× Denne sida er ikkje tilgjengeleg på målforma du har valt.
Øyvind Røed foran det norske våpenskjoldet i tingretten i Tønsberg.

YrkesintervjuDommer favoritt ikon

Øyvind Røed liker seg i retten. Der bestemmes ting og der settes det punktum.

Øyvind Røed
28 år
Dommerfullmektig
Tingretten i Vestfold

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg hadde egentlig ikke tenkt å bli jurist. Faren min er advokat og i et mildt ungdomsopprør ville jeg gjøre noe helt annet. Jeg ønsket å jobbe med politikk, helst i UD. Jeg utdannet meg som statsviter men fikk raskt inntrykk av at det var lettere å få seg jobb med juristutdannelse, så jeg utdannet meg som jurist i tillegg. Etter jusstudiet jobbet jeg som advokatfullmektig og var en del i retten. Så var jeg innom universitetet og jeg trivdes godt med undervisningen, men jeg savnet det praktiske rettslivet. Jeg ble glad og overrasket da jeg fikk jobben som dommerfullmektig i så ung alder. Det er noe med intensiteten og en stor spredning av ulike saker og mennesker som gjør det spennende å være dommer.

img_3396.jpg

 Øyvind Røed knapper dommerkappen.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber i Tingretten i Sandefjord. Den meste av tiden brukes i rettsmøter og på å skrive avgjørelser. Sakene spenner seg fra barnevern og barnefordeling, til straffesaker, arveoppgjør, konkurs og pengekrav. Alle saker har en saksmappe, og det er ofte mye lesestoff. Saken jeg snart har gjelder et husleiekrav på 20 000 kroner, og da har partene levert inn til sammen 150 sider med dokumenter. Da er det viktig å være litt påpasselige med at partene ikke dokumenterer mer enn det man trenger. Det er viktig å være litt strategisk på hva man leser, for leser man alt i alle saker må man jobbe 24 timers dager.

Vi er nesten alltid bare en fagdommer. Med det menes en dommer som er jurist. I noen saker er det også meddommere, men det er alltid jeg som administrerer saken i retten. Når dommeren kommer inn i retten reiser alle seg. Dommeren setter seg først. Så begynner jeg med å si om jeg kjenner noen av de involverte i saken fra før. Det er viktig informasjon fordi dommeren ikke skal være partisk. I en sivil sak som husleietvisten, forteller jeg først hvordan jeg har oppfattet saken. Hvis det jeg sier er riktig, får partene tillit til at jeg har satt meg inn i saken på forhånd. Hvis det jeg sier er feil, får partene korrigere eventuelle misforståelser med en gang, i stedet for at jeg har feil oppfatning gjennom saken. Som regel er det jeg sier noenlunde riktig. Så får partenes advokater presentere saken, før partene og deretter vitnene forklarer seg. Forklaringene kan gå fort eller ta lang tid, litt avhengig av hvor stort tema saken gjelder. Som dommer må jeg lytte, og av og til avbryte eller bidra til å få forklaringen inn på riktig spor. I de enkleste sakene kan jeg avsi dommen eller konklusjonen i samme møte. Min jobb avsluttes når jeg har signert og stemplet dommen.

Jobben er å forberede saker, ha rettsmøter og skrive dommer. Jeg har mange saker gående på en gang og er i retten stort sett hver dag. 

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Selv tok jeg en bachelor i statsvitenskap ved NTNU, før jeg tok en master i rettsvitenskap (juss) ved Universitetet i Bergen. For å bli dommerfullmektig må du ha 5-årig jusstudium. Det vanligste er å ha jobbet noen år som advokat eller advokatfullmektig før du søker stilling som dommerfullmektig, men mange kommer også fra det offentlige. Og så må du kunne knyte slips og være, eller i alle fall bli, komfortabel med å bruke dress eller kappe hver dag.

