× Denne sida er ikkje tilgjengeleg på målforma du har valt.
 Ann-Cathrin Evensen er togleder

YrkesintervjuTogleder favoritt ikon

Som togleder må Ann-Cathrin Evensen kunne holde hodet kaldt, og tenke praktisk. Hun har et stort ansvar for sikkerheten til alle som bruker jernbanen.

Ann-Cathrin Evensen
36 år
Togleder
BaneNor, sentral Hamar

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg tok en mastergrad i biologi og dro så på et prosjekt i Sør-Afrika  for å forske på ville dyr. Da jeg kom hjem begynte jeg å søke jobber i hele landet, men ble aldri innkalt til intervju. Men, med en far som er lokfører, begynte jeg mot min vilje å snuse på jernbanen – det var antageligvis det siste jeg ville jobbe med på denne jord. De søkte etter trafikkstyrer på jernbaneverket. Jeg søkte, og underveis i prosessen ble jeg stadig mer trigget. Problemet var at jeg var overkvalifisert – hvor lenge ville jeg med min bakgrunn bli i en toglederstilling, var spørsmålet fra Jernbaneverket. Nå har jeg vært togleder i fem år, og har ikke sett meg tilbake. Jeg er glad i jobben, den er operativ og uforutsigbar, og det passer meg veldig bra som person. Skitt au med ville dyr i Afrika! De passer dessverre ikke inn i en norsk hverdag.

img_4106_1.jpg

Ann-Cathrin Evensen jobber ved skrivebordet med sitt viktigste arbeidsverktøy, grafen.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber turnus; dag, kveld og natt og hver tredje helg. På dagtid er vi fire togledere på vakt, og om natten er vi to. Her på Hamar styrer vi 720 kilometer med togspor og har cirka 120 ordinære tog i døgnet. I tillegg håndterer vi eventuelle arbeidstog og ekstra tog når det er behov for det. Området vi styrer er delt opp i fire strekninger. Hvilken strekning jeg har ansvar for, er planlagt i god tid. Når alt går som det skal, sitter jeg og overvåker trafikken og stiller signaler for togene. Det er alltid folk ute og jobber på sporet, og de ringer oss for å få tillatelse til å jobbe mellom togene. Jeg overvåker og styrer trafikken, og en graf – hvor alle togene og hvor de skal er indikert – er mitt viktigste arbeidsverktøy. Grafen er et levende dokument og når noe skjer, forandrer vi grafen manuelt. Per i dag er de på papir, men på litt sikt vil de bli digitalisert.

Oppstår det feil eller forsinkelser, lager vi nye ruter for alle togene som blir direkte eller indirekte påvirket. Vi har en liten strekning med 17 kilometer dobbeltspor. Resten av strekningen er enkeltspor, og togene må da krysse på forskjellige stasjoner hvor det er to eller flere spor. Ved avvik har jeg mye kontakt med lokføreren. Det er litt personlig, fordi faren min er lokfører og jeg vet hvor viktig det er med tilbakemelding og informasjon.

Oppstår det større problemer med togene, samarbeider vi med NSB om innstilling av tog. Det er NSB som finner alternativ transport. Jeg jobber kun med å avvikle togtrafikken. Noen dager er problemfrie, på andre kan det være mange avvik. Vi er spesialtrente i feil og avvik. En gang i året er vi på jernbaneskolen på togledertrening, hvor vi blir drillet på ting som er avdekket i løpet av året. Det er heldigvis sjelden store ulykker.

Jeg har et stort ansvar – det kan være flere hundre passasjerer på et tog. Vi samarbeider med tog-info, som gir informasjon til kundene. I vinter var det mye snø, og nå om sommeren skaper solslyng på linjene trøbbel. Høst og vår er perfekt, da er det færre værbaserte ting som påvirker sporet.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Alle blir først utdannet som trafikkstyrere ved jernbaneskolen. Generell studiekompetanse, og å være god i engelsk, var kravet. Utdanningen tok ni måneder. Jeg jobbet som trafikkstyrer i fire måneder – det vanlige er ett til to år – så begynte jeg på toglederutdanning. Det tok fire måneder, pluss lokal opplæring på Hamar i tre måneder. Det tok meg ytterligere et par-tre år å bli trygg på meg selv. Selv om samme ting skjer to dager på rad, kan utfallet bli veldig forskjellig. Du må gjennom en arbeidspsykologisk test.

Jernbaneskolene er det eneste utdanningstilbudet i Norge. Utdanningen er betalt.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det passer ikke for dem som kun er teoretikere. Du må ha evnen til å tenke praktisk. Det er veldig viktig å kunne håndtere stress og holde hodet kaldt.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Alle dager har nye utfordringer. Jobben er uforutsigbar, plutselig oppstår det feil og da må du være på’n. Mine kjedeligste dager er når alt går på skinner.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– De som er høyere opp i systemet har ikke alltid like stor forståelse for jernbanedrift. Vi må håndtere og utføre deres avgjørelser og det kan være en stor utfordring.

img_4107.jpg

Ann-Cathrin Evensen jobber ved skrivebordet sitt på BaneNor-sentralen på Hamar.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Du må ha evnen til å ta beslutninger og stå for egne avgjørelser. Å være bestemt er viktig. Vi kommer opp i situasjoner hvor vi for eksempel må nekte folk å jobbe fordi de kan utgjøre en fare for sikkerheten. Samtidig bør du være ydmyk for egne avgjørelser. Du må kunne holde hodet kaldt, og følge prosedyrer og regelverk.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan bli instruktør på jernbaneskolen, jobbe på rutekontor eller planleggingskontor i en dagjobb. I BaneNor kan du være instruktør på årlige samlinger. Du kan bli vaktleder i Drammen og Oslo. Dette er en spisskompetanse, men med personlige egenskaper og ansvar er vi attraktive i andre typer jobber.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Grunnlønnen er 476 000. I tillegg er det turnus-, helge- og natt-tillegg, som utgjør mellom 100 000 og 150 000 i tillegg per år.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Består du prøvene er du garantert jobb. Det koster mye å utdanne oss. Det er per i dag åtte togledersentraler, men om noen år vil det kun bli togledersentraler i Oslo, Bergen og Trondheim. Oslo vil bli en veldig stor sentral, som vil håndtere 95 prosent av all togtrafikk i landet.
 

Tekst: Bente Haraldstad Delmas

 

Tekst:  

Yrkesbeskrivelser