× Denne sida er ikkje tilgjengeleg på målforma du har valt.
Portrett Vegard Vinje

YrkesintervjuStipendiat favoritt ikon

Vegard Vinje forsker på væskestrømninger i hjernen og bruker programmering for å løse problemstillingene han står overfor. Håpet er at dette bidrar til å finne en behandling mot hjernesykdommer som Alzheimers og Parkinsons.

Vegard Vinje
28 år
Stipendiat
Simula Research Laboratory

Hvorfor valgte du dette yrket? 

– Jeg har studert matematikk og informatikk ved UiO, likte å programmere og ville hjelpe mennesker. Da jeg fikk muligheten til å forske på væskestrømninger i hjernen og bruke programmering til det, ble det å hjelpe mennesker en god bonus.

vegardvinje_redigert-5.jpg

Mann tegner på et whiteboard
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg er mest effektiv om morgenen, så det gjelder å få unna skrivearbeidet så fort som mulig. Utover dagen blir det mer pusling og utforsking av idéer og kodetesting, og litt diskusjoner med andre. Det blir mye tid foran datamaskinen for jeg skrive mye koder, og du må dobbeltsjekke og trippelsjekke at koden gjør det du ønsker den skal.

Arbeidsdagen min har vært mer fleksibel enn hva jeg trodde den kom til å bli. Jeg hadde hørt fra andre at forskning innebar mye alenetid foran en datamaskin, men jeg har vært så heldig at mye av tiden går med på å diskutere fag med kollegaer. 

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket? 

– Først og fremst en interesse for problemstillingen du skal løse. Siden jeg er interessert i de problemstillingene vi ser på, for eksempel hvordan avfall fra hjernen renses bort, synes jeg det er spennende å bruke programmering til å prøve å finne ut av dette. Du må like å programmere, men det er noe alle kan lære seg å like. Du finner ditt nivå.

Hvem passer ikke dette yrket for? 

– Hvis du er veldig utålmodig så er ikke dette yrket det beste. Man må ha litt tålmodighet i arbeidet sitt. Skal du ta en doktorgrad, skal du sitte og jobbe med de samme problemstillingene i tre-fire år. Man møter ofte motgang både med enkelte problemstillinger og også når man skal prøve å publisere arbeidet sitt i vitenskapelige tidsskrifter.

Hva liker du best med yrket ditt? 

– Jeg liker best friheten og fleksibiliteten. Jeg kan komme og gå som jeg vil, man kan for eksempel jobbe mye en uke og lite neste uke. Det er det jeg setter mest pris på, for da kan jeg gå mye på ski ved siden av jobb. Jeg tilbringer gjerne to-tre timer hver dag på ski. I tillegg har jeg stor akademisk frihet. Jeg kan forske på mer eller mindre hva jeg vil.

Hva liker du minst med yrket ditt? 

– I perioder er det jeg liker mest også det jeg liker minst. At det kan være tider hvor man bare sitter der og ikke vet hva man skal gjøre i det hele tatt. Da er litt av oppgaven å finne ut av hva du skal gjøre. Det er en litt kjip del av jobben, og du må være kreativ og selvstendig for å klare det. Det er en viktig egenskap i dette yrket.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for? 

– Hvis du skal trives må du være tålmodig og kreativ.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor dette yrket? 

– Det er mye forskjellig. Jeg har vært på ulike jobbintervjuer og jeg kunne jobbet som ren programmerer i Java, jeg kunne fått jobb på andre utviklingsbedrifter eller i konsulentbransjen. I tillegg kunne jeg jobbet med finansberegninger, bare for å nevne noe. Det er med andre ord veldig mye rart man kan drive med når man kan programmering.   

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket? 

– I akademia (Forskning og universitetssektoren) er det litt lavere enn utenfor. Det tok jeg med i betraktningen da jeg valgte å gå utenfor. Tar du en doktorgrad ligger lønnen mellom 450 000–460 000 kroner. Her jeg jobber er det vel mellom 530 000–550 000 kroner, for en som er ferdig med doktorgrad. Andre steder kan du tjene over 600 000 kroner i året, det er veldig ulikt fra sted til sted.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket? 

– Det er ikke så lett å få en postdokstilling (en forskerstilling for den som er ferdig med doktorgrad) her på Simula, mens doktorgrader innenfor realfag og teknologi er det nok å velge i både her og andre steder. 

Tekst:
Martine Ruud, UiO
    • – For å trives må du være tålmodig og kreativ.
    • – Jeg hadde hørt at forskning innebar mye alenetid foran en datamaskin, men jeg har vært så heldig at mye av tiden går med til å diskutere fag med kolleger.

Yrkesbeskrivelser