× Denne sida er ikkje tilgjengeleg på målforma du har valt.
Idun Bakke Bø er hematolog og jobber med blodsykdommer.

YrkesintervjuHematolog favoritt ikon

Idun Bakke Bø følger pasientene sine helt fra prøvetaking til behandling. – Det kan være tøft å jobbe med unge mennesker som har livstruende sykdom, sier hun.

Idun Bakke Bø
35 år
Hematolog
Stavanger Universitetssykehus, Avdeling for Blodsykdommer

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg valgte å bli lege fordi jeg ville jobbe med mennesker. En veileder jeg så opp til på medisinstudiet var hematolog og jeg endte opp med å skrive hovedoppgave innenfor dette feltet. For meg er jakten på riktig diagnose spennende. Hematologi er en indremedisinsk spesialitet og jeg får brukt all kompetansen jeg har som indremedisiner. Samtidig er det et veldig spesialisert og avgrenset felt. Faget spenner seg fra godartede tilstander, blodpropp og blødertilstander til avansert moderne kreftbehandling. Jeg liker at jeg får bruke meg selv, i alt fra møtene med pasienter til vanskelige faglige utfordringer hvor jeg virkelig må bruke hodet.

hematolog_-_mikroskop.jpg

For hematolog Idun Bakke Bø er mikroskopet et viktig verktøy.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber først og fremst med pasienter. Mange av dem har kreft. Jobben går ut på alt fra nære pasientmøter til det å sitte foran mikroskopet og se på cellene i blodet. Alle dager starter med et morgenmøte og en halv times felles undervisning for å holde seg oppdatert på ny kunnskap. Etter møtet spres kollegaene mine til ulike oppgaver i avdelingen. Jeg er på poliklinikken to dager i uken. Da sitter jeg på et kontor og vurderer pasienter som kommer inn på time. Det kan være kontroller av pasienter som har en kjent blodsykdom eller utredning av nye pasienter som er henvist fra fastlegen. Jeg snakker med pasienten, undersøker dem og gjør eventuelt beinmargsundersøkelser. Beinmargsprøve tas enten fra brystbeinet eller fra hoftekammen med en tykk nål. Etterpå farges prøven med spesialfarging på laboratoriet. En del av jobben min er å se på beinmargsprøver og blod i mikroskopet og stille en diagnose.

De øvrige dagene jobber jeg på sengeposten på sykehuset. Der ligger pasientene som er akutt syke eller får planlagte cellegiftkurer som går over flere dager. Noen av pasientene skal ha cellegiftbehandling inn i ryggmargskanalen. Da er det vi hematologer som gjør spinalpunksjon, altså stikker i ryggen med en lang nål og setter inn medisinen. Jeg jobber tverrfaglig med sykepleiere og andre yrkesgrupper for at pasienten skal få best mulig behandling.

På ettermiddagene gjør jeg papirarbeid, bestiller undersøkelser, ser i mikroskopet og diskuterer vanskelige problemer med kollegaer og andre spesialister. Mange fagfelt samarbeider og bidrar i diagnostikk og behandling av våre pasienter, blant andre røntgenlege, strålelege, onkolog og patolog. Vi har flere tverrfaglige møter i løpet av uken. For kreftpasientene har vi informasjonssamtaler sammen med pasient og pårørende. Det kan være tøft å jobbe med unge mennesker som har livstruende sykdom. Det hender at behandlingen ikke virker, og noen dør av sykdommen sin. Jeg blir godt kjent med pasientene på godt vondt. Jeg må være et medmenneske for pasienten og samtidig verne om meg selv.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Hematologi er en gren av indremedisin med spesialisering i blodsykdommer. Jeg er utdannet lege, med seks år på medisinstudiet og turnustjeneste i et og et halvt år. Deretter startet jeg spesialisering. Spesialiseringen tar seks år mens du jobber som lege. Du må jobbe minst tre år på indremedisinsk avdeling og to og et halvt år på avdeling for blodsykdommer. Deretter minst seks måneder på en avdeling som behandler lymfekreft. Deler av blodsykdomstjenesten må være på et større sykehus som behandler leukemi og gjør beinmargstransplantasjon. Jobber du på et mindre sykehus må du regne med å måtte flytte på deg for en periode. Selv var jeg seks måneder på Rikshospitalet i Oslo. I disse dager jobbes det med å gjøre endringer i spesialistutdanningen. 

Hvem passer ikke dette yrket for?

Liker du ikke å jobbe med mennesker er ikke dette yrket for deg. Du må heller ikke være for utålmodig. Det krever at du konsentrerer deg om detaljer. Som sykehuslege inngår du i vaktordning, og må regne med noe arbeid på kveld og natt.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Når du jobber med mennesker vet du aldri helt hva som møter deg. Jeg liker at jeg kan gjøre en forskjell for alvorlig syke mennesker og kan kurere mange. Hematologi er et fag hvor du kan gjøre mye av utredningen selv, ta prøvene, se på dem, stille diagnosen, informere pasienten og følge dem gjennom behandlingen. Du er med fra A til Å. Noen følger jeg gjennom mange år, andre er innom en kortere periode og mange blir friske. 

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det er et høyt arbeidspress og lange dager. Det er mye som skjer parallelt og jeg må ha jobbe med flere ting samtidig. Det kan være psykisk tungt å jobbe med unge mennesker med alvorlig sykdom og når noen dør. Jeg kommer veldig nært på pasienter og pårørende, på godt og vondt.

hematolog_-_idun_bakke_bo_-_samtale_med_pasient_pa_dagavdelingen.jpg

Hematolog Idun Bakke Bø i samtale med en pasient.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Mange ulike mennesketyper kan passe til denne typen spesialistyrke. Du må være empatisk. Du må være nysgjerrig og interessert i å forstå hvordan kroppen virker. Du må ha et godt hode for detaljer og du må like utfordringer. Du må også like å lese og kanskje være litt nerdete. Rett og slett kreves det en god miks av faglig kunnskap og gode menneskekunnskaper. Jeg jobber med unge mennesker som er dødssyke og må kunne tåle den psykiske belastningen som følger med. Som hematolog må man også kunne omstille seg raskt og gå fra et problem til det neste. Det er kort mellom glede og sorg. Hematologi er et fag i rask utvikling og du må lese om ny forskning og kunnskap for å henge med.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan jobbe som forsker, både nasjonalt og internasjonalt. Forskning fører til store fremskritt med nye behandlinger og en stadig bedre forståelse av sykdommene. Du kan også jobbe som lege i en generell indremedisinsk avdeling, du kan ha administrative jobber i helseledelse, departement eller i Legeforeningen. De fleste hematologer jobber på sykehus.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– En overlege og ferdig spesialist får 750 000 kroner i året i grunnlønn. Ekstra tillegg for vakt og lengre arbeidsdager gjør at man ender opp med å tjene noe mer.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er veldig gode utsikter til jobb i fremtiden. Vi er for få hematologer i Norge og mange av de vi har nærmer seg pensjonsalder.
 

Tekst: Bente Haraldstad Delmas

Tekst:  

Yrkesbeskrivelser