening i presentasjon og kritisk vurdering av eget og andres faglige arbeid, og kan også inkludere andre tilhørere.

Gruppearbeid
Gruppearbeid benyttes for å videreutvikle relasjonskompetanse, eget faglig ståsted, evne til samarbeid og til å vurdere egen rolle i samhandlingen.

Litteratursøk
Tidlig i studiet får studentene trening på avansert søk og analyse av fag- og forskningslitteratur.

Litteraturseminarer
Gjennom nærlesning og diskusjoner av tekster i grupper utvikler studentene grep om sentrale tekster i faget og kritisk innsikt i teori og metodologi.

Ferdighetstrening
Ferdighetstrening har en sentral plass i første og andre semester. Læringsformen er praktiske øvelser med modeller og øvrig medisinsk utstyr/ materiell. Her får studenten oppøve praktiske ferdigheter, håndlag samt bli kjent med nye medikamenter, nye prosedyrer og nytt medisinsk teknisk utstyr.

Fullskalasimulering med avanserte pasientsimulatorer
Fullskalasimulering med avanserte pasientsimulatorer er teamtrening i et simulert miljø med fokus på læringsmål, hvor samhandling og kommunikasjon står sentralt. Dette er trening som teamet får best utbytte av når de har det teoretisk grunnlaget og de praktiske ferdighetene innøvd. Simulering er en imitasjon, for på en så virkelighetsnær måte som mulig, å reflektere en tilstand eller prosess. Å simulere betyr å late som, og i denne sammenheng, gjennom å skape en erfaring i et kontrollerbart miljø. Læresituasjoner tilrettelegges slik at studentene skal få erfaring i observasjon, analyse og vurdering og sin egen mestring i gitte situasjoner. Identifisere problemstillinger og vurdere handling i kritiske situasjoner uten å sette pasienters liv og helse i fare står som et hovedmål. Eksempler på fullskalasimulering kan være hjertestanssituasjoner, mottak av multitraumatiserte pasienter, mottak av premature barn eller pasienter med allergisk sjokk og akutte luftveisproblemer.

Skriftlige arbeider og caseoppgaver
Utdanningen vektlegger ulike former for skriftlige arbeider for å medvirke til refleksjon, bevisstgjøring og læring. Skriftlige arbeider utfordrer studenten til å sette ord på og bevisstgjøre egne kunnskaper og erfaringer, noe som fremmer faglig og personlig utvikling, og er også trening i akademisk skriftliggjøring.

Caseoppgaver benyttes både i undervisning og som eksamensoppgave. Fellestrekk for caseoppgaver er at de krever analyse og vurdering av spesifikke situasjoner fra praksisfeltet. Teori benyttes sammen med praksiserfaringer for å forstå situasjoner og drøfte mulige løsninger på casen.

Informasjon og kommunikasjonsteknologi (IKT)
IKT skal fremme læring og gi studentene nye muligheter til å møte faglige utfordringer i sin hverdag. Ulike former for IKT, som e-læring og nettstøttet undervisning, vil benyttes og inngå som en av flere tilnærmingsmåter i studentenes læringsprosess.

Selvstudium
Det forventes at studenten arbeider selvstendig med relevant litteratur og lærestoff i forhold til faglig innhold og krav til læringsutbyttene, også det som ikke gjennomgås i undervisning. Det kan også være nødvendig med egentrening i praktiske ferdigheter for å oppnå læringsutbyttene.

Desentralisert struktur med studentaktiv læring og IKT-støtte
Gjelder for fagfordypningene i infeksjonssykepleie og distriktsykepleie:

Ved oppstart blir det etablert basisgrupper på minimum 4-5 studenter. Gruppeinndelingen kan gå ut fra geografiske hensyn eller faglige interesser. Hver basisgruppe får en lærerkontakt. I studieløpet blir det vekslet mellom samlinger ved de aktuelle campus og IKT-støttet arbeid i basisgruppene. Ved studiestart blir det gitt kurs i e-læring. Disse arbeidsformene fremmer kompetanse i skriftliggjøring av kunnskap. Strukturen er lagt til rette for samarbeid med andre sykepleiefaglige miljø om gjennomføring av seminar og forelesinger.

Forventet arbeidsomfang
ABIO-studieretningene er fulltidsstudier. For å oppnå læringsutbyttene må studentene forvente å arbeide omlag 40 timer pr. uke, inkludert undervisning, praksis og selvstudium. Studieretningene i kreftsykepleie og sykepleiefaglig fordypning er deltidsstudier. Studentene må forvente å arbeide omlag 26 timer pr. uke. Studieretningen kreftsykepleie tilbys også som fulltidsstudium ut fra en studieportefølje med valgemner fra og med høsten 2020. Forventet arbeidsomfang er omlag 40 timer pr. uke.

Krav til studiedeltakelse
All timeplanfestet gruppearbeid og seminarer, ferdighetstrening og simulering er obligatorisk. Fravær på inntil 10 prosent kan godkjennes. Studenter som har hatt fravær, må selv ta ansvar for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i samsvar med læringsutbyttebeskrivelsene. Faglærer vil i hvert enkelt tilfelle vurdere studentens fravær i relasjon til dette. Studenten plikter å melde alt fravær til utdanningen snarest mulig og helst før fraværet tar til. Studentene skal selv ved signatur dokumentere tilstedeværelse i ferdighetstrening og simulering. Det stilles krav til tilstedeværelse for å få starte i praksis og for å ta eksamen.

