× Denne sida er ikkje tilgjengeleg på målforma du har valt.
Tom Bjerknesli på kontoret.

YrkesintervjuMatteknolog favoritt ikon

– Det er stor vitenskap at for eksempel kanelboller og pizza skal oppnå en holdbarhet på tre år., sier Tom Bjerknesli.

Tom Bjerknesli
47 år
Matteknolog
Drytech AS, Tromsø

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Som matinteressert valgte jeg å bli kokk, og som kokkelærling fikk jeg høre om faget matteknologi. Det interesserte meg! Jeg ville heller jobbe med produktutvikling enn å lage mat. Jeg sluttet som lærling og tok en bachelor i matteknologi. Jeg har hatt flaks og har vært med på et langt og spennende nordnorsk gründer-eventyr.

20180620_084808.jpg

Tom Bjerknesli bak mikroskopet.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En vanlig arbeidsdag er ikke enkel å gjengi, men er en kombinasjon av alle yrkets ingredienser. Jobben min omfatter alt fra produktutvikling, prosessutvikling, emballasje, ernæring, matsikkerhet og mye mer. Firmaet jeg jobber for produserer i hovedsak frysetørkede ferdigretter. Det er frokost, lunsj, middag og feltrasjoner som leveres til forsvaret i mange land. Vi kan blant annet skryte av å selge feltrasjoner til kresne ganer i det franske forsvaret. Utfordringen er å beholde smak, energi – og næringsinnhold etter at produktet er frysetørket. Real turmat er et annet produkt som er praktiske måltider som er beregnet til friluftsliv.

Kundene ber om stadig nye retter og mattrendene forandrer seg. Å følge med i tiden og finne noe nytt og godt er en stor del av jobben. Jeg forbedrer også det vi allerede har. Det kan være å gi rettene bedre smak, konsistens eller ernæringsinnhold. Jeg er mye på laboratorium og tester produktene. Det kan være å måle at vanninnholdet og konsistensen er som den skal være. Alt vi produserer har lang holdbarhet, opptil syv år, og det betyr mange tester. Heldigvis har vi metoder som framskynder tiden og jeg slipper å vente i syv år for å sjekke om det er holdbart. Matsikkerhet og ernæring er viktige oppgaver. Vi har rutiner for å kvalitetssikre prosessene og sikre oss mot allergener og bakterier.

Selve emballasjen er uhyre viktig i vår type produksjon. Maten skal beskyttes i årevis og også kunne prepareres og spises i all slags vær. Den skal for eksempel kunne lukkes og åpnes uten kniv, stå på egen hånd med mye mer. Bare emballasjen er en hel vitenskap.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg har en kokkebakgrunn til tross for at jeg hoppet av underveis. Mange av oss matteknologer er kokker. Selv tok jeg en bachelor i matteknologi. Deretter BI på kveldstid for å få mer økonomisk forståelse. I mitt utdanningsløp hadde jeg et helt år med praksis. I dag er det skrumpet inn til seks måneder. Mange tar en master i matteknologi.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Har du ikke gode smaksløker, så er ikke dette jobben. Det er mye prøving og feiling. Tålmodighet kommer godt med. Er du ikke nysgjerrig på mat og er redd for å prøve noe nytt, så passer det ikke. 

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg har stor frihet og syntes det er gøy å jobbe med mat. Det er alltid nye trender og nye retter. Jeg liker spesielt godt samspillet med leverandørene. Å finne rett produkt og rett leverandør for vår nisje er spennende.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Jeg er minst glad i å skrive rapporter hvor alt må dokumenteres i detalj.

20180620_083852.jpg

 Tom Bjerknesli prøvesmaker nye produkter.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– De med interesse for mat og ernæring. Du må like nye trender og aller helst ha evnen til å se framover i tid. Du bør være nøyaktig. Alt skal veies og dokumenteres. Å være analytisk er bra, også å kunne smake og føle det særegne i ulike ingredienser. Vi har menge utenlandske konkurrenter, men har vunnet mange priser til tross for at vi har høyere kostnader enn andre land. Nettopp derfor må vi være desto bedre på smak og kvalitet.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– De fleste jobber hos Mattilsynet. Matteknologer er også interessante for dem som produserer mat og da tenker jeg på alle typer mat – fra tube til ferskvarer. Laboratorier i matindustrien er en mulig arbeidsgiver og det er også mulig å jobbe som konsulent. Du kan også undervise og være kursholder.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Jeg antar at noe mellom 500 000 og 600 000 kroner er en vanlig lønn.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Vi hadde nettopp 19 søkere på en stilling. Det er med andre ord mange om beinet. Selv var jeg var heldig, bodde på rett sted til rett tid og hadde riktig utdanning. I og med at Norge går mot det grønne skiftet og det er stort fokus på mat og eksport, så tror jeg at på litt sikt vil finnes spennende jobber i Norge. Vi har masse gode råvarer og et stort potensial. 

Tekst: Bente Haraldstad Delmas

    • Jeg sluttet som lærling og tok en bachelor i matteknologi.
    • Jobben min omfatter alt fra produktutvikling, prosessutvikling, emballasje, ernæring, matsikkerhet og mye mer.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser