× Denne sida er ikkje tilgjengeleg på målforma du har valt.
Emil Ånenesen på bilskadeverkstedet han jobber utenfor Tønsberg.

YrkesintervjuBilskadereparatør favoritt ikon

– Jeg jobber aldri med samme skaden to ganger og sånn kan jeg si at jobben min veldig variert, sier Emil Ånenesen.

Emil Ånenesen
24 år
Bilskadereparatør
Møller Bil Skadesenter, Sem

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Faren min har jobbet som biloppretter og jeg er oppvokst med skruing og mekking på alt som brummet. Mitt første minne fra et verksted er at faren min delte et tak på en minibuss i to. Du kan vel si at yrkesvalget mitt var litt forutbestemt og det sto mellom å bli mekaniker eller bilskadereparatør. Jeg valgte det siste fordi jeg ville jobbe med hele bilen og alt som er skaderelatert.

img_3612.jpg

Emil Ånenesen og en kollega monterer en reparert støtfanger.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber på et bilskadeverksted som reparerer Volkswagen, Skoda og Audi. Når jeg kommer om morgenen får jeg beskjed om hva jeg skal gjøre i løpet av dagen. Det betyr hva jeg skal demontere og hvilke deler jeg skal skifte på diverse biler. Hos oss er de fleste skader forsikringsskader, og takstmannen har allerede bestilt de delene som trengs for å utbedre skaden. 

Det første jeg gjør er å vaske bilen for å lettere å se bulker, riper og diverse. Jeg går inn på et dataprogram som gir retningslinjer for hvordan skaden skal rettes opp. I programmet finner jeg spesifikke mål på bilen som jeg må holde meg innenfor. Jeg måler punktene og det gir meg informasjon om hvor skjev bilen er. Det er ofte strukturskader på en krasjet bil.

Deretter spenner jeg bilen fast på det vi kaller en jigg, som er en oppspenningsbukk. Den spennes fast med kjettinger og kroker, og ved hjelp av hydrauliske verktøy retter jeg opp karosseriet og karosserikomponentene på bilen. Når karosseriet er justert og er innenfor spesifikasjonene, begynner jeg jobben med å skjære bort ødelagte deler og sveise inn nye. Det er viktig at jeg kontroller målene underveis. Stål forandrer seg mye under varme. Jeg sliper, sveiser, sparkler og pusser for å få det strøkent. Så sendes bilen til lakkering. Underveis i lakkeringen går jeg over bilen og sjekker at det blir perfekt. Hvis jeg for eksempel oppdager en bulk i en dør, bruker jeg et retteverktøy og utbedrer bulken. Deretter sparkler og pusser jeg så overflaten blir glatt og tett. Å pusse er ofte en omfattende jobb med tusen varianter. Det er prøve- og feilemetoden som gjelder. Når karosseriet er så godt som nytt blir bilen lakkert.

Jeg jobber med både små og store skader. Når jeg driver med store skader blir det noen ganger litt venting fordi jeg finner ytterligere skader og må vente på nye deler. For å bruke tiden effektivt har jeg alltid mindre jobber jeg tar innimellom. Vi reparatører jobber på rekke og rad i verkstedet, og jeg trenger ofte hjelp fra en kollega. Når store deler skal monteres blir det fort merker i lakken og vi samarbeider om tunge løft. Det gjør jobben mye lettere. 

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg tok Vg1 TIP og Vg2 Skadelakk. Jeg fikk lærlingplass her på Møller hvor jeg har vært siden. Det er mange interne kurs i bedriften som gir muligheter til spesialisering som for eksempel høyspent tekniker. I andre bedrifter kan du kurses for å bli spesialist på aluminium. Min vei til yrket er den vanlige veien å gå. Med yrkeserfaring kan du også ta voksenopplæring. 

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Tåler du ikke å motgang så passer ikke dette yrket. Det er ikke alltid ting går så enkelt som jeg ønsker. Vil du ikke ha en fysisk tung jobb så passer det heller ikke. Det kan være mye støy på et verksted og liker du stillhet, er ikke dette et godt valg.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg elsker mestringsfølelsen når jeg får til noe nytt! Jobben er utfordrende og krever at jeg tenker og planlegger for å få et godt resultat. Reparasjonen er mitt ansvar og jeg signerer på at jeg har utført jobben etter beste evne. Det krever at jeg alltid holder tunga rett i munnen og er konsentrert. Det liker jeg!

Hva liker du minst med yrket ditt?

– En bil skal gjennom mange arbeidsoperasjoner som; kundemottak, takstmann, delebestilling, selve reparasjon, lakkering og montering. Det er mange ting som kan gå galt underveis og det kan føre til irriterende etterarbeid.

img_3595.jpg

Emil Ånenesen fjerner en skadet del fra en bil som han skal reparere etter en ulykke.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Du bør være engasjert, interessert i yrket og ikke være redd for å feile. En stor dose yrkesstolthet er veldig viktig. Å reparere en skadet bil så den blir så god som ny er noe å være skikkelig stolt over. Du bør også være nøyaktig og løsningsorientert. Det er ingen fasit på hvordan du skal rette opp bulken. Du lærer med erfaring. Du må kunne tåle litt tidspress og en gang iblant ta et skippertak.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Mange bilopprettere har også fagbrev som billakkerer. Her på huset er det mange bilskadereparatører som jobber i andre stillinger i firmaet. Kunnskapen om biloppretting er gull verdt når du sitter på kundemottak eller skal estimere prisen på skaden. Noen blir takstmenn og du kan starte for deg selv. Har du større ambisjoner kan du bli ingeniør via y-veien.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Jeg tjente cirka 550 000 kroner i fjor.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er gode sjanser. Er du flink og interessert så er du ettertraktet. Du får ofte jobb der du har vært lærling. Du må vise gode rutiner og holdninger. Det er ikke noe som heter nei når du er lærling.

Tekst:
Bente Haraldstad Delmas
    • Jeg signerer på at jeg har utbedret skaden beste evne og det krever at jeg holder tunga rett i munnen.
    • Å reparere en skadet bil så den blir god som ny er noe å være skikkelig stolt over.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser