× Denne sida er ikkje tilgjengeleg på målforma du har valt.
Portrett av filolog Erlend Lønnum. Bokhylle i bakgrunnen. Foto.

YrkesintervjuFilolog favoritt ikon

– Jeg er kjærlig opptatt av språk og er så heldig at jeg jobber med å ivareta det norske språket, sier Erlend Lønnum.

Erlend Lønnum
45 år
Filolog
Språkrådet i Oslo

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg er oppvokst i et hjem med mange bøker og har alltid vært lidenskapelig opptatt av kultur, særlig klassisk musikk, arkitektur og historie. Som ung var jeg på ferie i Tyskland, og allerede da forsto jeg at det er språk som binder interessene mine sammen. Jeg bestemte meg for å studere germansk språk, og i mine øyne har det vært et godt valg. Ordet filologi kan oversettes med ‘kjærlighet til det å lære’, og den beskrivelsen passer meget godt på meg. Min først jobb som filolog var å bidra til å publisere Ibsens originaltekster og blant annet analysere hvordan de ble mottatt i samtiden. Da Ibsen-prosjektet tok slutt, begynte jeg hos Språkrådet rett over veien. Her har jeg en spennende jobb med å skrive og snakke om språk og ta vare på det norske språket. Jeg har vært privilegert sånn sett.

img_3580.jpg

 Erlend Lønnum sitter ved PCen på kontoret sitt. På skjermen er en utgave av Språknytt.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg er redaktør i Språknytt, som jeg bestemt mener er Norges beste språktidsskrift. Det er også det eneste. Språknytt tar temperaturen på språksituasjonen i Norge og setter ord på alt fra samfunnsansvar og engelskpress til språkriktighet og ords betydning. Jeg er redaktør fordi jeg er utdannet som både journalist og filolog. Målet er å formidle kunnskap om språk på en ikke altfor komplisert måte, enten jeg skriver saker selv eller redigerer andres tekster. En typisk arbeidsdag består i å skrive og illustrere tekster om norsk språk. Tekstene publiseres også på våre nettsider og i sosial medier.

Jeg skriver blant annet en del om etymologi, som er studiet av hva ord og uttrykk egentlig betyr, og hvordan de har kommet inn i språket vårt. Ordene har ofte reist langt, mange kommer fra gresk, via latin, tysk eller fransk til norsk. I arbeidet bruker jeg ofte ordbøker og andre oppslagsverk og ikke minst dyktige kollegaer. For å nå yngre språkbrukere bruker vi gjerne humor og prøver å sette budskapet inn i en sammenheng. Ord og uttrykk forteller mye om kulturhistorien vår. Et eksempel er uttrykket «å leve et slaraffenliv». På tysk betyr «slar» å være lat, og «affe» er en ape. Et slaraffenliv er altså livet til en lat ape. Det er et utall av lignende artige uttrykk.

Folk er generelt veldig opptatt av språk. Det merker vi på de mange spørsmålene og tilbakemeldingene vi får hver dag. Et typisk spørsmål kan være nettopp: Hva er et slaraffenliv? Når mange lurer på det samme, legger vi svaret i en søkbar svarbase på nettsidene våre. Når jeg treffer nye folk og sier at jeg jobber i Språkrådet, blir alle interessert. Noen mener typisk at vi burde være et strengere språkpoliti, andre at vi burde passe bedre på kommareglene. Det er stas.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– For å bli filolog må du ta en master i et språk. Jeg er tyskfilolog, såkalt germanist. Jeg har en master i tysk språk og en toårig journalistutdanning fra HiO. Her i Språkrådet har nesten alle studert nordiske språk. Noen velger, som jeg, å ta en annen utdanning ved siden av filologien. Andre velger å studere språk i tillegg til en helt annen utdanning. Mange filologer tar PPU som tilleggsutdanning, for det gir undervisningskompetanse. Det er en stor fordel å være interessert i språkhistorie og hvordan språk bli brukt og fungerer.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det passer ikke for dem som ikke liker å lese.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg er stolt av det jeg driver med. Det er et privilegium å jobbe med noe som såpass mange er interessert i. Jobben min gir meg integritet.

 Hva liker du minst med yrket ditt?

– Jeg liker minst å sitte i møter. Må jeg i møter, bør de ikke bli for lange.

img_3568.jpg

 Erlend Lønnum står foran en bokhylle med ordbøker og ser i en bok. Foto.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Den passer best for idealister, for dem som ønsker å jobbe med et fag hvor det først og fremst ikke handler om å tjene så mye penger, men om hvordan verden henger sammen.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er mange jobber innen undervisning og forskning og også i forlag, særlig de som gir ut ordbøker, og i byråkratiet, blant annet der det satses på klarspråk. Noen skriver bøker, noen bidrar i samfunnsdebatten, noen er journalister.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Det varierer en del, men de fleste rådgivere og seniorrådgivere tjener et sted mellom 500 000 og 600 000 kroner i året.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– De er ganske gode hvis du er villig til å favne litt vidt. Skal du jobbe kun med filologi, er det et begrenset antall stillinger. Som lærer eller forsker er det greie muligheter. I forlagsbransjen er det ganske stor konkurranse.

Tekst:
Bente Haraldstad Delmas
    • Det er et privilegium å jobbe med noe som såpass mange er interessert i.
    • Det er en stor fordel å være interessert i språkhistorie og hvordan språk bli brukt og fungerer.