× Denne sida er ikkje tilgjengeleg på målforma du har valt.
En smilende mann med skjegg i blå overtrekksdress og hørselsvern.

YrkesintervjuAutomatiker favoritt ikon

– Jeg trodde jeg var verdensmester da jeg gikk ut av fagskolen, men landet fort på jorden da jeg forsto kompleksiteten i å produsere Diplom-Is.

Joakim Haardberg Haug
24 år
Automatiker
Diplom-Is i Oslo

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg er nysgjerrig og hele livet har alt som putrer og tuter vært min greie. I oppveksten gikk det opp for meg at det er mye som skal stemme for at en ting skal fungere. Jeg ble en Petter Smart-type og fant løsninger på det meste. En kompis utdannet seg til automatiker, og for meg virket det som en kul og omfattende jobb. Allerede på ungdomsskolen bestemte jeg meg for å bli automatiker. Et nærmest perfekt valg for meg. Nå jobber jeg på Diplom-Is, men faget er så stort at uansett hva du interesserer deg innenfor teknologi, så er det behov for folk som oss. Jeg pleier å si at vi trengs til alt ifra romfart til å lage is.

img_6591.jpg

Mann inne i en fabrikk ser på et digitalt panel.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber på Diplom-Is i et lag på åtte personer. Vår funksjon er å holde fabrikken gående, og min jobb er å sørge for at funksjonene virker. Vi fikser alt ifra utstyret som blander fløten, til det utstyret som pakker esker.

Normalt sett fikser jeg det som går i stykker i løpet av en dag. Når det er produksjonssvikt på en linje blir jeg kontaktet og må undersøke hva som er galt. Det kan innebære flere timer med feilsøking. I mange tilfeller er det ofte en justeringsfeil eller en sensor har gått i stykker. En maskin består av ufattelig mange komponenter og bevegelige deler, og jeg må finne selve roten til det som ikke fungerer. For å feilsøke må jeg se, høre, røre, se om alt lyser og beveger seg. Jeg analyserer hvordan det fungerer, kontra hvordan det skulle fungert. Det kan se perfekt ut, men hvis ingenting kommer ut i andre enden har jeg en utfordring og jeg må feilsøke på ting jeg ikke kan se; som luft, sensorsignaler og målere. Jeg kan for eksempel ikke se om det går luft gjennom en slange. På nesten alle maskiner er det et panel som gir en feilkode, for å vise området som ikke fungerer optimalt. Når vi lager is kan vi følge med på produksjonen fra en kjeks til den er ferdig med iskrem, syltetøy og sjokolade. Det gjør det lettere å finne ut hvor det får galt. Vi har åtte produksjonslinjer og flere linjer har utskiftbare maskiner ut ifra hvilket produkt vi skal produsere. Krone- is for eksempel, er en fast linje.

Prinsippet for en maskin er som regel relativt greit å forstå. Jeg lærer meg hvilke maskiner og linjer som fungerer på ulike prinsipper.

Jeg jobber både alene og i team. Innimellom kan vi få eller finne på prosjekter som har praktisk funksjon i produksjonen. Når vi ser et forbedringspotensial, får vi utvikle egne prosjekter. Det kan være alt fra å sette opp et rekkverk, til å forbedre en maskin.

Jeg jobber på skift, og på våren og sommeren er det høysesong. Da er vi alltid to på skift. Natt- og helgeskift innføres ved høy etterspørsel eller når vi skal bygge opp lagerbeholdningen vår. Sommeren 2018 gikk vi tom, og da gikk det på høygir 24//7.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg tok Vg1 på elektro grunnkurs. Du kan også ta første året teknikk og industriell produksjon (TIP). Deretter tok jeg automasjon vg2 og vg3. Jeg sleit litt med å få meg lærlingplass, men fikk etter hvert en plass hvor jeg var i halvannet år før jeg tok fagbrevet. Bedrifter tar gjerne inn lærlinger de har hatt på utplassering. Etter fagbrevet fortsatte jeg på toårig linje på Fagskolen Innlandet – automasjon. Etter det var jeg godt rustet og ettertraktet. Fikk flere jobbtilbud før jeg var ferdig på skolen, og gikk rett inn i jobb.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Er du ikke teknisk interessert så passer det ikke. Jobben krever god motorikk og det er en del kinkige arbeidsstillinger som betyr at du bør være i relativt god form. I de fleste jobber med automasjon er godt syn, hørsel og andre sanser som kan benyttes i feilsøking viktige.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker utfordringer og ting jeg ikke har vært borti før. Jeg har jobbet her i snart to år og lærer stadig nye ting.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Jeg må faktisk tilstå at alle arbeidsoppgaver ikke er like morsomme. Etter dager med feilsøking og ingen svar på hvorfor ting ikke funker kan jeg bli superfrustrert. Noen vedlikeholdsoppgaver er omtrent like interessante som å se gresset gro. 

img_6614.jpg

Mann i fabrikk med munnbind og hårnett
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Nysgjerrighet er en stor fordel, og også det å være lærevillig. Det er mye nytt utstyr og alltid mye å sette seg inn i for å ikke bli utdatert. Å være løsningsorientert kan læres underveis. Du bør være både serviceorientert og god på å lytte.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan programmere alt mulig, fra iskremmaskiner til NASA. Det er jobber i industrien, bygg og anlegg, smart hus og bolig automasjon, kalibrering, oppkopling, maskinbygging. Alt som skal styres kan være en mulig jobb. Både å bygge det, programmere det og drifte det.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Min grunnlønn er på 435 000 kroner i året. I tillegg har jeg skiftvakter og overtid. Det kan i beste fall bli et tillegg på cirka 200 000 kroner.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Med fagskole åpner verden seg for en automatiker. Jeg fikk to jobbtilbud flere måneder før jeg var ferdig på skolen. Det hender man blir headhuntet fra skolebenken eller i en jobb.

Tekst:
Bente Haraldstad Delmas
    • Jeg pleier å si at vi automatiker kan brukes til alt ifra romfart til å lage is.
    • Jeg fikk to jobbtilbud da jeg gikk på fagskolen og gikk direkte fra skolebenken inn i jobb.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser