× Denne sida er ikkje tilgjengeleg på målforma du har valt.
Agronom Ragnhild Bjørkum på gården i Valnesfjord

YrkesintervjuAgronom favoritt ikon

Agronom Ragnhild Bjørkum og samboeren kjøpte gård, og bor der i dag sammen med geit og kyr. De elsker å være sine egne sjefer, men påpeker at det også kan være krevende iblant.

Ragnhild Børkum
31 år
Agronom
Egen gård, Valnesfjord.

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Det er det flere grunner til, men aller viktigst gir det meg stor mening i å jobbe med dyr. Det hele startet med interesse for hest, men etter hvert også andre dyr som geit og ku. Jeg tok landbruksutdanning i en alder av 26 på Sogn Jord- og hagebrukskule i Aurland, som er Norges eneste heløkologiske landbruksskole. Grunnen til at jeg søkte meg akkurat dit er også mitt engasjement for miljø, klima, bærekraft, norsk matproduksjon og hvordan tenke helhetlig innen landbruket.

Som agronom lærer man å jobbe på lag med naturen og å ta vare både på dyra i fjøset, men også organismene i jorda, som vi er helt avhengige av når det kommer til matproduksjon.

img_5539.jpg

Agronom Ragnhild Bjørkum med kyrne på gården i Valnesfjord mellom Bodø og Fauske
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Dagen starter i fjøset klokken halv syv hver dag. Dyrestell med melking, kalvestell, rengjøring av binger, fôring og kos med dyrene. Deretter er det frokost før nye arbeidsoppgaver venter, avhengig av sesong og årstid. Dette kan være våronn, som innebærer møkkjøring og jordarbeiding, vedlikehold av gjerder til dyr, kalving og kalvestell, slått, henting av rundballer, tilsyn av dyr, vedlikehold av bygninger og maskiner, veier og jord, kontorarbeid – som blant annet innebærer betaling av regninger og planlegging av driften, besøk av veterinær og så videre. Disse oppgavene fordeler seg både før og etter lunsj.

Det blir middag i firetiden før nytt fjøsstell mellom klokken fem og syv. I onner og travle perioder blir det ofte en arbeidsøkt etter dette fjøsstellet også. Men vi fordeler oss slik at jeg går i fjøset, mens samboeren min fortsetter ute. Det blir som oftest en kveldsrunde hos dyrene i titiden på kvelden for å fordele fôr, sjekke brunst hos kyrne og litt renhold. I roligere perioder og noen helger tar vi oss fri på kvelden eller gjør andre gjøremål timene før middag.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Man kan ta andre- og tredjeåret på videregående ved Sogn jord- og hagebrukskule. Andreåret tar for seg landbruk og gartnernæring, mens tredjeåret landbruk. Førsteåret tar man et annet sted. Jeg startet rett på andreåret, siden jeg var 26 år og hadde videregående skole fra før.

Før man kjøper eller tar over en gård, så ville jeg nok ikke vært foruten en landbruksutdanning på tre år. I tillegg er det svært lurt å jobbe, eller ha praksis, på ulike gårder først. Dette for å finne ut hva slags type produksjon og drift man ønsker å starte med. På landbruksskolen får man både grunnleggende kunnskap og erfaring. Det er jo ikke alle som er vokst opp på gård og har kjennskap til selve drifta. Dersom man ikke har mulighet til å gå på landbruksskole, burde man ta kurs i for eksempel hold av dyr, jordøkologi og bruk av maskiner.

Da vi skulle kjøpe gård, måtte vi vise til landbruksskolen vi hadde gått på, både til kommunen og til banken. I tillegg hadde vi en driftsplan for gården, som viste økonomi og hvordan type produksjon vi skulle ha.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Jeg kan ikke legge skjul på at dette yrket til tider er tungt både fysisk og psykisk. Håndtering av dyr, redskaper, maskiner, fôring og vedlikehold krever at man har en viss fysisk styrke. I tillegg til at man ofte gjør de samme arbeidsoppgavene flere ganger om dagen og ikke nødvendigvis har en hvilehelg å se frem til.

