× Denne sida er ikkje tilgjengeleg på målforma du har valt.
Gunnar Kvamme er kostøkonom ved St. Olavs hospital

YrkesintervjuKostøkonom favoritt ikon

Gunnar Kvamme sørger for ernæringsrik mat til pasientene og balanse i budsjettet i jobben som kostøkonom.

Gunnar Kvamme
61 år
Kostøkonom
St. Olavs driftsservice, Trondheim.

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Interessen min for kokkefaget begynte i forsvaret, og var utslaget for at jeg etterpå valgte å ta fagbrev som kokk. Etter en tid fikk jeg jobb som assisterende kjøkkensjef ved Bærum sykehus. Det var mens jeg var i den stillingen jeg fant ut at jeg ønsket mer kompetanse innen drift av kjøkken, og søkte meg inn på kostøkonomutdanningen.

kostokonom3_ehmurvold_1.jpg

Kostøkonom Gunnar Kvamme ved siden av en av de store grytene på St. Olavs hospital.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg er hovedansvarlig for at pasienter ved sykehuset er godt ernært, og har øverste ansvar for økonomi og personal ved St. Olav driftsservice. Daglig lager vi fire måltider og to mellommåltider til rundt 1000 pasienter. I tillegg driver vi ti kafeer og kantiner på sykehusområdet og gjør noe catering. En del av denne maten tilpasses pasienter som har behov for ulike dietter, eksempelvis laktoseintoleranse. I tillegg til hovedmeny lages rundt 30 ulike dietter. Jeg er jevnlig innom kjøkkenet, men bruker mest tid på administrative oppgaver. Jeg samarbeider tett med fem ledere under meg, som har direkte ansvar for sine avdelinger og personalansvar for til sammen drøyt 100 ansatte. Jeg er hovedansvarlig for at vi driver effektivt, og lager strategier både på kort og lang sikt. Vi mener mat er en del av behandlingen av pasienter, og derfor må maten være tilstrekkelig for at pasienten tåler behandlingen. For eksempel taper mange eldre vekt mens de er innlagt på sykehus, da må de ha kraftigere kost. Menyer utvikles kontinuerlig, og følges opp gjennom et eget ernæringsutvalg.
Mattrygghet har stort fokus, og alle ledd i produksjonen er underlagt et strengt kvalitetssystem. Samtidig må jeg påse at all matproduksjon følger budsjett. I helsevesenet er det kamp om kronene. En del av jobben er også å sammenligne og velge pristilbud på råvarer til matproduksjonen. Hver måned rapporterer jeg til ledelsen ved sykehuset.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– En kostøkonom kan ha fagbrev som kokk, og to år høyere utdanning som kostøkonom. (Red.anm.: Kostøkonomer har ofte utdanning innen ernæring, matvitenskap og næringsmiddelteknologi.) Som kostøkonom får man en bedre forståelse av sammenhengen mellom økonomi og kosthold. Om man uansett skal jobbe i en slik stilling, må man være glad i folk, og like fart og spenning. Her skjer det mye hele tiden, og man må ha god struktur på hverdagen. Man må være god på samarbeid, og god til å behandle folk i ulike sammenhenger. Det er også en forutsetning i en slik stilling at man har god stayerevne, tåler et visst press og er en god strateg. Man må ha evne til å fornye metoder og ta inn nye trender.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Jobben kan bli krevende om man ikke takler presset, og ikke liker å lede. 

Hva liker du best med yrket ditt?

– Selv om jeg jobber mye administrativt, er jeg fortsatt glad i å lage mat og smake på mat. Ofte kan jeg ta med meg idéer fra eget kjøkken på jobb. Mat er trendy i dag, og jeg har sans for å tenke både kortreist og miljø i det vi gjør. Men jeg liker godt kombinasjonen med skrivebordsjobb og å være noe på kjøkkenet. 

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det må være når man har brukt mer penger enn man har, og må forklare dette til ledelsen. Generelt er jeg heller ikke så glad i sure folk, eller folk som ikke møter på jobb.

kostokonom2_ehmurvold_1.jpg

Kostøkonom Gunnar Kvamme på kontoret.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Man må ha en grunnleggende interesse for god og ernæringsrik mat. Man må også ha strategiske evner og tåle et visst press.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Denne bakgrunnen vil være overførbar i mange ulike stillinger. Jeg kunne gjerne brukt min kompetanse som lærer. Jevnlig holder jeg foredrag om virksomheten vi driver. Jeg kunne også drevet med coaching, med utvikling av folk. Ellers blir man god på organisasjonsutvikling etter å ha jobbet i en slik stilling. Jeg var også med da vi bygde nytt sykehus her, det var en lærerik prosess. I tillegg forvalter vi mye penger, så det har jeg også fått lang erfaring med.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det utdannes stadig færre kokker, så der er det i hvert fall gode muligheter. Det trengs kompetanse og erfaring for drift av store kjøkken.

Tekst: Eva Hilde Murvold

    • Man må være god på samarbeid, og god til å behandle folk godt i ulike sammenhenger.
    • Mattrygghet har stort fokus, og alle ledd i produksjonen er underlagt et strengt kvalitetssystem.

Yrkesbeskrivelser