Eksamen og vurdering
Vurdering underveis i studiet skal sikre at studentene er i en aktiv læringsprosess. Sluttvurdering (eksamen) dokumenterer i hvilken grad studenten har nådd studiets læringsmål. Noen emner har krav til deltakelse på undervisning eller arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Hvert emne avsluttes med eksamen. Alle obligatoriske emner må være bestått før masteroppgaven kan leveres.

Ved vurdering av muntlige og skriftlige eksamener benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Utfyllende informasjon om vurderingsformen finnes i hver enkelt emnebeskrivelse.

Masteroppgaven
Masteroppgaven er lagt til 4. semester i fulltidsstudiene og til 5. og 6. semester i deltidsstudiene og er på 30 studiepoeng (emne SYP-3902). Studentene skal gjennomføre et selvstendig skriftlig arbeid i form av et prosjekt i eget praksisfelt under veiledning. Masteroppgaven kan skrives individuelt eller i gruppe på to. Det blir arrangert obligatoriske masteroppgaveseminarer og studentene får individuell veiledning. Besvarelsen vurderes ut fra karakterskalaen A-F. Oppgaven kan skrives som monografi eller i artikkelform.

Søkere må dokumentere:

• Generell studiekompetanse
• Bachelorgrad eller tilsvarende i sykepleie.
• 2 års praksis som autorisert sykepleier i 100% stilling, eller tilsvarende lengre tid i gradert stilling.

Søkeren må laste opp dokumentasjon på all relevant yrkespraksis som autorisert sykepleier. Godkjent yrkespraksis utover opptakskravet gir tilleggs poeng i rangeringen av kvalifiserte søkere.

Rangering:

Kvalifiserte søkere rangeres etter konkurransepoeng med én desimal. Ved poenglikhet prioriteres det underrepresenterte kjønn, deretter benyttes loddtrekning. Konkurransepoeng består av vektet gjennomsnittskarakter pluss 0,2 poeng pr. år relevant praksis som autorisert sykepleier. Poengene tildeles pr. gjennomførte år ut over opptakskravet, for maksimalt 5 år

Med bachelorgrad eller tilsvarende menes:
a) 3-årig grunnutdanning i sykepleie av minimum 180 studiepoengs / 60 vekttalls omfang, eller
b) 3-årig grunnutdanning i sykepleie av minimum 90 studiepoengs / 30 vekttalls omfang, i kombinasjon med 90 studiepoeng / 30 vekttall relevant etter-/videreutdanning avlagt på universitets- eller høyskolenivå

Opptak til studieprogrammet reguleres for øvrig av forskrift om opptak til studier ved UiT §§ 12 og 16 som gjelder opptak og rangering av søkere.

Politiattest
Ved følgende studieretninger kreves politiattest

• Anestesisykepleie
• Barnesykepleie
• Intensivsykepleie
• Operasjonssykepleie
• Kreftsykepleie

Kandidatens læringsutbytte
Etter bestått Master i sykepleie skal kandidatene ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

• Har inngående kunnskap om grunnleggende sykepleie og avansert kunnskap om sykepleie i eget spesialfelt.
• Har kritisk innsikt i den historiske og samfunnsmessige utviklingen av sykepleien og kan begrunne sykepleiens teori- og verdigrunnlag.
• Har inngående kunnskap om vitenskapsfilosofi, vitenskapelige metoder og forskningsetikk og kan vurdere og drøfte metodologiske tilnærminger til sykepleiefaglige spørsmål.

Ferdigheter

• Innhenter, bruker og drøfter forskningslitteratur selvstendig og kritisk, og kombinerer kunnskapskilder i veiledning, undervisning og sykepleieutøvelse.
• Anvender fagkunnskap og ferdigheter til å utøve avansert sykepleie til pasient og ivareta pårørende i et pasientsentrert etisk perspektiv.
• Argumenterer for og tar sykepleiefaglige avgjørelser basert på systematisk innhentet. forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens egne ønsker og behov i den gitte situasjon.
• Tilrettelegger for helsefremmende omgivelser og fremmer følelse av velvære, håp og livsmot hos pasienten og dens pårørende.
• Sikrer sykepleiefaglig kontinuitet i pasientforløp, både muntlig, skriftlig og praktisk.
• Formulerer og videreutvikler sykepleiefaglige problemstillinger for utvikling av ny kunnskap og innovasjon.
• Gjennomfører et avgrenset fagutviklings- eller forskningsprosjekt under veiledning og i tråd med forskningsetiske retningslinjer.

Generell kompetanse

• Vurderer og argumenterer for sykepleie ut fra et pasientperspektiv, og begrunner en gjennomgående etisk forståelse i faget.
• Utøver ansvarlig og omsorgsfull sykepleie i samhandling med pasient- og pårørende gjennom komplekse, krevende eller kritiske forløp og i uventede og uavklarte situasjoner.
• Tar ansvar for koordinering av sykepleien i samarbeid med det helsefaglige team både til den enkelte pasient og på systemnivå.
• Arbeider målrettet for å styrke kvalitetssikrede, smidige og sammenhengende pasientforløp, økt pasientsikkerhet og helsehjelp på riktig nivå.
• Initierer og gjennomfører selvstendige, avgrensede utviklingsprosjekter innenfor fagfeltet.
• Har spesiell/inngående kunnskap om ulykkes- og sykdomsforekomster og behandlingskjeden i nær- arktiske områder.

Mastergradstudiet kvalifiserer sykepleiere til avansert klinisk yrkesutøvelse, undervisning, sykepleiefaglig ledelse og fagutvikling. Gjennomført mastergrad gir grunnlag for å søke på videre studier på doktorgradsnivå.