× Denne sida er ikkje tilgjengeleg på målforma du har valt.
 Geir Henning Syversen er verktøymaker.

YrkesintervjuVerktøymaker favoritt ikon

Geir Henning Syversen ville jobbe med å lage noe håndfast. Han er medeier i en bedrift som lager deler på bestilling. Mye av arbeidet som før ble gjort for hånd er nå datastyrt.

Geir Henning Syversen
56 år
Verktøymaker
Drammen Verktøyindustri AS, Sande

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg var litt skolelei etter ungdomsskolen og visste godt at jeg ikke var en teoretiker. Jeg ville jobbe med hendene og lage noe håndfast. Nå har jeg vært lenge i yrket og har vært med på en industriell revolusjon. Jeg startet med manuelle maskiner og har fulgt utviklingen til datastyrte maskiner. Det har vært en flott reise.

img_0179-002.jpg

Geir Henning Syversen styrer en CNC-maskin.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Vi er en liten bedrift og lager alt fra støpeformer for gummiindustrien til komponenter til offshore. Jeg er medeier av bedriften og er med på hele prosessen fra forespørsel til ferdig produkt. Kundene tar kontakt med oss når de trenger en eller annen del. Det kan både være bedrifter eller private kunder som trenger noe spesifikt. Vi er to eiere og en ansatt. Den ansatte er gull verdt. Vi driver både med serieproduksjon og unike komponenter. Altså lager vi mange av noen deler, mens andre deler lager vi bare en av. Det er stor forskjell på hvor lang tid jeg jeg bruker på å lage forskjellige deler. En unik komponent kan ta uker og produsere, mens vi i serieproduksjon kan lage mange på en dag. Det vi produserer kan være alt fra en millimeter stort til opptil en meter.

Ofte får vi tegninger fra kunden, men vi må også lage egne tegninger. Jeg har akkurat tegnet en støpeform i et program som heter SolidWork. Jeg tegner for det meste i 2D fordi det er det raskeste. Jeg er nettopp ferdig med noen valser til å rulle opp duk på. I dette tilfelle fortalte kunden meg hva de trengte rullene til og gav meg dimesjonenene. Jeg tegnet et forslag og sammen med kunden ble vi enige om å lage valsene. Det er en ganske vanlig måte å gjøre ting på. 

I løpet av en dag går jeg fra en maskin til en annen og kan godt ha fire maskiner gående på en gang. Masseproduksjon går av seg selv. Men vi tar stikkprøver av hver femte komponent underveis. Det er fordi maskinene har en viss slitasje under produksjonen som kan føre til at det blir feil. Det er dyrt å feilprodusere. Det vi lager for offshore-bransjen må være sporbart. Derfor graverer vi nummer på delene så det kan kunne spores i ettertid. Sertifisering- og materialespesifikasjon tar en del tid. Det er mange skjemaer som skal fylles ut. 

Daglig kommer det folk innom som har noe som ikke fungerer. Det kan være en utfordring å lage alt mellom himmel og jord, men nettopp det er den store sjarmen med jobben. Det er umulig å vite hva jeg skal drive med neste uke.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg gikk på yrkesskolen i Drammen. Ett år maskin og mekk og ett år på verktøymakerlinjen. Jeg gikk i lære på en verktøyfabrikk i to år før jeg tok fagbrevet. Underveis i yrkeslivet har jeg vært til opplæring hos produsentene vi kjøper maskiner hos. Det er oftest kurs på tre dager. Jo flere maskiner du har lært deg, dess enklere blir det å lære nye. Du bør ha fagbrev i denne bransjen.

I dag er utdanningsløpet Vg1 teknikk og industriell produksjon, Vg2 industriteknologi, og deretter to års opplæring i bedrift i verktøyfaget.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Å ha en praktisk tankegang er veldig viktig for å kunne løse oppgaver. Er du redd for bråk og maskiner, så passer dette dårlig. Du bør også like en stadig endring i arbeidsoppgaver.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det mest spennende er variasjonen av oppgaver. Jeg blir veldig glad når jeg har prøvd lenge og plutselig får det til.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Jeg er ikke veldig begeistret for masseproduksjon, men det er det vi tjener mest på.

img_0167-001.jpg

Geir Henning Syversen lager deler til alt fra serieproduksjon for offshore til småting for mann i gata.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Å være løsningsorientert er helt nødvendig og er den viktigste egenskapen, sammen med nøyaktighet. Du bør også være teknisk anlagt for å kunne forstå den store sammenhengen, og funksjonen til det du skal lage. Men jeg må tilstå at vi også lager ting vi ikke aner bruksområdet til. I de tilfellene har vi gode tegninger. Du bør være tålmodig og vite at å feile kan bli veldig dyrt.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– En verktøymaker må kunne bruke mange typer maskiner. Yrket er etter hvert blitt veldig likt en CNC-operatør. Med CNC kan du jobbe med mekanisk produksjon. Som verktøymaker med fagbrev er det ikke lange veien til andre relaterte yrker. Selv har jeg jobbet både som snekker og mekaniker. Å jobbe som låsesmed eller metalldreier er andre muligheter.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– En lønn på cirka 450 000 kroner i året er ganske vanlig.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

–  Har du fagbrev så tror jeg ikke det er vanskelig å finne jobb. Kan du også styre CNC-maskiner så tror jeg ikke du vil bli arbeidsledig.

 

Tekst: Bente Haraldstad Delmas

 

 

Tekst:  

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser