× Denne sida er ikkje tilgjengeleg på målforma du har valt.
 Ragnar Orten Lie på kontoret i Norges eldste by, Tønsberg.

YrkesintervjuArkeolog favoritt ikon

Ragnar Orten Lies interesse for historie og friluftsliv førte han til et yrke hvor han blant annet jobber med vikingskip.

Ragnar Orten Lie
50 år
Arkeolog
Vestfold fylkeskommune, Tønsberg

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg har alltid vært interessert i historie og friluftsliv, men tenkte ikke på det som en mulig yrkesvei. Jeg trodde jeg skulle bli økonom, men så møtte jeg helt tilfeldig en gammel venn som overbeviste meg om at jeg burde følge hjertet. I løpet av et døgn med ham hadde jeg lagt økonomplanene på hylla og bestemt meg for å bli arkeolog. Det valget er jeg veldig fornøyd med, og jeg vet med sikkerhet at jeg ville blitt en halvhjertet økonom.

img_0549.jpg

 Ragnar Orten Lie viser fram en arabisk mynt fra 800-tallet.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber på kulturseksjonen i Vestfold. Tønsberg er en fin plass å være fordi det er gjort mange funn fra vikingtiden. Fylkeskommunens primæroppgave er å passe på at nye utbyggingsplaner ikke medfører tap av kulturminner. Fylkeskommunen er altså et forvaltningsledd og kulturminneloven er vårt regelverk.

Jeg jobber hovedsakelig med tre prosjekter. Det ene er å heve attraksjonsverdien på vikingminner i Vestfold. Jeg ser blant annet på hva frivillige aktører kan bidra med, og hvordan de kan samarbeide med de kommersielle aktørene.

Et annet spennende prosjekt er å forsøke å få vikingskipshaugene i Vestfold, Oseberg, Gokstad og Borrehaugene inn på UNESCOs verdensarvliste. Verdensarvenlisten omfatter spesielt viktige deler av verdens kultur- og naturarv.

Det tredje prosjektet er oppfølging av frivillige som leter i jorda med metalldetektorer. I fjor fant de frivillige 370 objekter, blant annet en arabisk mynt fra 800-tallet. De som gjør funn, altså finner såkalte oldsaker, plikter å melde fra om funnet til Fylkeskommunens kulturminnevern. Det er nemlig forbudt å selge oldsaker i Norge. Derfor bruker vi en del tid på å følge opp de som er gode med metalldetektorer, og å anmelde de som bryter loven. 

Samarbeid med museer, frivillige lag, reiseliv, Riksantikvaren og grunneiere er viktig i hverdagen. Av og til skriver jeg fagartikler om vikingtiden og er aktiv på nettsider med kulturminner. Det er artig og jeg får brukt mye av faget mitt. 

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg studerte religionshistorie og arkeologi på Universitetet i Oslo. Den gangen tok jeg det som het hovedfag og brukte totalt åtte år på å bli arkeolog. I løpet av den tiden var jeg mye på feltarbeid. Jeg tok hovedfag i Norrøn religion. I tillegg er jeg nettopp ferdig med en høgskoleutdanning på prosjektledelse. Det var en nødvendig tilleggsutdanning fordi jeg samarbeider med mange forskjellige aktører. I dag er arkeologi et femårig profesjonsstudium

Hvem passer ikke dette yrket for?

– For å drive med feltarbeid må du like å være ute i vær og vind, og er du i høyfjellet må du kanskje bo i telt. Å være glad i friluftsliv og litt hardhaus kommer altså godt med. Feltarbeid kan være en ekstrem sosial øvelse. Et eksempel er når du må bo i en brakke i tre måneder uten særlig privatliv. En steinalderboplass ligger gjerne i et myrområde og graving kan være fysisk tungt. Du må ikke være redd for å jobbe i søle og myrhull. Jeg vil legge til at det er mange typer arkeologer. Noen er aldri på feltarbeid, mens det i en fylkeskommune vil det være en del variert feltarbeid.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg jobber med engasjerte folk som brenner for faget sitt, og det er gøy! Å publisere fagartikler er givende og gir meg masse påfyll. En annen flott del av jobben er å møte mange interessante mennesker og besøke steder jeg ellers ikke hadde kommet til. Det er mange fine naturopplevelser.  

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Yrket kan være vanskelig å kombinere med familieliv. Spesielt når man er mye på feltarbeid. I dag sitter jeg mye på kontor og savner feltlivet. Helt fornøyd blir man jo aldri.

img_0851.jpg

 Ragnar Orten Lie med et geværfunn fra andre verdenskrig.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Du må være nysgjerrig, åpen og ha gode samarbeidsevner. Samtidig bør du være både praktisk og teoretisk. Nøyaktighet og analytiske evner er viktige egenskaper. Jeg syntes engasjement er avgjørende fordi det er smittsomt. Mange arkeologer er ganske nerdete, og de trenger vi!

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– De fleste ender opp i en fylkeskommune. Ellers jobber det mange på universitetene, hos riksantikvarer og NIKU. Noen tar en doktorgrad og jobber med forskning. Det er imidlertid ingen hemmelighet at frafallet er stort. Det er få faste jobber i forhold til antallet som blir utdannet, og mange er tvunget til å omskolere seg til for eksempel lærer eller arealplanlegger. Ønsker du for eksempel å gjøre feltarbeid i varmere strøk blir det nesten alltid på idealistisk basis. Det betyr at man ikke nødvendigvis får betalt for det. 

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Lønnen ligger et sted mellom 480 000 til 620 000 kroner i året. Det er stor forskjell på lønna alt etter hvor lang erfaring og hvor mye ansvar man har. Man får også tillegg for feltarbeid, diett og overnatting. 

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Jeg vil tippe at rundt 50 % av norske arkeologer er i fast relevant jobb etter 10 til 20 år. Engasjementer er det vanlige og om vinteren er det sjelden utgravninger. Du må være villig til å flytte dit jobbene er. Bygger du opp en forståelse for landsdelen du jobber i, ved for eksempel arkivsøk, kan du komme på sporet av problemstillinger ingen andre har sett på. Det er også alltid interesse for gode publikasjoner.

 

Tekst: Bente Haraldstad Delmas

    • I dag er arkeologi et femårig profesjonsstudium. 
    • For å drive med feltarbeid må du like å være ute i vær og vind.
    • Nøyaktighet og analytiske evner er viktige egenskaper.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser