× Denne sida er ikkje tilgjengeleg på målforma du har valt.
Storurmaker Ketil Blaasvær på Tikk & Takt i Tvedestrand.

YrkesintervjuStorurmaker favoritt ikon

Storurmaker Ketil Blaasvær har en jobb preget av tålmodighet og pirkearbeid. – Markedet og behovet for storurmakere er der, men du må nok starte for deg selv, sier han.

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Det ligger i genene. Jeg er nærmest oppvokst i en mekanisk produksjonsbedrift, og som guttunge måtte jeg alltid finne ut hvordan og hvorfor en leke virket. Hver eneste trekk opp-leke ble skrudd opp sånn at jeg kunne studere innsiden. Den manien har aldri tatt slutt. I en alder av 50 oppdaget storurmakerfaget, og ikke i tvil. Det er mekanikken som interesserer meg. Jeg får utløp for kreativitet, virketrang og for all den kunnskapen jeg har. Brøk og geometri, norsk, fremmedspråk, geografi, og ikke minst historie. Jeg må innrømme at storurmakeryrket ikke er noen økonomisk gullgruve. Men for meg handler det ikke bare om penger. Her bestemmer jeg selv, og jobber med det jeg liker.

storurmaker_3.jpg

Storurmaker Ketil Blaasvær lager deler til klokker.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg er en enmannsbedrift og har kontakt med både kunder og leverandører. Regnskap og papirarbeid har jeg andre som gjør for meg. Jeg har nylig flyttet til Tvedestrand og nettopp åpnet butikken min. Jeg reparerer alt som er større enn lommeur, og alle mekaniske dingser, enten det er sveivegrammofoner eller trekkopptog. Kundene er hovedsakelig fra Østlandet og mange av dem er faste kunder. Et eksempel er klokketårnet på Aker brygge i Oslo. I disse dager jobber jeg også med et ur på en skole i Oslo. Urskiven er ca. halvannen meter i diameter. Jeg har plukket urverket i småbiter, og vasket og renset alle delene. På et av tannhjulene var tre tenner ødelagt, så her måtte jeg sette inn nye. Det er en ganske vanlig oppgave. Mange klokker har dårlige tenner. Denne klokken hadde også en dum uvane. Den gikk plutselig baklengs. Det viste seg at det var en elektronisk del i motorstyringen som var ødelagt. Jeg bruker verktøy som multimeter og loddebolt ofte.

Hvis noe er slitt så reparerer eller bytter jeg ut delene. Som regel mangler både dokumentasjon og historikk om uret, og da blir det vrient å spore opp nye eller brukte deler. Da må de lages. Mange ganger bruker jeg fabrikklagde deler som jeg justerer og endrer slik at de passer. Klokker kan noen ganger være litt vanskelige. Spesielt hvis de noen har prøvd å fikse dem før, uten at det gikk så bra. Da må jeg først fikse alt som er reparert i stykker, og så kan jeg begynne å bygge opp igjen selve uret.

Jeg nå tilbyr nå kun full overhaling, eller restaurering. Det vil si at alt plukkes fra hverandre og renses. Alle slitte deler repareres eller skiftes. Det er veldig mange deler som skal sjekkes og repareres. Ofte er det mellom 30 og 40 glidelagre, og en drøss med armer, hendler, tannhjul og drev. Det kan høres ut som julenissens verksted når jeg jobber. Det files, bankes, loddes, sveises, slipes, poleres og lakkeres. Til slutt monterer jeg klokken, og prøvekjører og justerer selve urverket.

 dag er regelen innen dette faget at klokkene skal restaureres eller konserveres framfor å fornyes. De skal alltid kunne tilbakeføres til det originale. Ingenting skal fjernes, som ikke kan settes tilbake. Det er forbudt å bore nye hull i en tre hundre år gammel dings. Dette betyr at mye pirk og spennende utfordringer. Mye av det som kommer til meg er klokker som andre har gitt opp. Mitt prinsipp er at alt kan repareres. Det er bare et spørsmål om hvor lang tid det tar.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Du bør være veldig tålmodig og dedikert, og du må ta ansvar for egen læring. Du bør være bombesikker på at det er klokker du vil jobbe med. Personlig er jeg selvstudert og har drevet med problembasert læring. Jeg gikk urmakerskolen for rundt ti år siden, og jobbet som lærling hos en vanlig urmaker i noen måneder. Etter hvert fikk jeg godkjent mitt eget verksted som lærlingebedrift. Dette er et bitte lite fag i et bitte lite land, så man må være forberedt på å hente kunnskap utenfra. Det er greit å kunne engelsk og litt tysk.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Vil du bli rik så er ikke dette lurt. Er du rastløs passer det heller ikke. Har du vanskelig for å konsentrere deg blir dette vanskelig. Hvis du ofte tenker: "Er det så nøye da?", så er nok ikke dette det rette yrkesvalget.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg syntes det er fantastisk å klare å fikse det ingen andre har klart å reparere. Jeg har en barnslig glede ved å få ting til å fungere. Jeg dykker ned i en oppgave og hele verden utenfor forsvinner. Det er nesten som en slags terapi. Samtidig er det hyggelig å se kunder bli glade for å få gamle ting reparert.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det er ingenting ved selve yrket som jeg ikke liker, men det er vanskelig å få betalt for alle timene bruker på jobben. Akkurat det med økonomien kan slite litt på både humøret og pågangsmotet, men aldri lenge av gangen. 

storurmaker_2.jpg

Storurmaker Ketil Blaasvær i Tvedestrand.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Du bør kanskje være over gjennomsnittet tålmodig, ha teknisk interesse, og evne til fordypning. Du må like å skru og ikke være redd for å bli møkkete på fingrene. Viktigst av alt er å være selvgående, lærevillig og kunnskapshungrig. Nevnte jeg ordet tålmodig?

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Jeg tror det er vanskelig å bruke storurmakerfaget som springbrett. Det er en smal nisje. Jeg ville gjort det i motsatt rekkefølge og først gått mekaniske fag, som for eksempel finmekaniker eller verktøymaker, og deretter blitt storurmaker. Jeg reparerer også blåseinstrumenter for kunne sikre at jeg har nok jobb. Mekanikken i et urverk og på en klarinett har forbausende mange fellestrekk. Ofte er de laget av samme materiale, og man kan bruke de samme verktøyene og metodene for å reparere dem. 

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Det er som i alle andre kreative yrker vanskelig å få en brukbar timelønn, men innimellom kommer det oppdrag der du kan få betalt for det du faktisk gjør. En lønn på rundt 300 000 kroner i året kan kanskje være innen rekkevidde.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Markedet og behovet er der, men du må nok starte for deg selv.

 

Tekst: Bente Haraldstad Delmas

 

Storurmaker Ketil Blaasvær på Tikk & Takt i Tvedestrand.
Ketil Blaasvær
57 år
Storurmaker
Tikk & Takt, Tvedestrand

Intervjuer

    • Jeg gikk urmakerskolen for rundt ti år siden, og jobbet som lærling hos en vanlig urmaker i noen måneder.
    • Du bør være veldig tålmodig og dedikert, og du må ta ansvar for egen læring.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser