× Denne sida er ikkje tilgjengeleg på målforma du har valt.
Ergoterapeut Johanne Steino-Solvang foran en rød bygning.

YrkesintervjuErgoterapeut favoritt ikon

– Ergoterapi er et stort felt, og man kan jobbe innenfor flere områder i helse og omsorg, sier ergoterapeut Johanne Steino-Solvang.

Johanne Steinmo-Solvang
27 år
Ergoterapeut
Sørfold kommune

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Det var egentlig ganske tilfeldig. Mens jeg gjorde ferdig bacheloren i sosiologi, fant jeg ut at det ikke var noe for meg. Jeg hadde heller lyst til å jobbe mer praktisk, og gjerne med noe innenfor idrett og aktivitet. Etter å ha bladd meg igjennom diverse utdanninger og yrker, så kom jeg over ergoterapi, noe som virket interessant og noe jeg kunne jobbe med. Selve jobben som ergoterapeut fikk jeg mens jeg skrev bacheloroppgaven i ergoterapi. Da takket jeg naturligvis ja med en gang, og flyttet rett etter at studiet var ferdig.

ergo1_1.jpg

Ergoterapeut Johanne Steino-Solvang og en sykepleier står ved siden av en rullestol.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber som kommunal ergoterapeut i en liten kommune, og har da et stort ansvar med mange forskjellige oppgaver. Blant annet er en av oppgavene hjelpemiddelformidling, der jeg kartlegger, anskaffer og tilpasser hjelpemidler, og er kommunens kontakt opp mot hjelpemiddelsentralen. Jeg gir også råd og veiledning ved boligtilpasning, tilretteleggelse av bolig og ombygging av bolig. Det betyr at jeg har brukere i alle aldre, helt fra små barn til eldre på over 100 år.

Dagen starter som regel klokken halv åtte eller åtte om morgenen. Da starter jeg med å åpne e-post og å se om noen har ringt. Enkelte dager er jeg inne på kontoret hele dagen, og da skriver jeg søknader på hjelpemidler og gjør funksjonsvurderinger av både bruker og bolig. Jeg rydder i papirer og holder oversikt over hjelpemidler som er søkt på og hva som skal, eller har blitt, levert til brukeren. Jeg tar imot brukere som kommer innom, deltar på møter og utvikler kommunale planer eller andre samarbeidsprosjekter.

Hjemmebesøk og brukerkontakt er en stor del av jobben, og jeg kan ofte bruke hele dager på dette siden mange brukere bor i mer usentrale strøk. På hjemmebesøk treffer jeg brukeren, og som regel pårørende. I forkant av besøket har jeg gjerne snakket med brukeren først. Under selve besøket kartlegger jeg både bolig og bruker, for å se hva som er aktuelle løsninger på utfordringene. For noen er det så enkelt som å anskaffe en rullator, mens andre trenger kanskje større hjelpemidler, eller en ombygging av bolig. På hjemmebesøk leverer jeg også ut hjelpemidler som er søkt på, monterer og tilpasser disse, samt instruerer hvordan det brukes.

Jeg drar også innom institusjonen, skoler og barnehager ved behov, noe som betyr at jeg ofte samarbeider med mange forskjellige yrkesgrupper. En del av jobben er også å være kommunens hørsels- og synskontakt. Det betyr at jeg veileder i bruk av høreapparat og andre hørsels- og synshjelpemidler, men dette ser jeg på som en del av det å være ergoterapeut.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg tok utdanningen min på NTNU, tidligere høyskolen i Sør-Trøndelag. For å bli autorisert ergoterapeut må man ha en bachelorgrad innenfor ergoterapi. Den er på tre år, og tas enten på høyskole eller universitet. I dag er det fem høyskoler/universitet som tilbyr en bachelorgrad i ergoterapi. For min jobb som kommunal ergoterapeut var det også et krav om at jeg hadde førerkort. Viktige egenskaper er at man kan kommunisere og samarbeide godt med andre, man bør like å jobbe med mennesker og ikke være redde for nye utfordringer. Der jeg jobber bør man være i fysisk grei form, siden jobben krever det.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Ergoterapi passer egentlig for alle.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det er veldig givende å jobbe som ergoterapeut. Jeg liker å vite at man utgjør en forskjell i menneskers hverdag, og å se hvor lite som skal til for at mange skal ha det bra. Det er også veldig gøy å få lov til å være med på så mye forskjellig. Det er alt fra kurs til besøk i andre land. Dessuten er man er aldri ferdig utlært, siden det er hele tiden noe nytt som kommer.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Som ergoterapeut alene i en liten kommune kan det være mye å gjøre, og man må i stor grad være selvstendig og ha evne til å planlegge dagene. Dette kan føre til at det i perioder er mye å gjøre, samt at siden man ofte er avhengig av andre aktører, så går ikke alt like fort eller sømløst som man ønsker.

inkedergo2_1_li.jpg

Ergoterapeut Johanne Steino-Solvang triller en ny, elektrisk rullestol langs en snøkledd vei.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Du bør være glad i å jobbe med mennesker og ha evne til å se løsninger. En viktig egenskap er at man er tilpasningsdyktig, siden man kan jobbe med alt fra små barn til eldre på over 100 år. Det kan også være greit å være litt nevenyttig og kunne bruke noe verktøy.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Ergoterapi er et stort felt, og man kan jobbe innenfor flere områder i helse og omsorg. Mange jobber spesialisert, som for eksempel på avdelinger på sykehus eller i rehabilitering/habilitering i institusjon. Det finnes også jobber i kommunehelsetjenesten.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Yrket ligger på samme skala som mange andre treårige helsefaglige yrker, men ifra 380 000 til 500 000 kroner i året vil være normalt tror jeg.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Innen 2020 skal alle norske kommuner ha ansatt minst én ergoterapeut, så mulighetene skal være greie. Men sjansene er større hvis man er villig til å flytte litt unna storbyen.

Tekst:
Isabell Grønslett
    • For å bli autorisert ergoterapeut må man ha en bachelorgrad innenfor ergoterapi. Den er på tre år, og tas enten på høyskole eller universitet.
    • En viktig egenskap er at man er tilpasningsdyktig, siden man kan jobbe med alt fra små barn til eldre på over 100 år.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser