× Denne sida er ikkje tilgjengeleg på målforma du har valt.
Sonja Susnic på Karrieresenteret i Vestfold

YrkesintervjuKarriereveileder favoritt ikon

Jobben til Sonja Susnic går ut på å hjelpe folk som skal studere eller finne seg jobb til å ta gode valg. Hun jobber på Karrieresenteret i Vestfold.

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg skjønte at jeg jeg ville jobbe med mennesker da jeg var håndballtrener som veldig ung. Etter videregåendeskole var jeg veldig usikker på hvilken vei jeg skulle gå. Jeg tok et friår og jobbet i barnehage. Så bestemte jeg meg for å bli lærer. Tilfeldigheter og valg gjorde at jeg så gikk fra å være lærer i grunnskolen til å bli karriereveileder. Veien min har altå blitt til mens jeg har gått.

img_9835.jpg

Sonja Susnic i møte med en person som ønsker hjelp til å finne veien videre i arbeidslivet.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber på Karrieresentret Vestfold, som er et samarbeid mellom NAV og fylkeskommunen. Arbeidsoppgavene mine er varierte, og det passer meg som person helt perfekt!

De som trenger karriereveiledning og tar kontakt med oss. Vi kaller kundene for veisøkere, og de kan være alt ifra studie- til jobbsøkere. Når de tar kontakt forteller de om sin problemstilling, så jeg kan forberede meg til det første møtet. Jeg har veiledningssamtaler med dem som av en eller annen grunn trenger veiledning, og er over 19 år og i yrkesaktiv alder. Livslang læring er mottoet vårt og det er et stort spenn i alder og hva slags behov de har for veiledning. Jeg kan ha opptil fem individuelle samtaler i løpet av en dag. Den mest hektiske perioden i året er fra nyttår og fram til søknadsfristen på studier på høyskole og universitet 15. april.

Å ta et yrkesvalg er ikke lett og mange søker hjelp til å finne ut hva de kan bli. Noen kjenner seg selv dårlig og andre kjenner ikke mulighetene de har. Jeg hjelper folk til å finne sitt mål. Vi kartlegger alle mulighetene, sorterer og lager en plan for å nå målet.

Jeg har også veisøkere i overgangsfaser. Det kan være helseproblemer eller andre utfordringer som gjør at en person må skifte yrke. En annen stor gruppe som kommer til meg er de som søker jobb. De veileder jeg gjennom hele jobbsøkerprosessen.

Et av våre mål er å gjøre veisøkerne selvstendige. Vi skriver med andre ord ingen søknader, jobbsøkeren må selv lage et utkast som vi jobber videre med sammen. Etter en samtale vi har hatt på kontoret kan vi gi videre veiledning via e-post eller telefon, eller de kan få flere samtaler. Målet vårt er å styrke veisøkerne til å mestre egen karriere.

Jeg er med i et prosjekt nå som gir karriereveiledning til nyankomne flyktninger på integreringsmottaket i Larvik. Vi kartlegger deres kompetanse, informerer om det norske skolesystemet, og om arbeidsmarkedet i Norge. Det er et spennende prosjekt, og for første gang har jeg med en tolker i veiledningsmøtet. 

I jobben min har jeg også det vi vi kaller en ressurssenterrolle. Karrieresenteret Vestfold er et ressurssenter for rådgiverne i grunnskolen, videregående skole og for veilederne i NAV.  Vi lager seminarer, kurs og fagdager som rådgiverne og veilederne deltar på. I tillegg lager og holder vi kurs for elever og andre grupper på voksenopplæringen som ønsker vår hjelp til jobbsøk når de er ferdig med utdanningen. Å holde informasjonsmøter, seminarer og jobbsøkerkurs er andre oppgaver vi også gjør, og flere grupper er tilknyttet NAV.

Akkurat nå tar jeg også master i karriereveiledning. Arbeidsmarkedet er i stor forandring. Noen yrker forsvinner og nye kommer til. Kompetansebehov og krav til personlige egenskaper endres hele tiden. Dette må jeg som karriereveileder følge med på.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg er utdannet allmennlærer i bunn og har tatt en etterutdanning i veiledning på høgskolen. I tillegg har jeg flere praktiske sertifiseringer. Nå holder jeg altså på å ta master i karriereveiledning. Utdanningen startet opp for bare fire år siden.

Å ha master kan bli et krav for de som skal jobbe som karriereveiledere i framtiden. I dag er det blant annet lærere, sosionomer, førskolelærere, administrasjonsutdannede, statsvitere og andre yrkesgrupper som jobber som karriereveiledere. De fleste som jobber på Karrieresenteret Vestfold har jobbet i skolesystemet eller i NAV. Felles for oss, til tross for mange ulike bakgrunner, er at vi liker å hjelpe mennesker til å gjøre gode valg.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Hvis du ikke liker utvikling og forandring, og er lite samfunnsengasjert så passer dette dårlig. Har du ikke interesse av å møte og kommunisere med mange mennesker ansikt til ansikt, så er det best å velge noe annet!

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg møter mange ulike mennesker og alle har ulike behov. Når de tydelig har hatt nytte av det vi har snakket om blir jeg veldig glad. Et smil og ett takk motiverer meg veldig. Jeg liker utfordringer og tar gjerne veiledninger som er krevende. Da føler jeg at jeg får brukt mye av meg selv.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det jeg absolutt liker minst er utfylling av skjemaer, men hos oss er det heldigvis lite av det. Ellers det er få ting jeg ikke liker.

img_9831.jpg

Sonja Susnic lager ofte enkle illustrasjoner når hun veileder.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Den viktigste egenskapen for å ha denne type jobb er å være glad i mennesker. Det er mange skjebner der ute, og livs- og arbeidserfaring kommer veldig godt med. Du må like å prate med folk. I veiledning er samtalen viktig, og du bør være analytisk for å kunne finne fram til den beste løsningen sammen med den du veileder. Samtidig er det et stort pluss å være nysgjerrig og initiativrik. Jeg bør helst vite om trendene i arbeidsmarkedet før de kommer, og det betyr å konstant følge med på utviklingen og å være oppdatert. Du må like å jobbe selvstendig og samtidig samarbeide tverrfaglig med mange yrkesgrupper. Jeg lager nye kurs og seminarer, og derfor må jeg være kreativ.

Mye av dette læres under utdanning og når man får litt erfaring i yrket, men det å være glad i mennesker bør bo i deg fra før. 

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er veldig mange muligheter. Du kan for eksempel være rådgiver i skole, studieveileder eller drive med E-veiledning. Veldig mange karriereveiledere arbeider med jobbsøkerkurs, eller som jobbkonsulenter. Noen jobber med rekruttering i bemanningsbyråer, i NAV, og i attføringsbedrifter. Andre muligheter er ved opplæringskontor og i oppfølgingstjenesten for ungdom. Noen starter for seg selv og blir private karriereveiledere.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Som fylkesansatt ligger jeg midt på treet og tjener rundt 500 000 kroner i året.   

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er flere veier til yrket og veldig mange jobber man kan gjøre. Dette er et yrke i stor endring. Mitt løp fra å være lærer til å bli karriereveileder er ikke uvanlig, men det er mange andre muligheter også. Å ta master gir faglig tyngde og vil antagelig bli veien å gå i framtiden. Samlet sett vil jeg si at det er gode muligheter for å finne en jobb. Kanskje ikke med det du ønsker deg mest, men det er store muligheter til å finne drømmejobben når du har fått litt erfaring. 

 

Tekst: Bente Haraldstad Delmas

 

 

Sonja Susnic på Karrieresenteret i Vestfold
Sonja Susnic
50 år
Karriereveileder
Karrieresentret Vestfold, Tønsberg

Intervjuer

    • Å ha master kan bli et krav for de som skal jobbe som karriereveiledere i framtiden.
    • Den viktigste egenskapen for å ha denne type jobb er å være glad i mennesker.

Yrkesbeskrivelser