× Denne sida er ikkje tilgjengeleg på målforma du har valt.
Lege Ingar Strand utenfor legekontoret i Sørfold kommune.

YrkesintervjuLege favoritt ikon

Ingar Strand jobbet hardt på skolen, og fikk velge yrke fra øverste hylle. Valget falt på å bli fastlege, og angrer ikke en dag.

Ingar Strand
27 år
Lege
Sørfold kommune

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg må nok være ærlig å si at det var noe tilfeldig at jeg valgte legeyrket. Jeg lekte lenge med tanken om å bli ingeniør og drive med gründervirksomhet. Helt frem til midten av videregående hadde jeg faktisk også tenkt å bli veterinær. Etter en god prestasjon på videregående, fikk jeg muligheten til å velge yrke fra øverste hylle. Valget ble til slutt lege fordi jeg her kan kombinere det å være akademiker, være selvstendig næringsdrivende, gjøre praktiske ting som små kirurgiske inngrep, men også finlese om avansert behandling. Hvorfor jeg ble fastlege, er nok enda mer tilfeldig. Etter studiet har vi ett og et halvt år hvor vi praktiserer på sykehus og legekontor. Jeg trivdes godt på legekontor og fikk i tillegg tilbud om jobb på legekontoret der jeg praktiserte. Vipps, så ble jeg værende. 

lege2_1.jpg

Lege Ingar Strand steller et sår på pasienten som ligger på en undersøkelsebenk.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidsdagen starter klokken åtte og første pasient kommer klokken halv ni. Den første halvtimen bruker jeg til å se kjapt over de siste blodprøvesvarene som har kommet i innboksen fra laboratoriet og andre svar på ulike undersøkelser som pasientene mine har vært gjennom. Sistnevnte kan for eksempel være svar på et røntgenbilde. Disse svarene går jeg raskt gjennom på morgenen for å se om det er noen alvorlige funn som trenger tiltak samme dag. 

Videre utover dagen møter jeg pasientene som kommer til time. Jeg må da snakke med og undersøke pasientene. Jeg bestiller blodprøver, andre undersøkelser eller starter behandling hvis det er nødvendig. Vi på legekontoret har også ansvaret hvis det skjer noe mer alvorlig en annen plass i kommunen. Det kan for eksempel være en trafikkulykke eller en pasient med hjerteinfarkt. Da kan det hende vi må rykke ut fra legekontoret i egen bil eller med ambulansen. Arbeidsdagen er over klokken halv fire, men det er vanlig å sitte med journalskriving og annet papirarbeid etter arbeidstid. 

Fastlegene i kommunene har også ansvaret for legevakten. Det vil si at vi i tillegg må dele på å jobbe på kveldene, nettene og i helgene. Folk kan jo bli syke da også! På legevakten er det ofte litt mer "action", fordi man der behandler de som har skadet seg eller er så dårlige at de ikke kan vente til legekontoret åpner dagen etter. 

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Etter ungdomsskolen startet jeg rett på studiespesialisering og fikk spesiell studiekompetanse. Da videregående var over, ønsket jeg å ta en pause fra skole og lekser. Jeg gikk derfor en friluftslinje på Fredly Folkehøgskole, før jeg startet på medisinstudiet (legestudiet) ved NTNU i Trondheim. Å gjøre noe annet i et år etter videregående kan anbefales! Det som kreves i dag er spesiell studiekompetanse fra videregående og et seksårig profesjonsstudium i medisin. 

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Du må være villig til å jobbe hardt, både på videregående, universitetet og i jobben. Hvis du skal bli fastlege må du også synes at det er greit å snakke med mennesker. Mye av jobben handler nettopp om å lytte til og snakke med pasientene. Hvis du takler det, vil nok jobben gå fint.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det beste er de dagene der det skjer noe action eller noe annet utenom det vanlige. Det kan være alt fra at noen som har fått en kuttskade og må sys, til at du må være medisinsk leder på et stort skadested. 

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det kjipeste er nok alt papirarbeidet. Når man driver med pasientbehandling er det mye som må skrives og dokumenteres i journalen. I tillegg kan det bli stressende dager dersom det er mange som er dårlige og trenger legetime samme dag. 

lege3_1.jpg

Lege Ingar Strand sjekker blodtrykk på en pasient.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Når vi behandler pasienter samarbeider man ofte i team. Det kan være med legekolleger og helsesekretærer på legekontoret, eller det kan være sykepleiere og overleger på sykehuset. Du må med andre ord kunne samarbeide med andre.

Dessuten vil det være nyttig å lære seg å kommunisere godt med mennesker. Hvis man ikke ønsker å kommunisere med pasienter, blir det vanskeligere å jobbe som lege. Men, det finnes også legejobber der man har lite pasientkontakt! Det kan for eksempel være røntgenleger eller leger på et laboratorium. 

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes svært mange ulike jobber du kan ha som lege. Du kan for eksempel jobbe som kirurg eller som en annen sykehuslege, du kan jobbe på laboratorium, som rådgiver for NAV, på legekontor, være lege i redningshelikopter eller til og med bli statsminister som Gro H. Brundtland [red.anm.: Har legeutdanning og var overlege før hun ble statsminister]!

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– For leger generelt varierer lønnen fra 500 000 kroner årlig som startlønn etter studiet, til mange millioner som privatpraktiserende kirurg. Lønnen som fastlege varierer alt etter hvor i landet du jobber og hvor mye du jobber. 

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Hvis du kan jobbe utenfor de store byene, er det gode muligheter for å få jobb som fastlege. Jobbmulighetene kan være noe vanskeligere dersom du må jobbe i sentrum av en stor norsk by. 

Tekst:
Isabell Grønnslett
    • Arbeidsdagen er over klokken halv fire, men det er vanlig å sitte med journalskriving og annet papirarbeid etter arbeidstid. 
    • Du må være villig til å jobbe hardt, både på videregående, universitetet og i jobben.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser