× Denne sida er ikkje tilgjengeleg på målforma du har valt.
 Ramin Rahmati.

YrkesintervjuFagoperatør i farging, trykking og etterbehandling favoritt ikon

– Det er mye kunnskap bak et eneste trykk. Hadde det vært flere fagarbeidere ville bedriften min vært større, sier Ramin Rahmati.

Ramin Rahmati
49 år
Fagoperatør i farging, trykking og etterbehandling
Avant Trykk, Nittedal

Hvorfor valgte du dette yrket?

– På ungdomsskolen i Iran var jeg på utplassering på trykkeri en dag i uken. Jeg flyttet til Norge som tenåring og siden jeg hadde litt erfaring begynte jeg å jobbe på trykkeri. Jeg startet etter hvert for meg selv. Jeg har levd godt i en bransje som har gjennomlevd en teknologisk revolusjon.

img_1575.jpg

 Ramin Rahmati med en silkesjablong.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg eier denne bedriften med ti ansatte. Per i dag får vi tekstilene ferdig farget fra utlandet, men snart skal vi begynne å farge selv. Forarbeidet til et trykk er en tidkrevende jobb. Cirka 60 % av vår produksjon er silketrykk. En person på huset gjør omformingen fra digital fil til trykk. Utgangspunktet kan være en tegning, logo, tekst, eller flere komponenter. Vi får som oftest ønsket trykk fra kunden, men i noen tilfeller designer vi sammen med kunden. Motivet overføres til en film som igjen blir overført til sjablonger som brukes til silketrykk. Det bygger på en stensilmetode og vi bruker en aluminiumramme og finvevd silke. Alle farger har en egen sjablong. Mønsteret overføres til sjablongen med spesialutstyr og trykkes deretter på for eksempel T-skjorter. 

Jeg må kjenne godt til produktene ellers blir det lett problemer med fargene på grunn av kjemiske reaksjoner. Vi lærer av feilene vi gjør og etter 27 år i yrket kommer jeg stadig ut for nye utfordringer. Underveis i alle typer trykk oppstår det mange små og store problemer. Vi trykker på alt mulig for utenom papir. Det kan være T- skjorter, hatter, flasker og jakker. Vi driver også med bildekor med foliering og skilt. Kundene kommer til oss og har som regel vært med oss i mange år.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg er utdannet i maskin og mekanikk, men begynte å jobbe fordi jeg trengte å tjene penger. Som trykker har jeg lært det meste selv og startet på trykkeri veldig ung. Jeg har jobbet på mange ulike maskiner og tatt mange kurs både i Norge og utenlands. Maskinprodusentene gir kurs i bruk av nye maskiner. Jo flere maskiner/teknikker du kan, jo enklere blir det å sette seg inn i nye trykkmetoder.  Det er ikke enkelt å finne en lærlingplass som fagoperatør i farging, trykking og etterbehandling. Dette kan forandre seg, og jeg håper at min nysatsing på farging kan gi arbeidsplasser. Det ideelle utdanningsløpet er to år på skole og to år i bedrift, men som nevnt er flaskehalsen å finne en lærlingplass i et yrke som knapt eksisterer.   

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det er hardt fysisk og du står hele dagen. Har du ryggsmerter, allergier eller er fargeblind, vil jeg ikke anbefale dette yrket. Tidspresset er ofte stort og du må være effektiv.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det er gøy å se gode resultater og fornøyde kunder. Det er store muligheter til å vokse men krever, som jeg allerede har nevnt, flere faglærte. 

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Stresset i bransjen med alle tidsfristene kan være krevende. T-skjorter for eksempel skal alltid brukes til en anledning. Jeg skulle ønske at folk visste hvor mange ledd et trykk må gjennom før det faktisk trykkes. Det ligger mye kunnskap bak et trykk og kundene syntes ofte det både tar for lang tid og er for dyrt.

img_1558-001.jpg

 Ramin Rahmati trykker på T-skjorter.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Du må være nøye og se alle detaljer. Det skal lite til for at det kan bli en feil. Du bør ha et øye for farger og kombinasjoner. Det er en stor fordel å være teknisk anlagt, og både like og kunne bruke en skrutrekker.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– De aller fleste jobber på ulike typer trykkerier. Det er også muligheter med mer kunstnerisk trykk, men som jeg vet er det ingen industriell produksjon i landet. Da må du starte for deg selv. Å lære seg faget i utlandet er en mulighet. Det er mange nisjer i trykkbransjen, som folie, silketrykk eller digitalt. Per i dag driver vi tradisjonelt, men om cirka ti år vil det kanskje være digitale løsninger på silketrykk.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Jeg antar at noe rundt 450 000 er en vanlig lønn.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– En trykker får jobb på dagen. Det er stor mangel på trykkere i Norge og de som finnes er gull verdt. Hadde jeg funnet flere kvalifiserte medarbeidere, hadde jeg hatt flere maskiner og større produksjon. 

Tekst: Bente Haraldstad Delmas

    • Det er mange nisjer i trykkbransjen, som folie, silketrykk eller digitalt.
    • Det er gøy å se gode resultater og fornøyde kunder.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser