× Denne sida er ikkje tilgjengeleg på målforma du har valt.
Maskør- og parykkmaker Ada Solbakken

YrkesintervjuMaskør- og parykkmaker favoritt ikon

Ada jobber på Riksteatret, og elsker å være med på turné for å gjøre skuespillerne klare til forestilling.

Ada Solbakken
30 år
Maskør- og parykkmaker
Riksteatret, Oslo

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg har alltid vært glad i teater. Men det var ikke før mitt første engasjement på Riksteatret jeg skjønte at det var dette jeg ville jobbe med. Jeg forstod at jeg faktisk kunne være med på å skape den teatermagien som jeg alltid har vært så fascinert av.

Jeg var nysgjerrig og på rett plass til rett tid. Den ene jobben ledet til den andre, og etter hvert fikk jeg en forståelse for hvor bredt og nerdete faget egentlig er. Det tok ikke lang tid før jeg ønsket å ta fagbrev som maskør- og parykkmaker.

Det er et verneverdig håndverk som jeg syns er svært vakkert. Det er veldig gøy å se forvandlingen før og etter skuespilleren har vært i sminkestolen.

ada-intervju-4.jpg

Maskør- og parykkmaker Ada Solbakken i Riksteatret
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Det varierer veldig, spesielt siden Riksteatret er et turnerende teater. Dagen avhenger av hvor i prosessen man er, og hva slags forestilling man arbeider med.

I produksjonsfasen samarbeider jeg tett med kostymedesigner og regissør. Noen har detaljerte skisser og tydelige idéer, mens andre gir friere tøyler og vil at du skal komme med forslag. Uansett krever det god kommunikasjon så man forstår hvor designeren vil. Min jobb er å være løsningsorientert, så vi ender opp med et estetisk og funksjonelt resultat. 

Hvis det for eksempel skal lages parykker, barter, neser, ører, andre løsdeler eller større masker. Da kaller jeg inn skuespillerne, slik at jeg kan ta avstøp og mål for å kunne lage det jeg trenger. Videre kaller jeg dem inn til sminkeprøver, og sammen med designer jobber vi oss frem til det rette uttrykket. Denne perioden er ofte spennende og morsom, men kan også være krevende. 

De siste ukene før premiere er det tid for å prøve ut det man har laget/sminket på scenen, slik at man kan se det i scenelyset. Da ser man hva som funker. Det kan skje mange endringer og kanskje må man hive seg rundt og lage noe helt nytt. 

På turné fungerer jeg som maskør og tekniker. Det vil si at jeg også hjelper til med å rigge og rive scenen. Som regel reiser kun én fra hvert fagfelt sammen, og da må alle bidra for å få alt opp å stå. Vi reiser med buss hvor vi har hele scenografien i lasterommet og drar til et nytt sted omtrent hver dag. Etter oppriggen sminker jeg skuespillerne og gjør dem klare for forestilling. Under forestillinger hender det at jeg gjør andre ting enn maskeskift, siden vi er få teknikere bak scenen. Det kan være alt ifra kostymeskift, til ombygging på scenen, til statistjobber. Det er derfor jeg elsker turnéteater: Man hjelper til der trengs og man får en forståelse av hvordan alle jobber. I Kardemomme by måtte jeg for eksempel plutselig spille eselet i forestillingen!

Siden vi pakker opp og ned forestillingen hver dag, må vi finne gode holdbare løsninger som tåler å fraktes. 

På Riksteateret er vi tre faste ansatte, pluss én ekstra på avdelingen – det betyr at man jobber ganske selvstendig. Ofte er vi ikke på huset samtidig fordi vi reiser ulikt.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Man bør like å bruke hendene, forme og tegne. Ha en estetisk sans og være søkende etter ny kunnskap. Du bør like å omgås folk og få varierte og utfordrende arbeidsoppgaver.

Avhengig av hvor man er i prosessen, krever det ulike egenskaper. I produksjonstiden får man bruk for blant annet kreativitet og tålmodighet, mens under forestilling arbeider man der og da, og er gjerne under tidspress. Da gjelder det å ha god oversikt og arbeide raskt.

Min vei startet for 10 år siden med ett år på sminkelinja på Nordisk institutt for scene og studio (NISS) – i dag Westerdahls, deretter seks måneder med frisørfag på Adam og Eva-skolen. Etter det pendlet jeg i tre år som ekstrahjelp mellom maskeavdelingene på Riksteatret, i Kilden teater og konserthus i Kristiansand. Så fikk jeg lærlingplass på Operaen i Oslo hvor jeg tok svennebrevet etter to år. Nå har jeg omsider fått fast stilling på Riksteatret.

For å bli lærling ønsker de fleste at man har fagbrev som frisør samt annen relevant erfaring. Det er mye ulik håndtering av hår, og det er masse man skal rekke å gå gjennom i læreplanen. Så for å utnytte tiden godt, bør man ha gode frisørkunnskaper i bunn.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det er ingen A4-jobb. Det er tidvis mye kvelds- og helgejobbing. Hvis du vil ha en stabil arbeidstid er dette feil yrke for deg.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker at jeg kan komme på jobb og omgås så mange engasjerte folk som arbeider mot samme mål, på ulike fagfelt. Det er inspirerende å jobbe på et teater, man lærer av hverandre hele tiden.

Det er spesielt gøy å lage og frisere parykker. Da koser jeg meg. Dessuten er jeg veldig glad i å reise på turné, siden man kommer tett på forestillingen på en helt annen måte enn hva man gjør på stasjonært teater.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det er vanskelig å svare på! Vaske svamper, kanskje?

img_2220.jpeg

Maskør- og parykkmaker Ada Solbakken i Riksteatret
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

- Jeg v–l si at det passer for personer med en kreativ sjel - de so– liker å skape noe. De som syns det er spennende å lære et gammelt håndverk og liker tanken på at «øvelse gir mester». Hvis du er av typen som ser løsninger fremfor hindringer, får du mye glede av faget.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

- Du ka– jobbe med opera, film, TV, reklame, for motebransjen og fotografier. Det er mange relevante frilansjobber.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

- Jeg t–nker at det kommer an på om du jobber frilans eller er fast ansatt, men alt mellom 400 000 til 470 000 kroner i året.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er ikke flust med faste stillinger som maskør- og parykkmaker ved teatrene, dessverre. Det er lurt å belage seg på frilansjobbing, og kanskje være villig til å flytte på seg.
 

Tekst:
Isabell Mari Grønnslett
    • Du må like å bruke hendene, forme og tegne. Ha en estetisk sans og være søkende etter ny kunnskap.
    • Det er tidvis mye kveld- og helgejobbing, så hvis du vil ha en stabil arbeidstid er dette feil yrke for deg.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser