× Denne sida er ikkje tilgjengeleg på målforma du har valt.

YrkesintervjuKulturhistoriker favoritt ikon

Camilla Plocinski Nilsen jobber for at tradisjonshåndverk og gammel byggeskikk ikke går i glemmeboken. – Nysgjerrighet og et stort engasjement er drivkraften min, sier hun.

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg har alltid vært interessert i historiske bygninger. Da jeg oppdaget faget kulturhistorie fant jeg ut at det omhandlet alle mine lidenskaper. Faget handler blant annet om mennesker, hus og samfunnet rundt. Jeg ville jobbe i museum eller med kulturminnevern. Jeg har funnet min drømmejobb, og jobber med bevaring av bygningsarv på Buskerud bygningsvernsenter. Jeg bidrar til å ta vare på våre vakre, gamle bygninger, og det var akkurat det jeg ville!

img_9884.jpg

Camilla Plocinski Nilsen gir en liten forelesning om vinduer fra et annet århundre.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber med mange forskjellig ting. Buskerud bygningsvernsenter er et kompetansesenter for tradisjonshåndverk og bygningsvern, og målet er å øke kunnskapen om bygningsvern. Hovedoppgavene mine er å planlegge kurs og fagseminarer om tradisjonshåndverk og bygningsvern. Det gjør jeg for å sørge for at kunnskapen om hvordan de bygget hus i gamle dager ikke forsvinner. Det skal også sørge for at håndverkere har kunnskap om hvordan de best mulig måte tar var på eldre bygninger. Gammel byggeskikk er en del av vår kulturarv, og her på Lågdalsmuseet har vi kurslokaler i en soldatbrakke fra 1888. Det er inspirerende omgivelser å jobbe i, men som oftest jobber jeg på Fylkeshuset i Drammen. Der er jeg del av et større fagmiljø i kulturminneforvaltningen. Fylkeskonservatoren i Buskerud er min nærmeste sjef, og her jobber jeg blant håndverkere, kunsthistorikere, arkitekter og historikere.

Vi samarbeider med museer i Buskerud og arrangerer kurs flere steder i fylket. Vi leier inn kursholdere fra hele landet. Jeg er vertskap under kursene vi arrangerer, og gjør alt fra å koke kaffe til å introdusere kurs- og foredragsholderne.

Jeg jobber også med et formidlingsopplegg for elever på videregående skole. Elevene er først og fremst de som går på bygg og anleggs- teknikk. De kommer hit for å lære litt om gammel byggeskikk og kulturminnevern. De får også prøve å jobbe med tradisjonelt håndverktøy. Det er et samarbeid med Den kulturelle skolesekken for å inspirere elevene til å jobbe med gamle hus og verktøy.

Akkurat nå jobber jeg mye et samarbeid med NTNU, som tilbyr et bachelorprogram i tradisjonelt bygghåndverk. Det er en praktisk utdanning for håndverkere og mye vil foregå her på museet. De skal rett og slett bygge et nytt hus etter tradisjonelle teknikker og med tradisjonelt verktøy. Tanken er at de skal bli trent og interessert i tradisjonelle metoder.

Jeg jobber også noe med rådgivning til eiere av verneverdige hus. Jeg bidrar til å få dem til å være stolte over den kulturarven de eier, og til at de tar godt vare på husene sine.

Alt i alt jobber jeg med mye mer enn det jeg er utdannet til, og det er både gøy og utfordrende. Et eksempel er informasjonsarbeid på sosiale medier, drift av nettsidene med innhold og redigering. Ved siden av har jeg også noen driftsoppgaver på bygningsvernsenteret og økonomisk ansvar. Det er en liten økonomi, men tross alt et budsjett som skal følges med på. 

Når jeg treffer nye folk er det ikke alltid så lett å forklare hva jeg egentlig driver med. Jeg pleier å si at jeg jobber med kulturminnevern og at jeg bidrar til at bygningsarven vår skal bli godt ivaretatt. Det er et stort behov for folk med kompetanse i tradisjonshåndverk og praktisk bygningsvern. Å passe på at kunnskapen bevares og videreføres, er jobben min i et nøtteskall.  

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Selv har jeg tatt mastergrad i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo. Det er flere veier å gå for å få en jobb som min. En fellesnevner for alle veiene er å ha en faglig bakgrunn som på en eller annen måte er knyttet til kulturarv, kunsthistorie, historie, kulturhistorie og/eller arkitektur. Det er altså flere mulige og relevante utdanningsløp. En håndverker som har videreutdanning er gull verdt!

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Er du ikke interessert i hverken historie eller kultur, så er ikke dette den rette jobben for deg. Det er en fordel å trives med å snakke foran et publikum og like å komme i kontakt med nye folk. Mye kan læres, men en grunnleggende interesse for gamle bygninger er viktig for å trives.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det er gøy å være i kontakt med så mange forskjellige folk. Jeg lærer stadig noe nytt, og det gir stadig større interesse for å lære mer og grave dypere. Det er rom for å være kreativ, noe som passer meg veldig bra.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Jeg pendler og har en lang reisevei som ikke alltid er like gøy. Jeg prøver å gjøre reisetiden mest mulig hyggelig for meg selv. Vel framme på jobb har jeg jo mange spennende prosjekter. Da glemmer jeg at jeg pendler. Dessverre strekker ikke tiden til for å fordype meg i alt det jeg vil.

img_9876.jpg

Camilla Plocinski Nilsen foran vinduer fra en svunnen tid.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Det aller viktigste er å ha en interesse for historie, kultur og bygningsarv. Du må ønske å være med på å påvirke hvordan vi tar vare på vår felles historie. Du må like å sette deg inn i forskjellige arbeidsoppgaver og du bør være glad i å skrive. Jeg skriver alt fra innhold til nettsidene våre, til rapporter.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er mange muligheter, men hovedarbeidsgiveren i Norge er det offentlige. Du kan jobbe i kulturminneforvaltningen på museer, i arkiv og i annen offentlig forvaltning. Du kan også jobbe med formidling og rådgivning, både privat og i forvaltningen, eller i kulturinstitusjoner. Noen starter for seg selv med konsulenttjenester.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Startlønnen min for tre år siden var 450 000 kroner i året. Nå er jeg straks oppe i 500 000 kroner.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Jeg fikk jobb raskt etter jeg var ferdig med utdanningen. Derfor vil jeg si at jeg tror mulighetene er gode, men det kan hende du må pendle eller flytte på deg. Det er også vanlig at man starter i vikariater eller prosjektstillinger. Jeg vil råde alle som vurderer å gå denne veien til å ta en relevant jobb ved siden av studiene. Jeg jobbet selv på flere kulturhistoriske museer, noe som ga meg fordeler i jobbsøkingsprosessen. Det viste min fremtidige arbeidsgiver at jeg var interessert i faget. Samtidig fant jeg ut at jeg ville trives med denne typen yrke. 

 

Tekst: Bente Haraldstad Delmas

 

 

 

Camilla Plocinski Nilsen
32 år
Kulturhistoriker
Buskerud Bygningsvernsenter, Kongsberg

Intervjuer

    • Selv har jeg tatt mastergrad i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo. Det er flere veier å gå for å få en jobb som min.
    • Det aller viktigste er å ha en interesse for historie, kultur og bygningsarv.

Yrkesbeskrivelser