× Denne sida er ikkje tilgjengeleg på målforma du har valt.
Industrisnekker Sivert Greni Breen står med en pussemaskin i hånden i fabrikkhallen han jobber.

YrkesintervjuIndustrisnekker favoritt ikon

Sivert Greni Breen vraket planen om å bli tømrer etter at han var utplassert på fabrikken som lager dører og vinduer. Da skjønte han at det ikke var kjedelig å jobbe som industrisnekker.

Sivert Greni Breen
22 år
Industrisnekker
Røros Dører og Vinduer AS, Røros.

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Planen min var egentlig å bli tømrer. Jeg hadde ikke noe ønske om å bli industrisnekker, for jeg trodde det ville bli kjedelig å bare være på fabrikken.
Det første året på tømrerlinja på videregående var vi på utplassering her. Da fant jeg ut at det ikke var så kjedelig som jeg trodde. Her gjør vi mye forskjellig. Jeg spurte allerede mens jeg var på utplassering om det var muligheter for lærlingplass her, og det fikk jeg ja på tvert.
Jeg søkte til faget industrisnekker på Vg2, men jeg tror det var bare jeg som søkte den retningen, og det ble ikke noe av det. Dermed begynte jeg som lærling her rett etter første året på videregående.

industrisnekker2_ehmurvold.jpg

Industrisnekker Sivert Greni Breen står klar til å kappe en list på kappsag.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Her på fabrikken produserer vi dører og vinduer, og som industrisnekker har jeg kompetanse til å bidra i alle ledd i produksjonen.
Hver dag starter vi med et fellesmøte, der vi får en detaljert oversikt over dagens oppgaver. Ofte er det likevel sånn at jeg blir med der det er behov.
Sesongen vår er fra mars til november, da er det den travleste byggperioden. Da kan det bli litt overtid, og noen ganger har jeg også gått skift. I månedene mellom høysesongen jobber vi med å fylle på lageret.

Jeg jobber aller mest med å lage dører, og da produserer vi alt fra her på fabrikken. Vi lager alle slags dører, – terrassedører, hyttedører, innedører og andre ytterdører. Det er høye kvalitetskrav på det vi produserer, og arbeidet gjøres i kombinasjon med avanserte teknologiske verktøy og manuelle tilpasninger. For eksempel limer vi en del av sandwich-konstruksjonen for hånd, og noen av profilene tilpasser vi manuelt. Da kan det hende vi både høvler for hånd og bruker ulike tappjern for å få et godt resultat.
For det meste bruker vi ulike maskiner i arbeidet, ulike freser, profileringsverktøy, høvler og så videre.

Underveis må vi passe på arbeidsmiljø og helsen, og vi har mange innretninger som hjelper oss med dette, som for eksempel hørselvern og løfteredskaper.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Utdanningen til en industrisnekker er egentlig to år på videregående og to år som lærling før man kan ta fagbrev. Det er også mulig å gjøre som jeg, å gå ett år på videregående og bli lærling i tre år. Det første året som lærling tok jeg samtidig teorifagene jeg manglet på skolen. Jobben krever at man er praktisk, og at man har brukbar fysikk. Man står og går hele dagen, og det kan bli noen tunge løft, selv om vi har bra redskap til å avlaste oss.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det passer ikke for den som er upraktisk.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker best at jeg har et praktisk yrke, det hadde ikke gått an for meg å være på et kontor. Jeg trives også godt med variasjonen i jobben, og jeg liker godt å jobbe med tre.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Kan ikke komme på noe jeg ikke liker.

industrisnekker3_ehmurvold.jpg

Industrisnekker Sivert Greni Breen pusser ei dør med ei pussemaskin.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Yrket passer godt for den som er lærevillig og praktisk anlagt.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Industrisnekkeren er mer finsnekker enn en tømrer, men det hadde nok gått bra å jobbe som tømrer også. Ellers vil jeg tro industrisnekkere kan jobbe på trappefabrikker, med møbelsnekkering eller som scenearbeider, som lager kulisser for teater.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Lønna er rundt 400 000 kroner i årslønn.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Får man fagbrev, er man sikra jobb. Her hos oss sliter vi med å få tak i kvalifiserte folk.

Tekst:
Eva Hilde Murvold
    • Industrisnekkeren er mer finsnekker enn en tømrer.
    • Jeg liker best at jeg har et praktisk yrke, det hadde ikke gått an for meg å være på kontor.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser