× Denne sida er ikkje tilgjengeleg på målforma du har valt.
Forsker Vigdis Olden sitter ved arbeidspulten på sitt kontor.

YrkesintervjuForsker favoritt ikon

Vigdis Oldens forskning kan bidra til blant annet miljøvennlig eksport etter olje- og gassutvinningen i Norskehavet.

Vigdis Olden
57 år
Forsker
SINTEF Industri, Trondheim

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Dette var ikke en åpenbar vei for meg etter videregående. Da tenkte jeg på mye forskjellig, blant annet fysioterapi og psykologi. Det ble likevel til at jeg valgte å ta ingeniørutdanning først, med fysikalsk metallurgi som spesialisering. Jeg jobbet noen år som ingeniør, før jeg begynte med videreutdanning. Da var jeg blitt ansatt her på SINTEF, og da kunne jeg ta videreutdanning i arbeidstiden. I løpet av ett og et halvt år fikk jeg tatt mastergraden. Etter dette fikk jeg blod på tann, og gravde meg ned i fagområdet. Etter en tid ble det derfor også til at jeg tok doktorgraden.

forsker2_ehmurvold.jpg

Forsker Vigdis Olden står ved siden av en testmaskin på laboratoriet på sin jobb.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg er nå seniorforsker i SINTEF, og er oftest prosjektleder for forskningsprosjektene vi jobber med. Da har jeg en veiledende rolle for de yngre forskerne i prosjektet, legger planer og er med og diskuterer resultater. Yngre forskere deltar mer i den eksperimentelle forskningen på laboratoriet, som vi bruker til å forstå og til å utvikle modeller for hvordan ting skjer i virkeligheten. Med modellene gjør vi numeriske beregninger, som vi bruker i datasimuleringer av hvordan ting skjer i virkeligheten.
 
Mitt fagfelt er hvordan hydrogen påvirker materialer, og i dette prosjektet skal vi teste hvordan og om hydrogen kan transporteres i rørledninger på havets bunn.
På norskekysten er det en stor infrastruktur på havbunnen med rørledninger, som i dag benyttes til å transportere gass fra oljeplattformene. Vi ønsker å finne ut om disse rørledningene, 8000 kilometer til sammen, kan benyttes til transport av hydrogen i fremtiden, etter at naturgassproduksjonen avtar. Det vil i så fall være en fremtidsrettet løsning for Norge, med eksport av miljøvennlig energi og gjenbruk av eksisterende rørsystem. 
I arbeidet med dette vil vi utsette rørledningene for trykk, og teste hvordan materialet reagerer. Prosjektet vil gå over flere år, og vi fikk finansiering til prosjektet på 34 millioner kroner.

En god del av min tid går med til å skrive søknader, for å skaffe langsiktig finansiering til prosjektene. Da søker vi Forskningsrådet eller EU-midler. Vi gjør også prosjekter på direkte oppdrag fra industrien, men dette er oftest kortvarige prosjekter.
Det ligger mye jobb bak søknadene, blant annet må vi ha med partnere fra industrien. Jeg bruker derfor mye tid på innsalg av prosjekter til industrien, for eksempel samarbeider vi ofte med selskaper som Equinor. Bare 25–30 prosent får ja fra Forskningsrådet, derfor er det viktig at søknadene er gode.

Vi må også dokumentere forskningen man gjør i artikler og rapporter i ulike tidsskrifter. Det ligger mye jobb i en god artikkel. Man må orientere seg om annet som er skrevet om fagfeltet, og være nøyaktig på kvalitetssikringen. Artiklene skrives ofte i samarbeid med andre forskere. Her hos oss publiserer vi ofte i samarbeid med NTNU. Forskningen vi gjør presenterer vi også på konferanser rundt omkring i verden. På konferanser får vi også anledning til å skaffe oss et nettverk innen fagfeltet vi jobber, samt høre om prosjekter de andre arbeider med.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Her i SINTEF er det krav om doktorgrad før man kan kalle seg forsker. Det fins unntak, at noen med mastergrad er forskere, men da er det andre faktorer som veier opp for manglende doktorgrad.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg synes det er interessant og givende å jobbe i en liten forskergruppe i idéfasen av et prosjekt. Jeg synes også det er artig å undersøke forskningsresultater. 
Med årene trives jeg også mer og mer med å selge og markedsføre prosjektene.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Jeg liker nok minst den administrative delen av et prosjektarbeid, som planlegging av fremdrift og budsjett. 

forsker3_ehmurvold.jpg

Forsker Vigdis Olden studerer på en maskin på laboratoriet på sin jobb ved Sintef Industri.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Du må ha en grunnleggende nysgjerrighet for alt rundt deg, og ha evne til å fordype deg og fokusere over et emne over lang tid. Det krever utholdenhet.
Det hjelper også godt om man er litt utadvendt. Yrket krever at man må være en selgertype. 

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er et yrke med mange muligheter. Ute i industrien fins det mange doktorgrader. Det kan være i ulike energiselskaper, eller i et konsulentselskap. Ved høgskoler og universitet som NTNU er det også store muligheter.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Her ved SINTEF er startlønnen for nyutdannede nå omtrent 550 000 kroner i årslønn.

Hvordan er du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er gode muligheter. Forskere har høy og anvendbar kompetanse, som gir gode muligheter.

 

Tekst:
Eva Hilde Murvold
    • Du må ha en grunnleggende nysgjerrighet for alt rundt deg.
    • Her i SINTEF er det krav om doktorgrad før man kan kalle seg forsker.
    • Forskere har høy og anvendbar kompetanse, som gir gode muligheter.

Yrkesbeskrivelser