Forelesninger og lærerstyrte seminarer
Forelesninger og lærerstyrte seminarer gis i utvalgte emner og har som mål å oppdatere kunnskap og introdusere nytt stoff. Hensikten er å vise en sammenheng mellom utdanningens emner og innhold, og bidra til utdypning av, eller problematisering av temaer som en forberedelse til studentens læringsprosess. Studentene gis innsikt i aktuell forskning og teoretisk arbeid.

Fellesseminarer
Fellesseminarer benyttes for å belyse og drøfte kliniske erfaringer i forskningskontekst og i felles sykepleiefaglig forum. Studentene tar i gruppe utgangspunkt i erfaringer fra klinisk praksis (en situasjon, en problemstilling, et forløp e.l.) innenfor et oppgitt sykepleiefaglig tema, søker og trekker inn relevant forskning og utarbeider et framlegg til diskusjon i hele student- og lærergruppen. Seminarene skal gi trening i presentasjon og kritisk vurdering av eget og andres faglige arbeid, og kan også inkludere andre tilhørere.

Gruppearbeid
Gruppearbeid benyttes for å videreutvikle relasjonskompetanse, eget faglig ståsted, evne til samarbeid og til å vurdere egen rolle i samhandlingen.

Litteratursøk
Tidlig i studiet får studentene trening på avansert søk og analyse av fag- og forskningslitteratur.

Litteraturseminarer
Gjennom nærlesning og diskusjoner av tekster i grupper utvikler studentene grep om sentrale tekster i faget og kritisk innsikt i teori og metodologi.

Ferdighetstrening
Ferdighetstrening har en sentral plass i første og andre semester. Læringsformen er praktiske øvelser med modeller og øvrig medisinsk utstyr/ materiell. Her får studenten oppøve praktiske ferdigheter, håndlag samt bli kjent med nye medikamenter, nye prosedyrer og nytt medisinsk teknisk utstyr.

Fullskalasimulering med avanserte pasientsimulatorer
Fullskalasimulering med avanserte pasientsimulatorer er teamtrening i et simulert miljø med fokus på læringsmål, hvor samhandling og kommunikasjon står sentralt. Dette er trening som teamet får best utbytte av når de har det teoretisk grunnlaget og de praktiske ferdighetene innøvd. Simulering er en imitasjon, for på en så virkelighetsnær måte som mulig, å reflektere en tilstand eller prosess. Å simulere betyr å late som, og i denne sammenheng, gjennom å skape en erfaring i et kontrollerbart miljø. Læresituasjoner tilrettelegges slik at studentene skal få erfaring i observasjon, analyse og vurdering og sin egen mestring i gitte situasjoner. Identifisere problemstillinger og vurdere handling i kritiske situasjoner uten å sette pasienters liv og helse i fare står som et hovedmål. Eksempler på fullskalasimulering kan være hjertestanssituasjoner, mottak av multitraumatiserte pasienter, mottak av premature barn eller pasienter med allergisk sjokk og akutte luftveisproblemer.

Skriftlige arbeider og caseoppgaver
Utdanningen vektlegger ulike former for skriftlige arbeider for å medvirke til refleksjon, bevisstgjøring og læring. Skriftlige arbeider utfordrer studenten til å sette ord på og bevisstgjøre egne kunnskaper og erfaringer, noe som fremmer faglig og personlig utvikling, og er også trening i akademisk skriftliggjøring.

Caseoppgaver benyttes både i undervisning og som eksamensoppgave. Fellestrekk for caseoppgaver er at de krever analyse og vurdering av spesifikke situasjoner fra praksisfeltet. Teori benyttes sammen med praksiserfaringer for å forstå situasjoner og drøfte mulige løsninger på casen.

Informasjon og kommunikasjonsteknologi (IKT)
IKT skal fremme læring og gi studentene nye muligheter til å møte faglige utfordringer i sin hverdag. Ulike former for IKT, som e-læring og nettstøttet undervisning, vil benyttes og inngå som en av flere tilnærmingsmåter i studentenes læringsprosess.
Selvstudium

Det forventes at studenten arbeider selvstendig med relevant litteratur og lærestoff i forhold til faglig innhold og krav til læringsutbyttene, også det som ikke gjennomgås i undervisning. Det kan også være nødvendig med egentrening i praktiske ferdigheter for å oppnå læringsutbyttene.

Desentralisert struktur med studentaktiv læring og IKT-støtte

Gjelder for fagfordypningen i infeksjonssykepleie og distriktsykepleie:

Ved oppstart blir det etablert basisgrupper på minimum 4-5 studenter. Gruppeinndelingen kan gå ut fra geografiske hensyn eller faglige interesser. Hver basisgruppe får en lærerkontakt. I studieløpet blir det vekslet mellom samlinger ved de aktuelle campus og IKT-støttet arbeid i basisgruppene. Ved studiestart blir det gitt kurs i e-læring. Disse arbeidsformene fremmer kompetanse i skriftliggjøring av kunnskap. Strukturen er lagt til rette for samarbeid med andre sykepleiefaglige miljø om gjennomføring av seminar og forelesinger.

Forventet arbeidsomfang
ABIO-studieretningene er fulltidsstudier. For å oppnå læringsutbyttene må studentene forvente å arbeide omlag 40 timer pr. uke, inkludert undervisning, praksis og selvstudium. Studieretningene i kreftsykepleie og sykepleiefaglig fordypning er deltidsstudier. Studentene må forvente å arbeide omlag 26 timer pr. uke.

Krav til studiedeltakelse
All timeplanfestet gruppearbeid og seminarer, ferdighetstrening og simulering er obligatorisk. Fravær på inntil 10 prosent kan godkjennes. Studenter som har hatt fravær, må selv ta ansvar for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i samsvar med læringsutbyttebeskrivelsene. Faglærer vil i hvert enkelt tilfelle vurdere studentens fravær i relasjon til dette. Studenten plikter å melde alt fravær til utdanningen snarest mulig og helst før fraværet tar til. Studentene skal selv ved signatur dokumentere tilstedeværelse i ferdighetstrening og simulering. Det stilles krav til tilstedeværelse for å få starte i praksis og for å ta eksamen.

Eksamen og vurdering
Vurdering underveis i studiet skal sikre at studentene er i en aktiv læringsprosess. Sluttvurdering (eksamen) dokumenterer i hvilken grad studenten har nådd studiets læringsmål. Noen emner har krav til deltakelse på undervisning eller arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Hvert emne avsluttes med eksamen. Alle obligatoriske emner må være bestått før masteroppgaven kan leveres.

Ved vurdering av muntlige og skriftlige eksamener benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Utfyllende informasjon om vurderingsformen finnes i hver enkelt emnebeskrivelse.

Masteroppgaven
Masteroppgaven er lagt til 4.semester i fulltidsstudiene og til 5. og 6. semester i deltidsstudiene og er på 30 studiepoeng (SYP-3902). Studentene skal gjennomføre et selvstendig skriftlig arbeid i form av et prosjekt i eget praksisfelt under veiledning. Masteroppgaven kan skrives individuelt eller i gruppe på to. Det blir arrangert obligatoriske masteroppgaveseminarer og studentene får individuell veiledning. Besvarelsen vurderes ut fra karakterskalaen A-F. Oppgaven kan skrives som monografi eller i artikkelform.