× Denne sida er ikkje tilgjengeleg på målforma du har valt.
Havforsker Elin Sørhus på Austervoll forskningsstasjon.

YrkesintervjuHavforsker favoritt ikon

Elin Sørhus har doktorgrad og forsker på hvordan oljeutvinning kan påvirke fisken i havet. – Forskning er prøving og feiling, og arbeidsdagene mine er sjelden like, sier hun.

Hvorfor valgte du dette yrket? 

– Som liten var jeg så opptatt av miljøet at renset bekkene i nærområdet for søppel. Til tross for at jeg var veldig miljøbevisst, peilet jeg meg inn på sykepleierutdanningen. Min sykepleier-tante anbefalte meg sterkt å heller satse på bioingeniørutdanningen. Hun mente det ville gi meg muligheter til for eksempel å forske. Det gikk opp for meg at det var jo akkurat å forske jeg hadde mest lyst til. 

mikroskopanalyse_hi_preview.jpeg

Elin Sørhaug på laboratoriet på Havforskningsinstituttet i Bergen.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Det høres ut som en klisjé, men arbeidsdagene mine er sjelden like. Den ene uken står jeg i varmedress med hendene fulle av oljeeksponerte fiskebarn, og neste uke har jeg på meg fintøyet og presenterer resultater fra forsøkene på en konferanse i Brasil.

En havforsker jobber med mange ulike prosjekter, men har som oftest en hjertesak. Min hjertesak å forske på hva oljeforurensning fører til for fisken i havet. Da det ble spørsmål om å åpne Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeutvinning, ble det brått viktig å få mer kunnskap om hvordan oljeforurensning påvirker tidlige livsstadier av fisk, fiskeegg og larver. Områdene er spesielt sårbare som gyteområder for mange av våre viktigste fiskearter. For å forstå konsekvensene for så sårbare områder er det viktig med en grundig og skreddersydd risikovurdering. Og for å få nødvendig kunnskap må vi utføre kontrollerte eksperimenter. De foregår på havforskningsinstituttets forskningsstasjon på Austevoll. De har stamfisk som gir oss fiskeegg som brukes i forsøkene. Eggene blir lagt i vanntanker som inneholder ulike mengder oljeforurensning, og også tanker uten forurensning. Vi tar jevnlig prøver fra tankene for å gjøre analyser. Samtidig tar vi bilder og videoer av egg og larver. Det er viktig å knytte opp analysene til både utseende og funksjon. Vi har et stort fokus på hjertet fordi oljekomponenter påvirker hjerteutviklingen og hjertets evne til å slå normalt. Et friskt hjerte er viktig for at dyret skal kunne få tak i mat, reprodusere seg og unngå fiender. Jeg tar med meg prøvene og bildematerialet tilbake til laboratoriet i Bergen. Her venter timevis med video- og bildeanalyse, og nye prøver. Jeg er molekylærbiolog og bruker molekylærbiologi for å prøve å forstå hva oljekomponentene fører til av feil i både utvikling og funksjonalitet. Det betyr å se på hvilke gener som blir slått av og på i de dyrene som har vært utsatt for forurensning. Målet er å forstå hva som skjer med mekanismene ved avvik. Med god hjelp av dataverktøy utvikler vi teorier om hvordan dyret er blitt forgiftet. Vi bekrefter eller avkrefter teoriene underveis i forskningen. Oljekomponenter kan i verste fall føre til redusert overlevelse for dyret. Derfor er det viktig å få et bilde av konsekvensene over tid. Vi lager en slags verktøykasse som forteller oss om tilstanden til dyret.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket? 

– Jeg tok først bioingeniørutdanning og så master i generell molekylærbiologi. Jeg var heldig og fikk jobb på det molekylærbiologiske laboratoriet ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Etter noen år fikk jeg tilbud om å ta doktorgrad hvor jeg kombinerte molekylærbiologi, økotoksikologi og utviklingsbiologi. Å jobbe med ukjente felt som økotoksikologi og utviklingsbiologi var skremmende, utrolig moro og lærerikt.

De fleste som jobber som havforskere i dag har doktorgrad. Alle må starte et sted, og de aller fleste starter med en master i kjemisk oseanografi, maringeologi, fysisk oseanografi, marinbiologi eller molekylærbiologi.

Du bør være dedikert, flink å tilegne seg ny kunnskap og være løsningsorientert for å kunne ta en doktorgrad.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– De som ønsker forutsigbare og detaljerte arbeidsoppgaver passer ikke til denne jobben. Veien blir til mens du går. Det betyr at man både lykkes og feiler. 

laboratoriet3_eal_preview.jpeg

Elin Sørhaug analyser prøver på laboratoriet på Havforskningsinstituttet i Bergen.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva liker du best med yrket ditt? 

– Det aller beste er muligheten til å gjøre en forskjell. Havforskning er å øke kunnskapen om havet, og forstå konsekvenser av menneskelig påvirkning. Det føles veldig godt å kunne hjelpe til med å forvalte ressursene og bidra litt til å redde en sårbar verden.

Hva liker du minst med yrket ditt? 

– Jeg har aldri helt fri. Er jeg syk en uke, er det sjelden noen som tar over arbeidsoppgavene mine. Det er hele tiden et trøkk på å levere rapporter og publisere artikler, samtidig som jeg prøver å gjennomføre gode eksperimenter. Det gir et visst nivå av stress og det gjelder å holde tungen rett i munnen.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for? 

– For å jobbe som forsker bør du være selvstendig, løsningsorientert og sosial. Det sosiale aspektet er kjempeviktig fordi du må samarbeide med mange andre og utføre eksperimenter med flere aktører. Jeg tror også det er viktig å være lidenskapelig opptatt av det du gjør. Forskerjobben er på mange måter en livsstil.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– I tillegg til Havforskningsinstituttet er det muligheter i ulike forskningsgrupper på universitetene. I privat sektor jobber havforskere ofte som HMS-ansvarlig, eller som rådgiver i for eksempel oppdrettsnæringen eller i oljeindustrien. Det er også store muligheter med distribusjon og produksjon av laboratorieutstyr og kjemikalier.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket? 

– En vanlig lønn i staten med min bakgrunn er omtrent 620 000 kroner i året. I det private kan du tjene mye mer.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er mange midlertidige stillinger og hard konkurranse om faste forskerstillinger. Du må både være dyktig og ha en god dose flaks for å få fast stilling. Havforskningsinstituttet har en høy andel faste stillinger i sammenligning med forskningsmiljø andre steder.

 

Tekst: Bente Haraldstad Delmas

Havforsker Elin Sørhus på Austervoll forskningsstasjon.
Elin Sørhus
37 år
Havforsker
Havforskningsinstituttet i Bergen

Intervjuer

    • Det er mange midlertidige stillinger og hard konkurranse om faste forskerstillinger.
    • De fleste som jobber som havforskere i dag har doktorgrad.
    • Havforskning er å øke kunnskapen om havet, og forstå konsekvenser av menneskelig påvirkning.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser