× Denne sida er ikkje tilgjengeleg på målforma du har valt.
Overstyrmann Hanne Wenås på fergen mellom Horten og Moss.

YrkesintervjuOverstyrmann favoritt ikon

Hanne Wenås er den eneste kvinnelige overstyrmannen i Norges største fergesamband.

Hanne Wenås
40 år
Overstyrmann
Bastø Fosen, fergesambandet Horten-Moss

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg tok først fagbrev som tv-reparatør, men etter hvert forsvant det yrket. Så jobbet jeg på Gardermoen som bagasjestuer i åtte år. Underveis begynte jeg å tenke på mer skolegang. På en utdanningsmesse fikk jeg ideen om å ta bachelor i nautikk. Det er ingen sjøfolk i familien og valget var litt tilfeldig. Å jobbe på båt virket interessant og mulighetene er bokstavelig talt grenseløse. Jeg har reist jorden rundt som styrmann. I dag har jeg nøyaktig syv minutter reisetid til jobben og det passer meg egentlig veldig bra.  

img_0270.jpg

Overstyrmann Hanne Wenås fører fergen trygt til havn.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber skift på fergene mellom Horten og Moss. Det betyr at jeg jobber en uke natt, en uke dag og så har jeg to uker fri. Mitt ansvar er lasting, lossing, og sjekk av redningsutstyr, brannutstyr og flåter. Skulle noe skje med kapteinen er jeg stedfortreder. Jeg er også medisinsk ansvarlig om bord og har et utvidet førstehjelpskurs. Det heter IMO 80 og innebærer brann- og førstehjelp.

Det første jeg gjør når jeg kommer om bord er å få overlevering av informasjon fra avtroppende styrmann for å få vite om det har skjedd noe spesielt. Så begynner jeg å laste om bord biler og vi har i underkant av 15 minutter på lossing og lasting. Vi kan ta 200 biler og 600 passasjerer. Min jobb er å telle nye passasjerer og passe på at fotgjengere kommer seg trygt om bord. Vi må alltid ha oversikt over hvor mange som er med. Når vi er ferdiglastet heiser vi opp fallemmen og legger fra kai. Jeg informerer kapteinen om antall passasjerer. Så siger vi ut fra kai. Da går jeg opp på skipskontoret og fører mannskapsliste. Når det er gjort er vi nesten over fjorden. Overfarten tar 30 minutter. Når vi legger til kai er jeg alltid på broa. Det er enten kapteinen eller jeg som legger ferga til kai. Når vi så går fra kai igjen er jeg tilbake på bildekket. I løpet av et ti timers skift er det mange overfarter over fjorden. Fra bildekket til brua er det mange trapper og i løpet av en dag går jeg 15 000 skritt i trapper. Det vil si at jeg går en mil. Det er knallgod trening.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg tok først fagbrev som serviceelektroniker og mange år senere tok jeg de fagene jeg trengte for å få studiekompetanse. Jeg tok matte og fysikk på sommerskole for å komme inn på bachelorstudiet i nautikk. Da jeg begynte som kadett fikk jeg høyeste kadettlønn fordi jeg hadde et fagbrev. 

Jeg seilte som kadett i ett år, mange seiler i to år. Etter det kan du søke på det første sertifikatet som heter D3. Det er mulig å videreutdanne seg til kaptein, men det vanlige er å bli forfremmet etter lang fartstid. Alle forfremmelser krever nye sertifikat.  

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Liker du ikke skiftarbeid, ukurante arbeidstider og mye vær bør du finne på noe annet. De fleste kan bli sjøsyke, men det går som regel over etter hvert. Selv har jeg ikke blitt plaget, men kan bli sliten av at det kan være vanskelig få sove når skipet beveger seg mye. Har du ikke fargesyn og god hørsel kan du ikke bli overstyrmann.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg har mange flotte kollegaer. Et bra og velfungerende mannskap er det viktigste for en sjømann. På ferja får jeg manøvrere mye og går ofte til og fra kai. Det er spennende og utfordrende, og spesielt i dårlig vær. Jeg blir aldri utlært, det er stadig nye skip og ny teknologi.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det å måtte jobbe når det er spesielle sosiale anledninger som jul og påske er ikke noe særlig. Det er ikke lett å få fri når du jobber skift.

img_0266.jpg

Hanne Wenås på brua med kapteinen.
Lisens: 
All rights reserved.

 Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Du må like å ta i et tak, også med ting som ikke ligger under ditt ansvarsområde. Om bord på en båt er vi et team og du må tåle å ha folk innpå deg hele tiden. Du må også kunne leve med ugunstige arbeidstider og nattarbeid.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan jobbe på mange forskjellig skip. Det kan være for eksempel innen fiske, cruise, forskning, ferge, tanklast, containerlast. Det er det som er flott med å være sjømann er du kan jobbe i hele verden. Jeg har tidligere jobbet som førstestyrmann i oljerelatert skipsfart. Jeg var på konstruksjon og seismikk i Brasil og Mexico, og på supplybåt i Skottland, Nederland og Norge. Med erfaring som overstyrmann kan du også jobbe i rederi med administrasjon, sikkerhet, personal og mye annet.

 Hva kan man forvente i lønn i dette yrket? 

– En vanlig lønn er et sted mellom 600 000 og 800 000 kroner i året, avhengig av fartstid og rederi.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Jeg tror ikke det har vært helt enkelt å få seg jobb i etterkant av nedgangstidene i oljesektoren. Nå er det en forsiktig optimisme og jeg håper utsiktene er gode. Selv var jeg arbeidsledig i to år før jeg begynte på fergen. Dessverre blir skip flagget ut og norske sjøfolk blir byttet ut med utenlandsk mannskap. 

 

Tekst Bente Haraldstad Delmas

 

 

Tekst:  

Yrkesbeskrivelser