× Denne sida er ikkje tilgjengeleg på målforma du har valt.
Portrett av glassfagarbeider Christian Jørstad

YrkesintervjuGlassfagarbeider favoritt ikon

– Jeg kan arbeide med alt fra å bytte vinduer hos en privatkunde, sette opp speil i et treningsrom i et næringsbygg, sette opp glassrekkverk eller jobbe med dusjløsninger, sier Christian Jørstad.

Christian Jørstad
39 år
Glassfagarbeider
GlassTeam AS, Fredrikstad

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Det er veldig tilfeldig. Da jeg var i førstegangstjenesten, syntes moren min at jeg burde ha en jobb å gå til når jeg var ferdig med militæret. Hun fant en annonse der de trengte en hjelpemann på et glassmesterverksted. Jeg søkte på den, og fikk den. Etter ett år der sluttet jeg for å studere. Men etter noen år med studier ble jeg skolelei, og jeg savnet jobben jeg hadde hatt. Jeg fikk tilbake samme jobben, og så har jeg blitt værende i bransjen. Jeg tok fagbrev som glassfagarbeider for to og et halvt år siden.

actionshot_2.png

Glassfagarbeider Christian Jørstad bøyer seg ned ved et glassrekkverk. Han er i gang med å skifte det. Han holder et skrujern og løsner en skrue nederst på glassrekkverket.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidsdagene mine består stort sett av ulike typer kundebesøk, så det er veldig variert. Som regel møter jeg opp på arbeidsplassen, og så får jeg utdelt oppdragene mine. Jeg har 2–5 oppdrag per dag. Det kan være hjemme hos folk, eller så kan det være diverse oppdrag for det offentlige. Jeg kan arbeide med alt fra å bytte vinduer hos en privatkunde, sette opp speil i et treningsrom i et næringsbygg, sette opp glassrekkverk eller jobbe med dusjløsninger. Noen ganger jobber jeg på prosjekter som kan vare fra en uke til to måneder. Da er ikke arbeidet like variert. Jeg skal kanskje montere 100 meter med rekkverk, og da kan jeg bli stående en hel dag å bare borre hull i betong.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– I utgangspunktet kreves ingenting – man må ikke ha fagbrev. Da jeg begynte som hjelpemann, hadde jeg ingen erfaring. Jeg var 20 år, bodde hjemme og hadde knapt brukt verktøy. Men alt kan læres. Selvfølgelig er det en fordel å ha litt praktisk kunnskap, men det viktigste er en tilrettelagt og god opplæring. Hvis man skal ta fagbrev, trenger man ett år med bygg- og anleggsteknikk fra videregående. Deretter følger tre år med praksis i en bedrift. På Kongsberg har de en egen skole for glassfagarbeidere – Glassfagsenteret. Men hvis man ikke vil ta praksisen sin i Kongsberg, kan lærlinger få praktisk opplæring og ta fagprøven sin i bedrifter andre steder i landet. Da gjennomfører man den teoretiske eksamen som privatist. Hvis man starter i bransjen som ufaglært, slik som jeg gjorde, må man jobbe minimum fem år før man kan ta fagprøven. På arbeidsstedet mitt var de veldig flinke til å tilrettelegge slik at jeg fikk tatt fagbrevet.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Uten praktisk sans sliter man i dette yrket. Og du må ha evnen til å ta til deg lærdom raskt fordi vi driver med veldig mange forskjellige produkter. I tillegg er det mange tunge løft, så du må kunne ta i et tak. Til tider er det en veldig fysisk og slitsom jobb. Jeg prøver å holde meg i form privat for å klare å takle oppgavene på lang sikt.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker variasjonen og den aktive arbeidsdagen. Og så er det fint å kunne styre dagen sin selv. Det føles bra når ting går på skinner. Det beste er når jeg går fra en jobb og både kunden og jeg er fornøyd. Da tenker jeg at jeg har hatt en fin arbeidsdag.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Jeg er ikke så glad i det ensformige arbeidet som kan forekomme på prosjekter. I tillegg kan store prosjekter medføre utfordringer i forhold til framkommelighet, planlegging og samarbeid. På store byggeplasser skal kanskje flere hundre mennesker jobbe sammen, og det er ikke alltid like enkelt. For at vi skal kunne montere, må fundamentet være bra. Man må samkjøre arbeidet og man er avhengig av andre for å få gjort det man skal. Det kan være tungvint, og hvis noe er prosjektert feil, kan man bli gående og vente i lang tid. Det kan være frustrerende.

actionshot_1_3_1.jpg

Glassfagarbeider Christian Jørstad er i gang med å demontere et glass. På bildet holder han på med å fjerne en gummilist som er rundt glassruta.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Dette er jobben for folk som liker en aktiv hverdag. Og for dem som liker å utfordre seg selv fysisk og kreativt. Det er nødvendig at du både er selvstendig, og at du kan jobbe i team.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– I mitt firma er de veldig flinke til å tilby folk nye stillinger, og jeg vil tro mange firmaer legger til rette for det. Man kan starte som montør, og så kan man ende opp som selger, prosjektleder eller montasjeleder. Som leder er det en stor fordel å ha jobbet som montør slik at man forstår hva som skal til for å utføre de ulike jobbene.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Det er veldig variabelt og veldig avhengig av hvor i landet du holder til. I Oslo er nok lønningene høyere enn på mindre steder. I tillegg kommer det an på om du har fagbrev eller ikke, og på hvor mye overtid du jobber. Jeg vil tro at gjennomsnittslønnen for en glassfagarbeider er mellom 380 000 og 450 000 kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb i dette yrket?

– Jeg tror det er gode sjanser. I tillegg til jobben jeg har nå, har jeg jobbet hos fire glassmestere i Oslo, og det var lett å få jobb alle stedene. Her jeg jobber nå søker de stadig etter nye folk.

Tekst:
Ingrid Nøstdal
    • Man kan starte som montør, og så kan man ende opp som selger, prosjektleder eller montasjeleder.
    • Det beste er når jeg går fra en jobb og både kunden og jeg er fornøyd. Da tenker jeg at jeg har hatt en fin arbeidsdag.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser