× Denne sida er ikkje tilgjengeleg på målforma du har valt.
Nevrolog Hanne Flinstad Harbo på Rikshospitalet i Oslo

YrkesintervjuNevrolog favoritt ikon

– Jeg valgte nevrologi fordi jeg tenkte det var et begrenset fagfelt. Der tok jeg feil! sier Hanne Flinstad Harbo.

Nevrolog Hanne Flinstad Harbo
54 år
Overlege og professor
Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo
Vær oppmerksom på at dette intervjuet er over to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter at intervjuet ble gjennomført.

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Først valgte jeg å bli lege fordi jeg ville jobbe med mennesker. Jeg var skoleflink og startet på legestudiet etter videregående. Jeg visste ikke hvilken type spesialist jeg skulle bli, men smakte på fagene underveis og tenkte først at jeg ville bli indremedisiner. Etter hvert valgte jeg nevrologi, fordi jeg tenkte at det kanskje var et mer begrenset fagfelt. Der tok jeg feil! Faget er omfattende og veldig sammensatt.

img_0768.jpg

Hanne Flinstad Harbo i en korridor på Rikshospitalet i Oslo.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg har jobb både som overlege på sykehuset og som professor på universitetet. I dag har jeg hatt en ganske vanlig dag og startet med morgenmøtet på avdelingen, hvor vi gikk gjennom alle pasienter som var blitt lagt inn siste døgn, både akutt og planlagte. Så har jeg hatt et par pasienter på poliklinikken. En av dagens pasienter var en ung jente som man lurer på om har multippel sklerose (MS). Jeg jobber mye med MS-pasienter. Vi har også hatt møte i lunsjen om en pasient vi ikke helt har funnet ut hva feiler. Etter lunsj hadde jeg veiledningsmøte med en av doktorgradsstipendiatene mine.

Veiledning, undervisning og forskning er viktig i mitt arbeid som professor. Jeg jobber parallelt med pasienter og forskning, – det et veldig bra «vekselbruk». Pasientene mine har hovedsakelig MS, men også andre nevrologiske tilstander. Vi har også pasienter med for eksempel hjerneslag, epilepsi og Parkinsons sykdom.

Siden 1997 har jeg forsket på MS og vi har bygget opp en forskningsgruppe her i Oslo med 15 ulike fagpersoner. Forskningen gir gode resultater, men man må være veldig tålmodig. Vi leter etter brikker i et veldig komplisert puslespill. Resultatene av forskningen publiseres i fagartikler. I løpet av disse årene har jeg vært med på 126 publiserte arbeider.

Jeg har jobbet så lenge med MS-behandling og -forskning at jeg har nå har et stort nasjonalt og internasjonalt faglig nettverk. Jeg har hatt to forskningsperioder utenlands. Om et par dager reiser jeg på en stor internasjonal konferanse. Det internasjonale samarbeidet er veldig viktig siden fagfeltet er i en enorm utvikling.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg utdannet meg først til lege. Spesialiseringen varer ofte minst seks år, og da arbeider du som lege ved aktuelle avdelinger. Jeg har vært både ved en indremedisinsk, nevrokirurgisk, psykiatrisk og nevrologisk avdeling. Til tross for lang utdanning blir man nok likevel aldri utlært. Jeg lærer noe nytt hver dag.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det passer ikke hvis du ikke er glad i mennesker. Du må ta folk på alvor. Det kreves også stor arbeidskapasitet. Arbeidspresset kan være stort, og du må holde deg oppdatert på faget.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker godt at hele mennesket er i fokus når man arbeider som nevrolog, ikke bare ett organ. Nervesystemet bestemmer jo over alt i hele kroppen! Vekselbruken mellom å jobbe med pasienter, studenter og som forsker, og å kunne fordype meg ordentlig i faget. Målet er å bidra til å gi en bedre hverdag til pasientene.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Administrativt papirarbeid som rapporter og søknadsskriving.

img_0748.jpg

Hanne Flinstad Harbo måler reflekser på en pasient.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Hvis du liker både å jobbe med mennesker men også å fordype deg for å forstå og behandle sykdommer som rammer vår fantastiske hjerne!

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan jobbe i privat praksis, men de aller fleste jobber på sykehus. Man kan også jobbe som lege i institusjoner som Helsedirektoratet, Helse- og omsorgsdepartementet, hos Fylkeslegen osv. Eller som meg; å arbeide både med forskning, undervisning og klinisk arbeid.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Leger i spesialisering tjener cirka 563 000 kroner i året og for overleger/spesialister fra 688 000 kroner til omtrent 750 000 kroner i året. I tillegg kommer det blant annet turnustillegg.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Jeg vil tro det alltids vil være mulig å få jobb, men du kan ikke ta for gitt at det er ledig stilling akkurat der du måtte ønske deg. De som er under utdanning i dag er sikkert spent på hvor lett det vil bli å få jobb. Det er geografiske forskjeller i etterspørselen. Selv har jeg jobbet både i Harstad og Molde før jeg begynte på Oslo universitetssykehus. Det var fine år som ga meg erfaringer jeg ikke ville vært foruten.

Tekst: Bente Haraldstad Delmas

    • Til tross for lang utdanning blir man nok likevel aldri utlært. Jeg lærer noe nytt hver dag.
    • Som forsker leter jeg etter brikker i et veldig komplisert puslespill.

Yrkesbeskrivelser