× Denne sida er ikkje tilgjengeleg på målforma du har valt.
Portrett av Ole-Håkon Tronsli Drabløs på kontoret i Oslo.

YrkesintervjuLandmåler favoritt ikon

– Det har skjedd en revolusjon innen landmåling. Ny teknologi gjør alle typer målinger mulige, sier Ole-Håkon Tronsli Drabløs.

Ole-Håkon Tronsli Drabløs
26 år
Landmåler
Scan Survey, Oslo

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Det var faren min som tipset meg om yrket og mente det ville passe meg fordi jobben er en god blanding av kontor- og feltarbeid. Jeg har alltid syntes det har vært gøy med kart, men hadde ikke tenkt over hvordan de faktisk lages. I studietiden ble faget mer og mer interessant ettersom jeg forsto sammenhengen og kompleksiteten ved landmåling.

img_20190507_103415217_hdr.jpg

Ole-Håkon Tronsli Drabløs i arbeidsklær står bakpå lastekarmen på bilen og gjør klar målesutstyret.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Vi driver med innsamling av data for å lage nøyaktige landskapsmodeller. Innsamlingen skjer med bruk av laserskannere, totalstasjon (red.anm.: instrument som brukes til måling av avstand og vinkler) eller foto. Jeg jobber mest med laserskannerne som er fastmontert på bil, eller i en sekk på ryggen. Dette kalles «mobile mapping», og bilen er i bevegelse mens jeg skanner. Hensikten er å lage en detaljert 3D-modell av området som skal bygges ut, eller av veien som skal bygges eller utbedres.

Akkurat nå fikk vi inn et hasteoppdrag fra Statens vegvesen. Det betyr at jeg pakker utstyret jeg trenger og reiser til stedet jeg skal måle. I dag er det en veistrekning ved gamle Fornebu og vi bruker en laserskanner montert på en bil. Vi setter opp en basestasjon, gjør klart systemet med skannerne, og kjører og skanner der vi kan. Der vi ikke kommer til, måler vi på tradisjonelt vis med totalstasjon eller en vanlig skanner. Tradisjonell landmåling er og blir selve ryggmargen i yrket. Sluttproduktet fra skanningen er det vi kaller en punktsky som består av mange millioner punkt. Kombinasjonen av tradisjonell landmåling og skanning gir til slutt en digital modell av virkeligheten.

Som oftest er jeg ute på oppdrag i bil og kartlegger området med en laserskanner. Noen ganger er jeg på mer gammeldagse landmåler- oppdrag med kikkert og Global Navigation Satelite System-antenne. Andre ganger blir jeg hyret inn til kartlegging under bakken. Med hjelp av gassmasker og friskluftsutstyr er det ufattelig spennende å være i rom under bakkenivå. Det er ikke mange mennesker der! Med få ord så er det et mangfold av muligheter når det kommer til ulike målingssituasjoner og det er ingen grenser for hva vi kan måle opp. Vi styres av kundenes behov og tiden de er villige til å betale for. Når vi skal måle opp store områder kombinerer vi gjerne forskjellige typer målingsmetoder.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg har gått fem år på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU og studert geomatikk med fordypning i geodesi og fotogrammetri. Studiet gir tittelen sivilingeniør. Det er flere veier du kan gå for å bli landmåler. Mange har utdanning fra teknisk fagskole eller bachelor- eller mastergrad fra høgskole eller universitet.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det er et fysisk yrke, så du må ha en kropp som fungerer. Du kan ikke være slurvete, og må takle stress på en god måte.

img_20190507_103434621.jpg

Ole-Håkon Tronsli Drabløs i arbeidsklær står ved siden av et stor måleinstrument. I bakgrunnen er det trær og blå himmel.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg elsker å være ute og synes ny teknologi er spennende. Typen oppdrag bestemmer hvor mye jeg er på kontoret og ute i felt. Oppdragene kan være fysisk krevende og utfordrende å gjennomføre, og alle er forskjellige. Det beste med yrket er at jeg får være med på en hel prosess, fra datainnsamling, til prosessering, og til slutt et ferdig produkt. Jeg er veldig fornøyd med variasjonen og med ny og spennende teknologi. En annen ting er at jeg får sett utrolig mange steder og får oppleve mye jeg ellers ikke hadde drømt om.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det jeg liker minst med yrket mitt er når jeg må ut og måle i snøstorm og stiv kuling. Da er det ikke særlig lystbetont, men må gjøres allikevel. Ellers er det lite å klage på med yrket.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Du må være detaljorientert, ha en viss interesse for teknologi og være glad i å være ute. Det viktigste er å kunne forholde seg til ulike typer teknisk utstyr. Instrumentene er kostbare og må behandles med varsomhet. Å henge med i en utrolig rask utvikling og være nysgjerrig på ny teknologi, er viktig i denne type fagfelt.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– I yrket som landmåler har man mange muligheter både i det offentlige og det private. Det ligger i jobbens natur at det er mye utearbeid når man jobber med droner, skanning, mobile mapping, stikning og tradisjonell landmåling. Det finnes muligheter for kontorarbeid for dem som ønsker det. Da jobber man mer med geografiske informasjonssystemer (GIS) og produksjon innenfor fotogrammetri. 

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Det avhenger av hvor lang utdannelse du har. Med en master fra universitetet vil jeg si 500 000 kroner i året og oppover. Med kun en bachelor er lønnen noe lavere. 

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

 – Sjansene er veldig gode. Alle jeg studerte sammen med fikk jobb enten før eller rett etter endt studie. Det er stor etterspørsel i bransjen.

img_3967.jpg

Ole-Håkon Tronsli Drabløs på kontoret i Oslo.
Lisens: 
All rights reserved.
Tekst:
Bente Haraldstad Delmas
    • Jeg elsker å være ute og synes ny teknologi er spennende.
    • Jeg får sett utrolig mye av Norge og oppleve mye jeg ellers ikke hadde drømt om.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser