× Denne sida er ikkje tilgjengeleg på målforma du har valt.
Anne Elisabeth Nygård vever i damask.

YrkesintervjuHåndvever favoritt ikon

Håndvevere må være nøye og tålmodige, samtidig som de får jobbe kreativt med ideer og mønstre.

Anne Elisabeth Nygård
54 år
Håndvever
Selvstendig næringsdrivende i Lysøysundet.

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Som liten studerte jeg tanten min veve filleryer på den gamle gårdsveven vår. Jeg ble både fascinert og interessert. Jeg ikke kom i gang med veving før jeg ble voksen, men den dagen jeg satte meg i en vevstol følte jeg at alt falt på plass. Jeg hadde funnet min «greie». Å veve helt fritt uten å være bundet til fastsatte mønstre gir meg utløp for kreativitet og fantasi.

20170127_115432_1.jpg

Anne Elisabeth Nygård vever i damask.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Er jeg er i gang med et arbeid så starter jeg med å fortsette der jeg sluttet i går. Å veve krever full konsentrasjon, men jeg jobber med flere prosjekter samtidig slik at jeg kan variere. Mens jeg vever begynner jeg å tenke ut ideer til neste prosjekt. 

Når jeg har mønster til et nytt prosjekt må jeg finne ut hvilken binding jeg skal ha, hvor mange tråder det skal være i renninga, og hvor lang den skal være. Så lager jeg renninga. Det kan ta fra 2 til 4,5 timer alt etter hvor mange tråder det er, og hvor lang den skal være. Så drar jeg renninga på veven, og trer hovler og vevskje. Til slutt forbinder jeg skaft, veksler og trøer med hverandre, og kontrollerer at alt fungerer godt. Så kan jeg veve!

Når et produkt er ferdig vevd, må det klippes ned fra veven, og gjøres ferdig. Det kan være å sy inn kanter, sy et produkt av det for eksempel en veske, eller ramme det inn som bilde. 

Alt dette kan selvfølgelig ikke gjøres på en dag. Veving tar tid. Dagene er aldri like, og veving er mye mer enn å bare sitte ved vevstolen og «sende skyttelen».

Jeg må også huske på at jeg skal selge de ferdige produktene. Planlegging av salg er viktig, enten det er direkte salg, utsalg i butikk, salg på håndtverksmesser eller direkteavtaler med kjøpere. I tillegg gjør jeg også endel papirarbeid siden jeg er selvstendig næringsdrivende. Å bruke i sosiale medier blir stadig viktigere for å reklamere for produktene jeg lager. 

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Du må ha interesse for tekstiler og det å skape noe med hendene. Å ha god logisk sans er en fordel. Det gjør det lettere å forstå veven og finne feil hvis noe ikke fungerer.

Jeg er selvlært gjennom mange år med veving, prøving og feiling, men jeg er godkjent husflidshåndverker på grunnlag av innsendte produkter som ble vurdert av nemnda i Norges Husflidslag. Vanlig utdanning er to år på videregående skole og to år som lærling i en bedrift, før en får svennebrev som håndvever.

Hvem passer yrket ikke for?

– Hvis du er du utålmodig har du en utfordring. Du må være nøye, og lettvinte løsninger vil straffe seg underveis i arbeidet.

Å ha støvallergi kan gi problemer siden alt garn i bevegelse skaper støv. Å veve og å sette opp vev krever også en viss fysikk og smidighet. Knær, armer og skuldre må tåle en del.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det aller beste er alle mulighetene og det å skape noe helt fra bunnen. Alt jeg lager blir unikt siden det er mine mønstre, mitt valg av garn og mine ideer om hva produktet skal brukes til. Jeg elsker å veksle mellom forskjellige typer arbeider. Det er veldig stor forskjell på å rekonstruere gamle kirketekstiler og å veve Tesla-logoen.  

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Å sitte alene på i vevstua kan bli ensomt. Du burde omgås andre vevere for å kunne diskutere ideer. Uforutsigbarhet knyttet til salg og økonomi kan være en del av det å være selvstendig næringsdrivende.   

handvever_bilde.jpg

Anne Elisabeth Nygård ved veven.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale jobben for?

– Du må være kreativ, praktisk og ha evnen til å se løsninger underveis. Estetisk sans og evne til å lage gode mønster er viktig. Å sette sammen farger til gode og harmoniske løsninger er også bra. Du må være tålmodig og være nøye gjennom hele arbeidsoppgaven. Slurv straffer seg!  Du bør også ha sans for gjenbruk. Skal du bygge opp en vevstue bør kjøpe brukte vever til et par tusen kroner. Kvaliteten er like god som de nye til 20–30000 kr. Ellers kan en vevstue bli dyr å bygge opp. 

Du vil sannsynligvis bli selvstendig næringsdrivende, og med det må du kunne takle økonomisk usikkerhet i perioder. 

Hvilke andre muligheter finnes i yrket?

– Noen er heldige og blir ansatt i et veveri. Å veve i damask gir flere muligheter med rekonstruksjon av kirketekstiler og nyveving. Dette er en smal, men god nisje. Du kan også spesialisere deg på interiør-tekstiler som for eksempel løpere, puter og stoltrekk.

Å samarbeide med et museum om rekonstruksjon av gamle tekstiler er en mulighet. Veving av bunadsstoff og kursvirksomhet er også mulig å drive med. 

Hva kan man forvente i lønn?

– Vil du bli rik i en fart, må du nok velge noe annet. Inntekten varierer etter salget. Jeg har nettopp leid egne lokaler hvor jeg vever damask, og holder kurs i damask-veving. Første året vil neppe gi overskudd, men jeg håper det vil gi nok penger til en deltidsstilling til meg neste år.

Som ansatt ligger lønnen et sted rundt 400 000 kroner i året. 

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Noen få får jobb i firmaet hvor de var lærling. Jobbene vokser ikke på trær, så løsningen blir sikkert at du må starte opp for deg selv eller sammen med noen andre, og skape din egen arbeidsplass. Brukskunst har en renessanse og det er gøy. Interessen for norskproduserte brukstekstiler øker, og det er interesse for blant annet håndvevde håndklær og kjøkkenhåndklær. Det er en utvikling som kan bety mye for oss håndvevere!

 

Tekst: Bente Haraldstad Delmas. 

    • Vanlig utdanning er to år på videregående skole og to år som lærling i en bedrift, før en får svennebrev som håndvever.
    • Det er stor forskjell på å rekonstruere gamle kirketekstiler og å veve Tesla-logoen.  

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser