× Denne sida er ikkje tilgjengeleg på målforma du har valt.
Mann i hvit frakk viser frem et solcellepanel

YrkesintervjuForsker solcelleteknologi favoritt ikon

Halvard Haug jobber som forsker og er med på å utvikle morgendagens solcelleteknologi.

Halvard Haug
34 år
Forsker og førsteamanuensis II
Institutt for energiteknikk (IFE) og Universitetet i Oslo, Oslo.

Hvorfor valgte du dette yrket? 

– Jeg kunne gått videre til noe annet, men jeg tok en doktorgrad her ved Institutt for energiteknikk (IFE), og her får jeg jobbe med realfag og teknisk spennende ting. Som den fagnerden jeg er, så trives jeg veldig godt med det. Gjennom studiet mitt i materialvitenskap for energi og nanoteknologi ved UiO fikk jeg jobbe med fag og forskning. Dermed visste jeg veldig godt da jeg var ferdig hva forskning gikk ut på. Så da det var en ledig stilling her innenfor solcelleteknologi, så var det et ganske enkelt valg.   

hh_redigert-6.jpg

Mann i hvit frakk omgitt av store maskiner holder fram et lite solcellepanel
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Når jeg kommer på kontoret om morgenen setter jeg meg ned og skriver en liten liste over alt jeg har å gjøre, og tenker litt før jeg skrur på dataen. Det er veldig lett å la seg oppsluke av e-poster, så jeg prøver å prioritere litt. Så er det litt forskjellig derfra. Jeg veileder studenter i jobben min og jobber mye sammen med de andre forskerne. Vi sitter ganske mye på møterommet med noen nye resultater vi kan diskutere, og det er kanskje det morsomste jeg gjør. Jeg er også på laben hvor jeg gjør eksperimenter. En stor del av jobben min er å gjennomføre dataanalyse av eksperimenter eller fra rene teoretiske simuleringer.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket? 

– Det kreves nok litt over gjennomsnittlig interesse for realfag og tekniske ferdigheter, men jeg tror egentlig det er noe de fleste kan lære seg. Jeg tror ikke det er så stor forskjell på meg og andre, når det gjelder å lære seg realfag. Det man holder på med lenge blir man god i, og hvis folk lurer på om de har mulighet til å lære seg realfag så sier jeg at det kan de, om de bare vil. 

Hvem passer ikke dette yrket for? 

– Hvis man ikke i det hele tatt liker å drive med teori eller ikke synes noe særlig om matematikk og naturfag, så tenker jeg at dette ikke er den beste jobben.

Hva liker du best med yrket ditt? 

– Jeg liker veldig godt kombinasjonen av intellektuell utfordring og at det er en helt reell teknologi, i et helt reelt verdensmarked som vi jobber med. Det er ikke bare en teoretisk øvelse, vi føler at vi bidrar litt til direkte verdiskapning.

Hva liker du minst med yrket ditt? 

– Det hadde vært fint å ha et yrke hvor man kan være mer ute og være litt mer aktiv. For meg blir det etter hvert litt mye kontor og møterom, men så har jeg labarbeid og det blir en fin avveksling i arbeidshverdagen. Selvfølgelig hender det at jeg må gjøre noe som er kjedelig, og jeg sitter ikke og koser meg på jobb hele tiden, for det er jo en jobb. Men det gjelder jo alle jobber, og er ikke noe som går utover arbeidsgleden min.

hh_redigert-9.jpg

Mann i hvit frakk ved siden av en lampe som lyser på et solcellepanel
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for? 

– Til de som liker fysikk, kjemi og en praktisk utfordring. Du må også like å se resultater av arbeidet ditt på, når du bruker faget ditt. Og til de som har lyst til å gjøre noe for å forbedre fornybar energiteknologi.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor dette yrket? 

– Vi har en fordel her hvor jeg jobber at vi har såpass tett kontakt med næringslivet. Vi har et stort nettverk og flere arbeidsplasser, og vi jobber nok med temaer som er litt mer relevant for dem som er utenfor forskning og universitetssektoren, så det er nok gode sjanser å få jobb andre steder også.   

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket? 

– Etter at man er ferdig med en doktorgrad så vil lønnen variere ut ifra hvor man jobber og hvor lenge man har jobbet. Som forsker starter man på drøyt 500 000 kroner årlig, og så går det oppover. Jobber man i privat sektor har man høyere lønn enn i offentlig sektor.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er ikke så mange forskerjobber, men det er ikke så dårlig som mange tror. Man får jobb, spørsmålet er om man får en jobb hvor man arbeider med akkurat det samme som man tok utdanningen innen. Men realfag er generelt et ganske sikkert studieløp når det gjelder å få jobb. Jeg tror den kompetansen vi har er ettertraktet andre steder også, det gjelder å være flink til å synliggjøre det. 

Tekst:
Martine Ruud, UiO
    • – I jobben min får jeg jobbe med fag som kjemi og fysikk, og som den fagnerden jeg er så trives jeg veldig godt med det.
    • – Det man holder på med lenge blir man god i, og hvis folk lurer på om de har mulighet til å lære seg realfag så sier jeg at det kan de, om de bare vil.

Yrkesbeskrivelser