× Denne sida er ikkje tilgjengeleg på målforma du har valt.
Erin Emily Thomas står foran en plakat hvor det står skrevet Arktis. Bildet på plakaten viser havis og et termometer. Erin Emily har brunt krøllete hår i en hestehale og en flerfarget jumper. Hun smiler og ser i kamera.

YrkesintervjuMeteorolog favoritt ikon

I forskningsprosjektet «Arven etter Nansen» prøver Erin Emily å finne en modell som kan gi mer nøyaktige værvarslinger i arktiske områder.

Erin Emily Thomas
29 år
Meteorolog
Meteorologisk institutt, Oslo

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg vokste opp i USA med foreldre som begge er forskere på oseanografi. Allerede som liten var jeg fascinert av vær, og spesielt ekstremvær som tordenstormer og orkaner. Jeg var nok påvirket av foreldrene mine, og var veldig ivrig etter å finne ut hvordan ting hang sammen. Jeg likte matte og fysikk på skolen og valgte senere å studere meteorologi. Det har vært et godt valg for min del. Jeg er kjempeheldig som får forske i prosjektet «Arven etter Nansen». Det norske polarforskningsmiljøet skal gjennom prosjektet skape en helhetlig forståelse av endringene i det arktiske øko- og klimasystem. Det er et pionerprosjekt jeg er stolt av å være med på.

img_4860.jpg

Erin Emily Thomas sitter med ryggen til kameraet. Hun ser på to dataskjermer og jobber med programmering.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber på Meteorologisk institutt. Jeg er kjempeheldig som får forske i prosjektet «Arven etter Nansen». Det norske polarforskningsmiljøet skal gjennom prosjektet skape en helhetlig forståelse av endringene i det arktiske øko- og klimasystem. Det er et pionerprosjekt jeg er stolt av å være med på. Meteorologene har lenge jobbet for å gi oss bedre værvarsler ved å koble sammen modeller for hav, is og atmosfære. Jeg forsøker å finne ut hvordan værprognosene kan bli mer korrekte i Arktis. Da programmerer jeg data fra bølgekraft og atmosfære. Vi forsøker å finne en dobbel værmodell, som ser på samspillet mellom bølger og atmosfære for å kunne forutsi ekstremvær. Når vi finner et godt system kan prognosene bety mye for sikkerheten til fiskere og annen skipsfart.

Vi er en stor gruppe av forskere som jobber med Arktis og «Arven etter Nansen». Fordi klimaforandringene skjer fort i Arktis, er området en parameter for å måle framtidens klimaendringer. Jeg jobber i et lite team innen et spesifikt fagområde. Andre grupper i prosjektet er mye større. En del av jobben min er å delta på konferanser internasjonalt. Jeg lærer av mer erfarne forskere og tilegner meg mye ny kunnskap.

Stillingen min i prosjektet er toårig og jeg håper den blir forlenget både fordi prosjektet er veldig spennende og fordi jeg elsker livet i Norge.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg er utdannet i det amerikanske systemet som er forskjellig fra det norske. Først tok jeg en bachelor i meteorologi og begynte direkte på en doktorgrad. Etter doktorgraden søkte jeg jobber i hele verden. Jeg hadde maks flaks og fikk jobb i Norge.

I Norge er den vanligste veien å ta en master i meteorologi. Mange tar en doktorgrad for å spesialisere seg i et spesifikt område.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Jeg vil påstå at det passer dårlig for dem som ikke liker matte og fysikk. Meteorologi kommer fra det greske ordet «meteoren», som betyr vitenskapen i atmosfæren. Det betyr at man må jobbe med mange ligninger og fysisk formler. Det må du like.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg elsker utfordringer og jobben min er nettopp utfordrende! Jeg er drevet av nysgjerrighet og vil ha best mulig svar. Noen ganger kan det ta lang tid å få resultater, men veien dit er spennende. 

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Svaret på det jeg liker best er også svaret på det jeg liker minst. Noen ganger tar det for lang tid å finne svar og det kan være frustrerende.

img_4872.jpg

 Erin Emily Thomas skriver formler på en tavle. Hun bruker rød og blå tusj og står vendt mot tavlen mens hun smiler.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Først og fremst en genuin nysgjerrighet og en lidenskap for å finne ut av ting. Den må ligge i bunn for å jobbe med meteorologi. Hvilken mennesketype du er har mindre betydning. Jobber du for eksempel på TV som statsmeteorolog stilles det andre krav til personlighet, enn til de som forsker.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Meteorologer kan forutsi været, undervise eller tilby støttetjenester til organisasjoner som for eksempel militæret. Kjernefunksjonene til meteorologene er værprognoser og advarsler, atmosfærisk forskning og meteorologi på radio og TV. Mitt råd er å finne et interessefelt og ta de rette kursene under utdanningen. Spesialisering gir jobbmuligheter. 

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Jeg antar at en lønn fra cirka 500 000 til 600 000 kroner i året er relevant.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er ikke enkelt å finne jobb. Selv reiste jeg fra USA til Norge for å få en forskerstilling. Jeg er med andre ord et godt eksempel på at du må være villig til å flytte på deg. 

 

 

 

 

 

 

Tekst:
Bente Haraldstad Delmas
    • Noen ganger kan det ta lang tid å få resultater, men veien dit er spennende.
    • I Norge er den vanligste veien å ta en master i meteorologi.
    • Jeg vil påstå at det passer dårlig for dem som ikke liker matte og fysikk.

Yrkesbeskrivelser