× Denne sida er ikkje tilgjengeleg på målforma du har valt.
Astronaut Andreas Mogensen

YrkesintervjuAstronaut favoritt ikon

Andreas Mogensen har, som en av svært få mennesker på jorda, lagt ut på en utrolig krevende reise som en dag skal ta ham ut i verdensrommet.

Andreas Mogensen (Danmark)
36 år
Astronaut
The European Astronaut Centre (EAC), European Space Agency (ESA), Köln, Tyskland
Vær oppmerksom på at dette intervjuet er over to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter at intervjuet ble gjennomført.

Hvorfor valgte du dette yrket?

- Så lenge jeg kan huske, har jeg alltid hatt lyst til å bli astronaut. Barn drømmer ofte om å bli politimann, brannmann, pilot eller astronaut. Da jeg ble litt eldre skjønte jeg hvor utrolig vanskelig det er å bli astronaut og at du må være veldig heldig. Selv om jeg hele tiden holdt fast ved drømmen, jobbet jeg mot andre mål samtidig - jeg måtte ha en back-up-plan. Dersom jeg ikke lyktes med å bli astronaut, så ville jeg i alle fall jobbe innen romfart og romforskning. Den beste måten å gjøre det på var å bli romfartsingeniør. Jeg tok derfor en ingeniørutdanning og deretter en doktorgrad innenfor romfart. Deretter fikk jeg jobb som ingeniør, noe jeg tenkte ville gi meg gode sjanser hvis jeg en dag skulle søke på en jobb som astronaut. I 2008, etter at jeg var ferdig med doktorgraden og hadde fått et par års arbeidserfaring, klaffet det slik at ESA søkte etter nye astronautkandidater. Da søkte jeg.

Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?

- Som astronaut er selvfølgelig hovedoppgaven å fly og arbeide i rommet. Men det skjer jo imidlertid sjelden. I løpet av en karriere på 20 år, kan du være heldig å dra på romferd to eller tre ganger. Derfor har vi veldig mange andre arbeidsoppgaver her nede på jorda.

Hovedsakelig driver vi med trening der vi forbereder oss på å reise ut i rommet. Det er jo ikke som i andre yrker, for eksempel som for piloter, der du kan lære å fly en flymaskin sammen med en instruktør. Vi har ikke den muligheten. Første gang vi reiser ut i rommet, skal vi være 100 prosent klar. Derfor bruker vi mye tid på å trene og arbeide i simulator, hvor vi blant annet lærer å styre romskipet.

 Som astronaut er du en del av et lag som hjelper hverandre med forberedelser til romferd. Jeg er en del av en gruppe på 6 astronauter som startet treningen i 2009. Det tar omtrent 4 år før man er klar til sin første romferd. Italienske Luca Parmitano er den første fra vår gruppe som skal reise opp til romstasjonen, han drar 28. mai 2013.  Resten av oss vil komme opp i løpet av de kommende årene. Min første romferd blir en gang mellom 2015 og 2020. Når Luca skal reise opp, jobber vi andre for å hjelpe ham. Vi er blant annet i kontrollsenteret hvor vi skal ha direkte kommunikasjon med Luca når han er ombord på romstasjonen. 

Hvilken utdanning og/eller kvalifikasjoner er nødvendig for å bli astronaut?

- Det er hovedsakelig fire utdanninger du kan ta for å bli astronaut. Du kan bli ingeniør, slik som jeg. Du kan også bli naturvitenskapelig forsker innenfor fysikk, kjemi, biologi eller andre naturvitenskapelige retninger. Det er også mange astronauter som er utdannet leger, fordi det er behov for mennesker med kunnskap om medisin og fysiologi ombord på en romstasjon. Den siste muligheten er å bli pilot. En del astronauter er piloter, hovedsakelig med utdanning fra luftforsvaret.

- Opptakskravene for å bli astronaut er utrolig strenge. Da jeg ble tatt opp i 2009, søkte mer enn 8.500 mennesker, mens ESA bare valgte ut seks personer. Opptaksprosessen varte i et helt år. Det er veldig strenge medisinske krav, det må ikke feile deg noe, du skal være i god fysisk form og ved god helse. I tillegg er det mange mentale og psykologiske krav. Det er dessuten stort fokus på dine samarbeidsevner og hvordan du arbeider under press sammen med dine lagkamerater. Du gjennomgår mange mentale tester som ser på dine evner til å ”multitaske”, dine konsentrasjonsevner, din forståelse for fysikk og matematikk. Du må altså ha en veldig bred vifte av egenskaper, fra psykologi og intelligens til fysikk og helse.

Hva er det beste med yrket ditt?

- Det er de spennende arbeidsoppgavene vi har. Som astronaut arbeider du på kanten mellom det kjente og det ukjente. Det handler jo i bunn og grunn om at vi utforsker våre omgivelser i rommet. Vi drar dit mennesker ikke har vært, for å finne ut hvordan vår verden og vårt univers faktisk fungerer. Vi arbeider med utrolig spennende spørsmål: kan mennesker bo i rommet? Finnes det liv andre steder i rommet? Det er et spennende område å få jobbe med rent forskningsmessig.

