× Denne sida er ikkje tilgjengeleg på målforma du har valt.
 Kristen Fjeldstad jobber med å planlegge samfunnet.

YrkesintervjuSamfunnsplanlegger favoritt ikon

Kristen Fjeldstad har alltid vært opptatt av kart og av samfunnsspørsmål. Jobben hans dekker begge interessene.

Kristen Fjeldstad
37 år
Samfunnsplanlegger
Asplan Viak AS, Oslo

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Tilfeldigheter og interesse gjorde at jeg studerte samfunnsgeografi, og at jeg i dag jobber som samfunnsplanlegger. Jeg har alltid vært opptatt av hvordan ting fungerer utenfor min synsrand, men da jeg var student var det ikke klart for meg hvilket yrke jeg kom til å ende opp med. Det jeg var sikker på var at jeg ville jobbe med noe samfunnsrelatert, og i dag mener jeg bestemt at jeg valgte rett.

img_0872.jpg

Kristen Fjeldstad på kontoret sitt i Oslo.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Det er ikke alltid like enkelt å gi en beskrivelse av det jeg gjør. Jeg jobber som samfunnsplanlegger i et rådgivende arkitekt- og ingeniørfirma. Det betyr å bli i involvert i forskjellige prosjekter over hele landet, enten det er byutviklingsprosjekter eller samferdselsprosjekter.

Jobben går ut på å til rette for en god og ønsket samfunnsutvikling. Tittelen «samfunnsplanlegger» er brei, og jeg er ikke alene om å gjøre jobben Jeg er avhengig av innspill fra fagspesialister og fra samfunnet generelt. Det vil si at jeg jobber tverrfaglig med veldig mange yrkesgrupper. Blant annet med arkitekter, ingeniører, økonomer, arkeologer, samfunnsvitere, naturforvaltere. I tillegg er det viktig å ha en god dialog med dem som blir berørt av den planen det jobbes med. Det kan være med ulike interesseorganisasjoner, lokale og regionale myndigheter, befolkningen og næringslivet. Alle bidrar med innspill til planleggingen. I tillegg til den innsamlede kunnskapen er lovverket og politiske føringer også viktige verktøy. De gir oss retningslinjer for hvordan det er ønskelig at samfunnet skal utvikles, og innenfor hvilke rammer det er tenkt at planen skal gjennomføres.

Kunnskapen og innspillene brukes som grunnlag for å gjøre en utredning av hvilke samfunnsmessige virkninger planen vil kunne gi. Det er som oftest i form av en rapport som beskriver ulike positive og negative konsekvenser av planen. For å utføre utredningen utarbeides det som oftest statistikk, kart og tekst for å tydeliggjøre konsekvensene.

Akkurat nå jobber jeg med et stort samferdselsprosjekt, hvor det planlegges for en ny og moderne jernbane kalt InterCity gjennom Vestfold. Jeg ser på hvilke samfunnsmessige virkninger en ny jernbane vil ha for fylket. Et så stort prosjekt vil alltid kunne gi både fordeler og ulemper siden folk har forskjellige ønsker. Målet er derfor å finne den løsningen som er til det beste for hele samfunnet.

Jeg er også involvert i en andre mindre prosjekter. Disse kan omfatte alt fra planlegging av nye boligområder eller næringsområder, til utvikling av nye kollektivtilbud. Jeg utfører også analyser ved bruk av kart og statistikk. Jeg har en typisk kontorjobb, men med mye møtevirksomhet.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg har mastergrad i samfunnsgeografi fra NTNU. I tillegg har jeg tatt et årsstudium i geografiske informasjonssystemer. Det finnes mange veier til samfunnsplanlegging. Det er både arkitekter, ingeniører og samfunnsvitere som jobber som samfunnsplanleggere. Felles for alle er en høyere utdanning på universitet eller høgskole. I tillegg er det selvfølgelig en fordel å være interessert i hvordan samfunnet utvikler seg. Du lærer uansett masse underveis, men yrket krever at du holder deg oppdatert. 

Hvem passer ikke dette yrket for?

Er du ikke interessert i samfunnet, så er ikke dette rett yrke. Det er heller ikke å anbefale hvis du ikke liker å jobbe med langsiktige prosesser, som kan være både tidkrevende og endre seg underveis. Hvis du ikke vil ha en kontorjobb så passer det heller ikke. Er du ikke glad i å skrive og å sette deg inn i mange saker med mye informasjon som skal analyseres, så ville jeg valgt noe annet.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg møter utrolig mange mennesker, ulike faggrupper og lærer noe nytt hele tiden. Plutselig har jeg lært mye om jernbaneteknikk, samfunnsøkonomi, arkeologi eller jordbruksdrift. Yrket gir meg masse påfyll også om andre fagområder enn mitt eget. Det er veldig spennende. 

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det er ikke alltid prosjektene jeg jobber med blir realisert. De kan bli avsluttet fordi de er for dyre, eller at det ikke gir virkningen man hadde håpet på. Det kan også være at jeg jobber med prosjekter som jeg ikke alltid er helt enig i utfallet av.

img_0876.jpg

 Kristen Fjeldstad studerer et kart.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Det er en stor fordel å være analytisk, nysgjerrig og strukturert. Det er mye informasjon å sette seg inn i, og evne til å ha overblikk er viktig. I mine øyne er dette et kreativt fag fordi det dreier seg om å finne løsninger som bidrar til å utvikle samfunnet i best mulig retning. I og med at det ikke er en solojobb så bør du ha gode samarbeidsevner og evne til å sette deg inn i andres problemstillinger og synspunkt. 

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan for eksempel jobbe i kommuner, departementer, interesseorganisasjoner og i rådgiverbransjen. Det er også muligheter for å jobbe med forskning. Noen starter også for seg selv med en eller annen spesialkompetanse når de har fått litt erfaring. Det er også muligheter i internasjonale organisasjoner som EU, OECD og FN.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Begynnerlønnen ligger et sted rundt 500 000 kroner i året. 

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Jeg anser sjansene som svært gode. Ikke alle stillinger blir utlyst med tittelen samfunnsplanlegger. Jeg har for eksempel tittelen rådgiver. Det jobber også samfunnsplanleggere under titler som byplanleggere, arkitekt og ingeniør. Det er etterspørsel både i offentlig og privat sektor, men stillingene er ofte erfaringsbasert. Mange begynner med en annen tittel og jobber seg oppover.

 

Tekst: Bente Haraldstad Delmas

 

 

 

Tekst:  

Yrkesbeskrivelser