Mange tenker at det er en naturlig vei fra dommerfullmektig til dommer. Det er det ikke. Som dommerfullmektig har du i snitt fem års erfaring i juss og du blir ansatt for en toårs periode. Det heter «fullmektig» fordi du har en fullmakt fra domstolslederen til å være dommer i sakene. Jeg kan være dommer i alle saker som gir maks seks år i fengsel. I Norge utnevnes dommere av Kongen i statsråd etter innstilling fra Justisdepartementet og Innstillingsrådet for dommere. Å være dommer er en livstidsjobb.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det er min jobb å lytte og å få med meg det som blir sagt. Er du ikke en lyttende person, så passer det ikke. Og du må være faglig sterk og komfortabel med å kaste deg rundt.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker å snakke med folk, og selv om settingen er spesiell møter jeg nye folk hver dag. Jeg er veldig nysgjerrig på mennesker og samfunnet. Spesielt gøy er det å bli overrasket over sakens gang, for eksempel når en dyktig forsvarer får meg til å tenke på saken på en helt annen måte enn jeg gjorde før han begynte å argumentere.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Jeg ser jo mange tragedier. Jeg må forholde meg profesjonelt til sensitive saker som for eksempel barnefordeling, og det er ikke alltid en fordel å være ung. Enkelte kan nok tenke at jeg ikke har den livserfaringen som trengs for å forstå dem. Men det er en del av gamet. Det dummeste jeg kan gjøre er å overkompensere, og så lenge jeg faktisk gjør en god jobb kommer tilliten også.

img_3414.jpg

 Øyvind Røed sittende på dommerstolen i Tingretten i Tønsberg.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Du er vitne til mange vanskelige skjebner og det kan bli mange tårer i retten. Du må kunne regulere din egen empati. Ha respekt for den situasjonen folk er i, samtidig som saken må ha fremdrift. Det er viktig at folk svarer på de spørsmålene som blir stilt, selv om det er ubehagelig å svare. Det er viktig å være høflig, men bestemt. Du må også ha et analytisk sinn og beherske god juridisk metode. Ingen dommere eller dommerfullmektiger kan alle rettsområder, men med god metode kommer man seg som regel frem til riktig løsning, særlig hvis det er gode advokater som peker en i riktig retning. Andre viktige egenskaper er å være ryddig og effektiv. Det er mange saker og få ansatte. Det er også en fordel å være glad i å skrive.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Juss er en utdanning som kan brukes på veldig mange områder. Alt fra å jobbe for deg selv til å drive med offentlig forvaltning av lover og regler, som advokat, dommer, eller i politiet. Du kan også jobbe i forretningslivet, med politikk, eller med noe annet der du kommer borti mye annet enn rettsregler. Norge er så gjennomregulert at du får bruk for en juristutdannelse i nesten alle sektorer.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Alle vi dommerfullmektige har den samme lønnen. Den begynner på 489 000 i året og justeres to ganger i løpet av toårs perioden. Mange går ned i lønn for å ta denne stillingen, men det kompenseres ved at jobben er spennende og at det er en fordel i den senere karrieren å ha hatt denne jobben. De fast ansatte dommerne tjener vesentlig mer, fra 1,1 millioner i året og oppover.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er mange dommerfullmektigstillinger, så det er gode muligheter for å få jobb, særlig hvis du er villig til å flytte på deg. Det korte tidsperspektivet gjør at mange benytter sjansen til å være ett eller to år i en landsdel de ikke ellers ville ha blitt kjent med. Det å bli fast ansatt dommer er vesentlig mer krevende. Det er en av de høythengende juristjobbene, og krever fra ti til 15 års yrkeserfaring og gode faglige kunnskaper.

Tekst:
Bente Haraldstad Delmas
    • Jobben er å forberede saker, ha rettsmøter og skrive dommer.
    • Jeg kan være dommer i alle saker som gir maks seks år i fengsel.

Yrkesbeskrivelser