Som astronaut liker jeg veldig godt kombinasjonen av fysiske anstrengelser – det at du må være i god form fordi arbeidet er fysisk krevende, samtidig som vi skal løse interessante forskningsoppgaver.  Kombinasjonen av forskning og fysiske anstrengelser syns jeg er veldig spennende. Det kan minne litt om de gamle oppdagelsesreisende som dro ut for å oppdage helt nye steder. Å reise utover i rommet å se tilbake på jordkloden må være helt fantastisk! Det må være den ultimate reiseopplevelse.

Hva misliker du mest med yrket ditt?

- Det kan være hardt å være astronaut. For eksempel er du lenge borte hjemmefra. Ikke bare når du er på romstasjonen, der du kan være i opptil 6 måneder av gangen, men også under hele utdanningen og opptreningen. Vi reiser veldig mye, særlig til Russland, USA, Canada og Japan. Vi er hjemmefra 50 prosent av tiden. Det er selvfølgelig vanskelig hvis du er gift og har familie. Du har ikke så mye stabilitet i hverdagen. Akkurat det kan av og til gjøre det litt tøft å være astronaut.

Blir du noen ganger engstelig eller redd?

- Som astronaut har du utrolig stor tillit til de som jobber rundt deg, til ingeniørene som alle sammen er utrolig profesjonelle. Selvfølgelig kan det skje uhell, men det er litt som når du setter seg i et fly; du må ha tillit til at alt kommer til å fungere. Sikkerhet er også en av grunnene til at vi trener så mye. Skulle det skje et uhell, er det opp til astronautene å jobbe seg gjennom uhellet og ivareta sin egen sikkerhet.

Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?

- Det er mange oppgaver her på jorda som skal løses i forbindelse med en romferd. Kommer du til et punkt der du ikke lenger ønsker å jobbe som astronaut, kan du for eksempel jobbe ved ESA eller NASA som support-ingeniør. Under en romferd er det fokus på astronauten som befinner seg i rommet. Men for å gjøre en romferd mulig er det tusenvis, for ikke å si titusenvis, av støttepersonell som jobber nede på jorda. Det skal veldig mange mennesker til for å at en romferd skal lykkes.

Som astronaut kan du jobbe til du er i midten eller slutten av 50-årene. Før i tiden valgte de unge astronauter fordi de tenkte at de var best skikket fysisk sett. I dag vet vi at det faktisk ikke er så tøft rent fysisk, men snarere mer tøft psykisk. Å tilbringe 6 måneder om bord på en romstasjon der det er trangt om plassen og du er omgitt av mange stressfaktorer kan være en belastning. Derfor har de funnet ut at det er bedre å sende opp astronauter som er litt eldre og mer stabil psykisk. I dag er det derfor mange astronauter som drar ut i rommet først i slutten av 40-årene eller begynnelsen av 50-årene. 

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

- Når du er ansatt hos ESA som astronaut, får du den samme lønnen som alle andre ESA-ansatte med lignende utdanning. Lønnen er fastsatt av de europeiske medlemslandene. På den måten er ikke astronauter annerledes enn ingeniører. Men du får en bonus for å fly i rommet. Lønnen er bra, men det er ikke på grunn av lønna du gjør dette. Du gjør det fordi du vil ut i verdensrommet, ganske enkelt.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

- Sjansen i Europa er utrolig liten. Hos ESA har det vært tre opptaksrunder siden 1978. I gjennomsnitt er det opptak hvert femtende år. Dersom du er 15 år i dag, er det en mulighet for å bli tatt opp når du er rundt 30 år. Nå finnes det riktignok andre måter å bli astronaut på utenom ESAs astronautkorps. Det skjer utrolig store endringer akkurat nå i romfarten.

Det er flere private firmaer, blant annet i USA, som innen de neste fem årene vil begynne å sende private astronauter i rommet. Det betyr at du i fremtiden kan bli astronaut ansatt i et privat firma. Det finnes også firmaer som jobber for å kunne sende turister ut i rommet, de har også behov for private astronauter. Selv om dette kanskje øker sjansene for å bli astronaut i framtiden, vil det fremdeles være veldig vanskelig fordi det er så hard kamp om jobbene. Det er svært mange mennesker som ønsker å bli astronaut, så det gjelder å ha de beste kvalifikasjoner.  

Tekst: Susan Johnsen

    • Vi drar dit mennesker ikke har vært for å finne ut hvordan vår verden og vårt univers faktisk fungerer.
    • I løpet av en karriere på 20 år, kan du være heldig å dra på romferd to eller tre ganger.
    • Å reise utover i rommet å se tilbake på jordkloden må være helt fantastisk! Det må være den ultimate reiseopplevelse.

Yrkesbeskrivelser