× Denne sida er ikkje tilgjengeleg på målforma du har valt.
Filigranssølvsmed Gry Marie Grindbakken avbildet ved arbeidsbenken. Hun har på lys grå strikkegenser og sort forkle.

YrkesintervjuFiligranssølvsmed favoritt ikon

– Å lage en sølje som er varig og går i arv føles godt, sier Gry Marie Grindbakken.

Gry Marie Grindbakken
49 år
Filigranssølvsmed
Fili, Stathelle

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg hadde interessen for håndverk hjemmefra hvor min mor alltid hadde noen sy- eller strikkeprosjekter på gang. Som 29- åring kom familien min og jeg hjem til Norge etter flere år med jobb i utlandet. Jeg var fast bestemt på å skaffe meg en utdanning innen et kreativt håndverksfag og startet på folkekunststudiet på Universitetet i Sørøst Norge. Det viste seg å være et helt rett valg for meg. I Norge, og spesielt Telemark er filigransteknikken nesten synonymt med bunadsølv, og vi er heldige og har rike tradisjoner. Hver filigransarbeider har utviklet egne særtrekk. Nesten som en dialekt kan man skille den ene fra den andre. Fra 2015 til 2018 var jeg så heldig at jeg fikk et stipendiat i faget gjennom Norsk Håndverksinstitutt og har kunnet fordype meg og utvikle både faget mitt og meg selv som håndverker. 

hender20_cm_bredt.jpg

Nærbilde av hender som tvinner en tynn sølvtråd i en spiral.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg har i alle år jobbet alene på verkstedet, men denne høsten kommer min første lærling – noe jeg gleder meg til. Yrket følger i stor grad årstidene. Mye av produksjonen er bundet opp imot bunad og bunadsølv. Våren er høysesong med nasjonaldag, brylluper og konfirmasjoner. Så lager jeg smykker til sommermarkeder. På høsten er det variasjon i arbeidet med smykker og bunadsølv om hverandre frem mot jul. Det er aldri snakk om masseproduksjon på mitt verksted.

Jeg starter på 6–10 søljer av gangen av samme slag. Jeg jobber ut ifra gamle mønster som har gått fra læremester til svenn i flere generasjoner. Jeg lager også søljer som jeg utarbeider mønster på selv, sterkt inspirert av gamle søljer og normer for søljer. Vi har en praktbok av Rikard Berge fra 1925 hvor han har dokumentert søljer i Norge. Dette er en stor inspirasjonskilde og rettesnor for meg.

En sølje er som et byggesett. Det er mange små deler som skal settes sammen i riktig rekkefølge. Når jeg har laget alle delene kan jeg begynne å bygge. Da begynner jeg ofte på midten og bygger utover og oppover med en del loddeprosesser innimellom. Når alle disse prosessene er ferdig sager jeg ut og filer, og setter på mekanismer på baksiden. Så ligger de litt i syre og blir rengjort med en messingbørste for å få fram det blanke i sølvet. I Telemark dypper vi i et oksydbad. Da blir den svart. Deretter drar jeg av oksygen med pimpstein. Oksyder skaper nyanser i sølvet. Når den er polert er den ferdig! Å lage ti små søljer tar cirka en uke.                                                                                                          

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Man kan gå Vg1 Design og håndverk, deretter Vg2 Design og gullsmedhåndverk. Deretter følger to års opplæring i bedrift før du kan ta svennebrevet. Jeg tok folkekunststudiet i Universitetet i Sørøst Norge, for deretter å ta læretiden hos Arnt Darrud på Gvarv. Jeg tok svennebrev hos han og etter hvert mesterbrev i faget. Fra 2015 til 2018 har jeg vært stipendiat i faget gjennom Norsk Håndverksinstitutt.

smiing_prosesss.jpg

Nærbilde av hender som banker en rund metallplate med en liten hammer mot en ambolt.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det sier seg selv at man må ha godt syn. Selv bruker jeg lupe og det er det mange som gjør. Det kan være en utfordring å finne en jobb i dette faget. Mange starter for seg selv.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det er gøy å jobbe med gamle teknikker og mønster. Å lage en sølje som er varig og går i arv føles godt. Det går ikke av moten. Jeg er nok mer opptatt av håndverket enn av tradisjonene. For meg er det en fantastisk god tilfredsstillelse å se at jeg har gjort et godt håndverk. Og så liker jeg friheten ved å være min egen sjef.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det kan være en del rutinejobbing. Å lage tusenvis av kuler er en kjedelig jobb. Men det må til! Det er fordeler og ulemper ved å være selvstendig. En av de tingene jeg liker minst er den økonomiske usikkerheten jeg kan kjenne på, og også mangel på sosiale rettigheter i forhold til Nav.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– For å kunne jobbe med filigran må man ha en god dose med tålmodighet. Man må kunne øve opp et godt håndlag og ha godt syn. Det kan være en fordel å være interessert i kunst og kultur. Dette er et yrke som er med på å videreføre en del av kulturarven innenfor drakttradisjoner i Norge.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Selv underviser jeg noen uker i året på universitetet, så det er en mulighet. Det er også mulighet for en jobb på et gullsmedverksted eller en gullsmedforretning. Da stiller man sterkt med fagkunnskap. Mange starter for seg selv eller blir fast ansatt på verksteder hvor de har vært lærlinger.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– For en selvstendig næringsdrivende er det vanskelig å si. Det kommer an på renommé, modeller og selvfølgelig utgiftene ved drift. Selv har jeg aldri hatt en anstendig lønn. Som ansatt på for eksempel et verksted ligger lønnen litt i overkant av 400 000 kroner i året.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Her gjelder det å være realistisk og ikke gi for store forhåpninger. Det kan være utfordrende å få jobb i dette yrket. I alle fall om man ønsker seg en fast betalt jobb ansatt i et firma. Det er en fin mulighet for å skape sin egen arbeidsplass. Det gir mange muligheter til selvstendighet, frihet og muligheter for en god inntekt – hvis man gjør en god jobb og kanskje gjør noen lure valg. I våre digitale tider er det mange uutnyttede muligheter for informasjon til å bevisstgjøre kundene. Det er viktig at vi får noen nye gode filigranssølvsmeder i tiden fremover, som er beviste på håndverket og ønsker å fremme det.

forgylt_bolesolje_bilde_for_nettbruk.jpg

Gullfarget sølje mot sort bakgrunn, med en rosa blomst ved siden av og hvite kronblader strødd rundt.
Lisens: 
All rights reserved.
Tekst:
Bente Haraldstad Delmas
    •  Hver filigransarbeider har utviklet egne særtrekk, som en dialekt, som kan skille den ene fra den andre.
    • En sølje er som et byggesett med mange små deler som skal settes sammen i riktig rekkefølge.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser