× Denne sida er ikkje tilgjengeleg på målforma du har valt.
Anne Pernille Harlem Dyrbekk er overlege i patologi ved Sykehuset i Vestfold.

YrkesintervjuPatolog favoritt ikon

– Mitt hovedarbeid er å se på vevsprøver i mikroskop for å kunne stille diagnoser. Det er et skikkelig detektivarbeid, sier Anne Pernille Harlem Dyrbekk.

Hvorfor valgte du dette yrket?

    – Jeg hadde en drøm om å bli lege fra jeg gikk på barneskolen. Jeg syntes det ville være fint å ha et yrke hvor jeg kunne hjelpe andre. Jeg realiserte barnedrømmen og ble lege. Årsaken til at jeg valgte å spesialisere meg i patologi var en blanding av interesse, praktiske hensyn med dagvakter og ikke minst det å kunne fordype meg i faget. Det er et litt «hemmelig» yrke, men vi gjør en uhyre viktig jobb for diagnostisering av pasienter.

    img_0324.jpg

    Anne Pernille Harlem Dyrbekk samarbeider med en kollega i et dobbelt mikroskop.
    Lisens: 
    All rights reserved.

      Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

      – Jeg jobber på patologiavdelingen på Sykehuset i Vestfold. Mitt hovedarbeid er å se på vevsprøver i mikroskop for å kunne stille diagnoser. Det er et skikkelig detektivarbeid. Fastleger og sykehusleger tar prøver av pasienter og sender til oss. Sammen med prøven informerer de om hva de har funnet og tenkt. Jeg innhenter også informasjon fra pasientens journal, røntgenbilder og blodprøver. Noen ganger kan jeg stille diagnosen med en gang, det kalles blikkdiagnose. Hvis det ikke er så enkelt bestiller jeg spesialundersøkelser her på sykehuset. Jeg samarbeider tett med kollegaer og sammen ser vi på vevet og diskuterer funnet. Jeg jobber også en del med molekylærpatologi. Det vil si å se på endringer i genene til kreftceller slik at kreftlegene kan få hjelp til å bestemme hvilken kreftbehandling en pasient skal ha.

      Å bekrefte og avkrefte kreft er hoveddelen av jobben, men jeg stiller også diagnose på betennelser og godartede svulster. Egentlig jobber jeg med de aller fleste sykdommer som gir en endring i vevet. Først foretas en makroskopisk undersøkelse. Den utføres gjerne av leger i spesialisering og erfarne bioingeniører. De ser på vevsbiten, måler og beskriver den og tar ut de delene vi skal se på i mikroskopet. Det kan være alt fra ett til 70 deler. De leverer delene til meg, og gjennom det jeg ser i mikroskopet kan jeg ofte sette en diagnose.

      Vi utfører omtrent 130 obduksjoner i året. De utføres av en lege i spesialisering og en spesialist i patologi. Vi obduserer hovedsakelig de pasientene som dør på sykehuset, men også de som dør utenfor. Vi gjør ikke rettsmedisinske obduksjoner. I forkant innhenter jeg informasjon om sykehistorien til den som skal obduseres og undersøker så alle organer i kroppen. Jeg tar ut deler og forsøker å finne ut hva dødsårsaken var.

      Jeg obduserer kun noen få timer i uken, resten av tiden sitter jeg bak mikroskopet og er i tverrfaglige møter. Jeg samarbeider blant annet med røntgen- og kreftleger for å finne den beste behandlingen for pasienten og stille rett diagnose. Å jobbe tverrfaglig er viktig for å se helheten i sykdomsbildet. Jeg ser ikke pasientene, men jobber med prøver fra mellom 20 og 25 pasienter hver dag. Noen diagnoser tar det få sekunder å stille, mens andre bruker jeg en halv dag på. Vi kan ikke alltid stille en diagnose. Noen ganger må vi be om nye prøver, og vi sender også prøver videre til andre med spesialkompetanse.

      Jeg driver også med opplæring av leger i spesialisering, og vi patologer samarbeider mye om prøvene. Vi har mikroskop hvor opptil åtte kan se samtidig for å lære av andres vurderinger og hverandres feil. Jeg bruker også mye tid på fagutvikling og å holde meg oppdater på alt som skjer i faget. I tillegg driver jeg litt med forskning. Tradisjonelt sett patolog sett på som et litt ensomt yrke, men det er det absolutt ikke.

      Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

      – Du må være utdannet lege. Selve spesialiseringen varer i seks og et halvt år. Den første delen er felles for alle. Den varer i halvannet år og er det som kalles turnustjeneste. Deretter er det fem års spesialisering for å bli patolog. Man lærer av en erfaren patolog. Det er en del krav til prosedyrer, for eksempel å ha undersøkt og jobbet med 4500 pasientprøver. I tillegg er det mange kurs. Selv om det tar 5 år å bli patolog, er det mange som sier at det tar minst ti år før man føler seg helt trygg på egen hånd. Og man lærer nye ting hele tiden. Selv ble jeg ferdig spesialist for to år siden.

      Hvem passer ikke dette yrket for?

      – Hvis du ønsker å se pasienter og ha action i hverdagen så passer dette dårlig. Ønsker du å jobbe turnus og tjene mye penger, så er det heller ikke tingen. Pengene ligger i turnusarbeid, og som patolog jobber du dagtid. 

      img_0304.jpg

      Vevsprøver sett i mikroskopet til Anne Pernille Harlem Dyrbekk.
      Lisens: 
      All rights reserved.

      Hva liker du best med yrket ditt?

      – Å kunne vie så mye av arbeidsdagen til selve faget. Jeg liker prosessen ved å stille diagnose. Til tross for mange avbrytelser i løpet av dagen, så er det færre her enn for legene på kliniske avdelinger. Stresset er mindre og det gir en stor mestringsfølelse å bli dyktigere.

      Hva liker du minst med yrket ditt?

      – Det er store krav til produksjon. Vi skal besvare prøver med høy faglig kvalitet, men samtidig være raske. Det kan være utfordrende når du er fersk. Jeg kan også savne å se pasientene. Når jeg stiller en alvorlig diagnose tenker jeg mye på konsekvensene for pasienten.

      Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

      – Det er behov for mange personlighetstyper. Vi trenger patologer som er glad i å vise seg utad og undervise, og samtidig er det rom for de mer innadvendte. Felles for alle er at man må være pliktoppfyllende, grundig, nysgjerrig og like å fordype seg i faget. De færreste tenker på å bli patolog når de velger å bli lege, og det passer godt for dem som er glad i fag og syntes det er spennende å kikke i mikroskop. Det er dagarbeid og passer også godt for dem som ikke vil jobbe turnus.

      Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

      – De aller fleste jobber på sykehus. Andre velger forskning eller administrasjon. Rettsmedisin er en annen mulighet. Vi er jo leger og det er ikke uvanlig å jobbe på legevakten ved siden av for å holde både på legekompetansen og pasientkontakten.  

      Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

      – Det varierer fra sykehus til sykehus. En vanlig lønn for en som er ferdig spesialist i patologi ligger på rundt 800 000 kroner i året, uten frivillig overtid.

      Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

      – Det er ikke så mange stillinger i Norge. Som ferdig spesialist er det gode muligheter, men det kan være litt vanskelig å finne jobb som lege i spesialisering. Det er spesielt press i store byer.

       

      Tekst: Bente Haraldstad Delmas

      Anne Pernille Harlem Dyrbekk er overlege i patologi ved Sykehuset i Vestfold.
      Anne Pernille Harlem Dyrbekk
      38 år
      Overlege i patologi
      Sykehuset i Vestfold, Tønsberg

      Intervjuer

        • Du må være utdannet lege. Selve spesialiseringen varer i seks og et halvt år.
        • Når jeg stiller en alvorlig diagnose tenker jeg mye på konsekvensene for pasienten.

      Yrkesbeskrivelser

      Utdanningsbeskrivelser