× Denne sida er ikkje tilgjengeleg på målforma du har valt.
Marianne Jensen prøver et ballettkostyme på en utstillingsdukke.

YrkesintervjuKostymesyer favoritt ikon

– Jeg kjenner ærlig talt ikke mange som gleder seg til å gå på jobb hver dag. Det gjør jeg, smiler Marianne Jensen.

Marianne Jensen
37 år
Kostymesyer
Den Norske Opera og Ballett

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg begynte å lage lappetepper med bestemoren min og forsto tidlig at jeg ville jobbe med noe kreativt. Jeg begynte på formgivning og deretter ble veien til mens jeg gikk. Det første året på sømlinjen var klassen med å lage kostymer til Olav den hellige spel. Jeg var heldig, fikk jobbe med en profesjonell designer og lage historiske drakter. Det gav mersmak og med det var yrkesvalget gjort. For min del kunne jeg ikke tenkt meg å jobbe med noe annet. Faget er komplekst, stemningen på operaen før en premiere er elektrisk og jeg møter mange flotte mennesker fra hele verden.

img_3953.jpg

Marianne Jensen velger et stoff fra en hylle i Operaens store stofflager.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Vi er omtrent 40 syere fordelt på søm av dame- og herrekostymer. Det er mange oppsetninger i løpet av et år og vi lager kostymer til både opera og ballett. Akkurat nå jobber vi med 10 forskjellige produksjoner, en av disse er kostymene til Nøtteknekkeren. Den går hvert år i desember.

En ny produksjon starter med at designeren kommer med tegninger til systuen. Vår jobb er enkelt og greit å sette kostymet ut i livet. Nøtteknekkeren er en reprise og det vil si at vi tilpasser gamle kostymer til nye utøvere. På andre oppsetninger lager vi kostymene fra bunnen av. Et kostyme kan være alt fra et fikenblad til et rokokkokostyme med underskjørt, korsetter og mengder av lag. Vi velger materialer, snitt, form og alle detaljene med designer. Deretter lager vi mønster i papir, klipper, tråkler og syr sammen kostymet. Vi kaller inn utøvere til første gangs prøving og sammen med designeren bestemmes det hvordan plagget skal bli til slutt. Det er stort sett to prøvinger. De fleste her på systuen husker den nervepirrende følelsen den første gangen de skulle stikke inn nåler for å tilpasse et plagg på et levende menneske. Den siste uken før premieren er kostymesyer med på prøvene for å kvalitetssikre og gjøre en siste tilpassing på kostymene. Det er viktig at utøveren er komfortabel i antrekket, og kanskje spesielt i ballett hvor det er mye bevegelse.

Når vi lager et nytt kostyme er tanken at det skal vare minst 20 år. Det betyr at kostymet er sydd på en måte så det enkelt skal kunne sys ut og inn og tilpasses en ny utøver. Funksjonaliteten til kostymene må være veldig god for å tåle raske skift. Historiske kostymer er fantastisk gøy å jobbe med. Det betyr å lese seg opp på epoken og sette seg i hva de hadde på seg, hvilke materialer de brukte og selve snittet.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg tok grunnkurs i formgivning, og gikk så et år på folkehøyskole med søm og design. Deretter tok jeg Vk1 og Vk2 Søm, og to år som lærling. I lærlingtiden var jeg et år ved et teater i Tyskland og på Det Norske Teatret, hvor jeg tok svennebrev. I dag er utdanningsløpet Vg1 Design og håndverk og Vg2 Design og tekstil, deretter to år som læring i bedrift. For å få studiekompetanse må du også ta Vg3.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Tåler du ikke mange nålestikk i løpet av en dag, så passer dette dårlig. Er du ikke løsningsorientert, passer det heller ikke. Et eksempel er å få en tegning av en kanin som skal brukes til en oppsetning. Du må selv finne ut hvordan du lager kaninen. Er du redd for deadlines så er ikke dette egnet. Det er alltid en tidsfrist. Det kan også være en tøff jobb for nakke og skuldre og noen får belastningsskader.

img_3936.jpg

Nærbilde av hender som styrer et gulblomstret stoff under nålen i stor industriell symaskinen.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Muligheten til å være kreativ hver eneste dag er det absolutt beste. Jeg er veldig stolt når jeg ser kostymene på scenen.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Lønnen er ikke god nok og i hektiske perioder kan det bli veldig mange timer på jobb. 

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Du må like å jobbe med folk og forholde deg til mange ulike mennesketyper. Du bør ikke være redd for å ta på folk og være tålmodig, positiv og huske at det er et serviceyrke. Å like drakthistorie er et stort pluss. Jobben ligger på mange måter i fingrene og å være kreativ er kjempeviktig. Det er en fordel er å være litt god i praktisk matte fordi det er mye stoffberegning i faget. Også å være logisk og har en praktisk tilnærming til yrket.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Veldig mange jobber frilans for TV, film, konserter, opera, teater og ballett. Mange prøver seg noen år på for eksempel et teater i utlandet.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Årslønnen er mellom 400 000 og 450 000 kroner. 

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Du må ha litt is i magen og det kan ta tid å finne en fast jobb. Vi blir ofte rekruttert internt. De aller fleste starter som vikarer. Selv hadde jeg ni kontrakter før jeg fikk fast jobb. Det er lurt å selge seg inn og vise ansikt som lærling. Kanskje regne med at du må flytte på deg.

img_3941.jpg

Nærbilde av hender som holder i et stoff av hvite blonder, dekorert med paljetter og diamanter.
Lisens: 
All rights reserved.
Tekst:
Bente Haraldstad Delmas
    • Et kostyme kan være alt fra et fikenblad til et rokokkokostyme med underskjørt, korsetter og lag på lag.
    • Den nervepirrende følelsen første gangen jeg skulle stikke inn nåler for å tilpasse et plagg på et levende menneske, er ikke lett å glemme.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser