× Denne sida er ikkje tilgjengeleg på målforma du har valt.
portrettbilde av jente med langt hår og rød kjole

YrkesintervjuStatistiker favoritt ikon

Statistikeren Solveig Engebretsen er en av de usynlige heltene som arbeider med å bremse koronaepidemien. – Som forsker innenfor statistikk har du en anvendelig kompetanse mange ønsker, sier hun.

Solveig Engebretsen
28 år
Statistiker
Forsker ved Norsk Regnesentral, samarbeider med Folkehelseinstituttet

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Statistikk er en stor gren innenfor matematikkfaget. Jeg ville jobbe med statistikk innen medisin, og tok en doktorgrad i biostatistikk ved Det medisinske fakultet ved UiO. De som har lyst på doktorgrad er kanskje de som likte å skrive mastergrad, som likte å drive med forskning. Det fine med statistikk og matematikk er at det kan brukes til så mye, mener Solveig.

Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?

– Jeg jobber med mange ulike prosjekter parallelt. Vi driver med oppdragsforskning, som betyr at vi forsker i samarbeid med offentlige og private aktører. Vi bruker blant annet matematiske modeller og statistisk dataanalyse for å beregne og analysere data for å løse ulike typer problemstillinger. Kompetansen min kan brukes veldig bredt. Jeg har for eksempel jobbet med lakselus og rensefisk, med å spore overoppheting i skipsmotorer og med folks pantevaner. Og nå altså med virusspredning i befolkningen.

Statistikeren Solveig er forsker og sitter vanligvis på tomannskontor på Norsk Regnesentral på Gaustad i Oslo. Under koronakrisen samarbeider de med Folkehelseinstituttet, som hun skrev doktorgraden sin i samarbeid med.

– Jeg og kollegene mine har laget en geografisk, matematisk modell som kan estimere smittespredning av koronaviruset helt ned på kommunenivå. Det var akkurat dette jeg skrev doktorgrad om, så nå har jeg blitt kalt tilbake til Folkehelseinstituttet slik at jeg kan bidra med min ekspertise. Hun jobber i et modelleringsteam på FHI, og samarbeider med forskere ved Universitetet i Oslo og med dataanalytikere i Telenor om å bruke mobildata til å spore nordmenns reiser. – På den måten kan vi hjelpe til med å forberede kommunene på hva som vil skje videre, og hva slags beredskap de bør ha.

Hvilken utdanning og kvalifikasjon er nødvendig for å bli forsker?

– For å jobbe som forsker må du ha en mastergrad (fem år med høyere utdanning), og ofte en doktorgrad (tre eller fire år til etter master). Ved Norsk Regnesentral jobber det 75 forskere. 55 av dem har en doktorgrad, og 20 har en mastergrad eller tilsvarende.

For å bli statistiker kan det være lurt å ta en master- eller bachelorgrad i statistikk. Mitt masterprogram het Modellering og dataanalyse. Hadde jeg vært student i dag, ville jeg gått på programmene som heter Stokastisk modellering, statistikk og risikoanalyse eller Data science.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Dem som ikke er glade i tall og dataanalyse. Men sånne folk finnes vel ikke!

Hva slags type folk vil du anbefale jobben for?

– Folk som liker å jobbe med både teoretiske og anvendte problemstillinger. Statistikk er et felt som utvikler seg fort, og egner seg derfor godt for folk som liker å lære nye ting.

Hva er det beste med yrket ditt?

– Det beste med denne jobben er at jeg får utvikle meg faglig og lære nye ting hele tiden.

Hva misliker du mest med yrket ditt?

Jeg vet ikke helt hva det skal være. Jeg har rett og slett ikke noe godt svar. Men som forsker må du forvente å ofte sitte fast og møte veggen før du kommer videre.

Hvilke andre arbeidsområder og muligheter finnes innenfor ditt yrke?

– Som statistiker er du attraktiv i veldig mange bransjer: du trengs overalt for å gjøre dataanalyser, for at virksomheter skal kunne utnytte dataene sine godt. Av de jeg studerte med jobber det for eksempel noen i SSB, Telia, If, Bane NOR, DNB, Sporveien, Folkehelseinstituttet, Forsvarets forskningsinstitutt, i tillegg til at det er en del som har fortsatt med doktorgrad og som jobber på universitetene eller på ulike forskningsinstitutt. Maskinlæring er egentlig også statistikk, så alle de som driver og bygger seg opp innen kunstig intelligens og maskinlæring vil ha god bruk for deg.

Hva kan du forvente av lønn i dette yrket?

– Som forsker er det sikkert litt ulik lønn avhengig av om du jobber offentlig eller privat. Og så er det stor forskjell på om du er en fersk og nyutdannet forsker eller om du er forskningssjef eller forskningsleder, fra 570 000–800 000. I snitt tjener en statistiker 620 000 kr i året før skatt.

Hvordan anser du sjansen for å få jobb innen dette yrket?

– Som statistiker er du veldig attraktiv i arbeidslivet, og du vil høyst sannsynlig få en relevant jobb med en slik utdanning. Statistikere kan jobbe nesten hvor som helst, se for eksempel på hvor ulike steder de jeg studerte med jobber.

Som forsker avhenger nok jobbmarkedet mer av hva du forsker på. Etter doktorgraden har du en spisskompetanse innenfor et felt, men du vil ikke nødvendigvis få brukt alt det videre. Men med en doktorgrad innenfor statistikk har du en anvendelig kompetanse mange ønsker.

 

Tekst:
Anna Valberg, UiO
    • Statistikk er et felt som utvikler seg fort, og egner seg godt for folk som liker å lære nye ting.
    • Som statistiker er du attraktiv i veldig mange bransjer: du trengs overalt for å gjøre dataanalyser.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser