× Denne sida er ikkje tilgjengeleg på målforma du har valt.
Flygeleder Frank Lyngtun på kontrollstasjonen i Røyken i Asker.

YrkesintervjuFlygeleder favoritt ikon

– KLM 1151, cleared ROMEO INDIA PAPA ALFA NOVEMBER 4 MIKE arrival for runway 19 left. Descend to flight level 120, sier flygeleder Frank Lyngtun.

Frank Lyngtun
36 år
Flygeleder
Avinor Flysikring AS, Røyken Kontrollstasjon
Vær oppmerksom på at dette intervjuet er over to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter at intervjuet ble gjennomført.

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Fly og flyplasser har alltid fascinert meg. Jeg overveide en stund å bli pilot, men slo det etter hvert fra meg. Da jeg fikk høre om dette yrket, følte jeg at det passet meg mye bedre. Jeg jobbet i Garden i noen år og søkte sammen med en kollega fra Forsvaret. Jeg var den som kom gjennom nåløyet og ble kjempegiret til å fortsette. Jeg er langt fra flyplasslivet her ute i Røyken, men det er ikke noe å gjøre med.

img_8575.jpg

Frank Lyngtun foran dataskjermen på kontrollsentralen.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber på Oslo kontrollsentral som ligger i Røyken utenfor Asker. Det er en av tre kontrollsentraler i Norge. Luftrommet over Norge er inndelt i tre deler og hver kontrollsentral dekker sin del. I Røyken dekker vi store deler av Østlandet. Fra sør for Røros, langs svenskegrensen, ned mot Danmark og nordover omtrent til midt på Hardangervidda.

Luftrommet kontrolleres og styres av flygeledere 24 timer i døgnet, alle dager i året. Det vil si at jeg jobber turnus på godt og vondt. Jeg møter opp et kvarter før jeg skal begynne på vakt for å lese daglig brifing. