Hvorfor valgte du dette yrket?

-Jeg skulle egentlig bli kokk, men på ungdomsskolen var jeg veldig skolelei bortsett av fagene gym og naturfag. Derfor fikk jeg ikke gode nok karakterer til å komme inn på kokkeskolen. Det var et skikkelig nederlag, og ble en oppvåkning for meg. Jeg kom inn på mekaniske fag, og skjerpet meg. Jeg hadde lært at ting ikke kommer gratis, og derfor jobbet jeg godt og fikk gode karakterer. En lærer på yrkesskolen nevnte at jeg burde ta ingeniørutdanning, og de ordene festet seg.

Etter skolen gikk jeg i lære og fikk fagbrev som mekaniker. Jeg jobbet noen år, blant annet i et selskap som lager ROV’er, altså undervannsroboter. Det var en ingeniørbedrift, og jeg så at de lagde mye selv. Det var annerledes enn bare å forholde seg til deler og ting som er definert, her bygget de systemer og utviklet ting selv. Det var spennende, og jeg bestemte meg for å utdanne meg videre til ingeniør. Det var veldig kjekt å studere når jeg hadde en del erfaring. Jeg visste hva maskiningeniører kunne gjøre, og hadde mange knagger å henge det vi lærte på. Gjennom jobb hadde jeg vært borte i mange ulike fag og disipliner, og det gjorde at jeg fikk en større forståelse for det jeg lærte. Jeg som ikke følte meg så flink på ungdomsskolen, gikk ut av ingeniørstudiet med toppkarakterer. Det viser at når interessen og viljen er der så er det mulig å gjøre det bra.

Når det gjelder drømmen om å bli kokk, så er jeg ivrig hobbykokk på fritiden og trives med det.

 

Bilete
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber i et selskap som utvikler robotstyrte lagersystemer, som brukes av selskaper i store deler av verden som komplett.no, XXL, Lufthansa, Puma. Vi tilpasser og forbedrer hele tiden systemene, og jeg gjør veldig mye forskjellig mekanisk.

Når vi jobber med prototyper kartlegger vi behov og situasjon, og lager en prototype som vi kan jobbe med fysisk samtidig som vi utvikler den videre. Det er en balanse mellom teoretisk utvikling, og praktisk prøving og feiling. Det tar ofte lang tid. Vi jobber også med optimalisering og ser om noe kan bli bedre.

Jeg jobber både med eksisterende 3D-modeller av systemer som er utviklet, og lager nye 3D-modeller av prototyper for systemer vi utvikler. Jeg jobber også med 2D-tegninger. En del eller gjenstand blir i stor grad presenteret i et 2D-format når den skal produseres. På en 2D-tegning vil det være oppgitt dimensjoner, forskjellige toleranser, material type osv. Tidligere har jeg laget hydraulikksystemer også. Delene i slike systemer, som ventiler og regulatorer, rør og slanger, blir gjerne beskrevet på en tegning i et 2D-format.

De fleste dagene jobber jeg her på arbeidsplassen, men det er også mulig med hjemmekontor.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

-Jeg tok mekaniske fag på VG1 og 2, og fikk fagbrev etter endt læretid. Senere tok jeg spesiell studiekompetanse, for å være kvalifisert til ingeniørstudier. Jeg har en bachelor som maskiningeniør fra høyskolen i Haugesund. Flere høyskoler tilbyr studier i maskiningeniør.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det er ingen fysiske krav for å bli maskiningeniør, og yrket kan tilrettelegges, litt avhengig av hvor du jobber.

Om du ikke liker matte og fysikk, eller er villig til å jobbe med det kan det være en utfordring. Når du kommer over kneika med realfagsbiten og studiene går mer i retning av fag, blir det mer interessant.

Hva liker du best med yrket ditt?

-Det er mye! Jeg liker at jeg ikke sitter på kontoret hele tiden. Det er en veldig god balanse mellom kontor og lab. Det er kjekt å være kreativ og vurdere løsninger. Jeg pendler halvannen time til og fra jobb, og det er godt med den bilturen. Da kan jeg bearbeide og tenke gjennom prosjektene vi jobber med. Jeg er veldig engasjert i jobben. Det blir noe du går inn i og tenker på også utenom arbeidstid, på en positiv måte.

Vi jobber både med å se det store bildet og på detaljnivå, noe som gir fin variasjon. Og vi jobber både alene og sammen i team. Det er et bredt og godt fagmiljø med veldig variert erfaring, og alle har noe bra å komme med. Når vi jobber med utvikling snakker vi sammen, henter input og idéer fra hverandre for sammen å komme frem til de beste løsningene.

Hva liker du minst med yrket ditt?

-Jeg brenner for jobben, og når jeg sitter fordypet i en oppgave kan det være irriterende å bli forstyrret. Vi er involvert i mye, og jeg må forholde meg til flere ting på en gang. Når noe haster må jeg legge til side det jeg er fordypet i for å svare på en e-post, og det kan oppleves forstyrrende.

 

Bilete
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Maskiningeniør er en ganske bred utdanning. Noen kan jobbe veldig praktisk og andre mer teoretisk, litt etter hvilken jobb du går for og din personlighet og interesser. Det er et allsidig yrke der du kommer innom mye forskjellig. Du bør ha interesse for realfag, gjerne være litt kreativ og ha en viss systemforståelse.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Som maskiningeniør har du teknisk kompetanse, og kan gjøre veldig mye forskjellig. Det er et bredt studie med blant annet materialvitenskap, maskinkonstruksjon, hydraulikk, design og beregning av deler og strukturer. Du kan blant annet jobbe innen olje og gass, eller være involvert i produksjon av alt fra leker og helseartikler til kjøkken og sykler.

Noen jobber som prosjektingeniør i ulike disipliner, og noen jobber med salg. Med teknisk kompetanse i bunn er det utrolig mange muligheter.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

-Det varierer, og avhenger av hva du har å forhandle med. Om du er nyutdannet starter du gjerne litt lavt, men kan stige fort og bratt i lønn. Jeg vil si at rundt 500 000 i året gir en pekepinn på hva du kan forvente å tjene i starten, avhengig av hvor du jobber.

Mitt inntrykk er at de aller fleste bedrifter som søker ingeniører ønsker folk med praktisk erfaring/utdannelse, eventuelt ingeniører med tidligere erfaring. Dette kan være en fordel når du skal forhandle lønn ved ansettelse.

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

-Generelt sett bra. Noen får jobb med en gang, men det forutsetter at du står på. Det har med markedet å gjøre. Her på Vestlandet har det vært tøft på grunn av oljekrisen, men nå går det oppover og er full rulle igjen.