Psykisk kan det være krevende å se at dyr man er glad i blir syke eller skader seg, og selv om man gjør det man kan, ofte sammen med veterinær, kan utfallet bli verst tenkelig. Men heldigvis er ikke dette dagligdags og det hjelper å ha andre bønder å snakke og diskutere med. Jeg driver gården sammen med samboeren min, og kunne ikke tenkt meg å jobbe her alene. Å ha en partner man kan jobbe i team sammen med, og å kunne diskutere drifta på gården, er uunnværlig.

traktor2_1.jpg

Agronom Ragnhild Bjørkum kjører traktor på gården mellom Bodø og Fauske
Lisens: 
All rights reserved.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det beste med yrket må være at man er sin egen sjef. Selv om det krever at man har en god dose selvdisiplin, er det er en stor frihet å disponere tiden sin selv. Man ser overraskende lite på klokka og tiden går ofte veldig fort. Som agronom har man også utallige muligheter til å velge hvilken produksjon man vil drive med. Melk, kjøtt, grønnsaker, bær, honning, foredling, turisme, fôrproduksjon, "Inn på tunet", og om man vil drive smått eller stort.

Jeg er også takknemlig for å kunne jobbe med dyr hver dag, og å kunne være mye ute både vår, sommer og høst. Å følge årstidene og været er avgjørende for yrket, og man lærer seg å spille på lag med naturen slik at man kan dyrke jorda på en fruktbar måte.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Selv om jeg liker friheten med yrket, er man samtidig låst til gården og dens arbeidsoppgaver – spesielt om man har dyr og melkeproduksjon. Dyrene skal ha stell til faste tider hver dag hele året. I perioder med mye arbeid er det vanskelig å unngå stress. I tillegg er man hele tiden ansvarlig for dyr og drift, og må ta enhver konsekvens av sine valg. Å være bonde en livsstil. Ofte jobber man når andre har fri eller ferie.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Man må like å ta i et tak, være strukturert og kunne ta utfordringer på strak arm når de dukker opp. Være løsningsorientert, utholdende og rolig. Kreativ i forhold til å utvikle gården og dens produksjoner i en retning der man trives.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Som tidligere nevnt er det mange muligheter for ulike produksjoner på en gård. Her kan man virkelig få brukt sitt potensial og sin interesse. Selv om det er lurt å ha kunnskap og interesse innen flere felt, kan man for eksempel spesialisere seg på småskala grønssaksproduksjon, melkekyr eller geit, fôrproduksjon, jordarbeiding eller jobbe innenfor rådgivningstjenester, landbrukskontor og landbruksskoler.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Lønn kommer helt an på hvilken type produksjon man har og i hvor stort omfang. Som bonde er man selvstendig næringsdrivende og styrer derfor sin egen økonomi når det gjelder investeringer og utgifter. Det er en balansegang mellom bedriftens kapital og lønn til egen lomme. Gården er ikke bare en arbeidsplass, men også en del av ens hjem og private liv.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Selv om man ikke er oppvokst på gård eller har odel, kan man likevel ha mulighet til å kjøpe, leie eller forpakte en gård eller jord i dag. Det har også dukket opp flere retninger innen landbruk som for eksempel markedshager og andelslandbruk, som jeg syns er positivt for næringen. Noen satser kun på melk, mens andre ønsker å ha flere bein å stå på når det gjelder produksjon og inntekt.

img_5553.jpg

Agronom Ragnhild Bjørkum undersøker jordkvaliteten mellom Bodø og Fauske
Lisens: 
All rights reserved.
Tekst:
Isabell Grønnslett
    • Som agronom lærer man å jobbe på lag med naturen og å ta vare både på dyra i fjøset, men også organismene i jorda.
    • Å være bonde en livsstil. Ofte jobber man når andre har fri eller ferie.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser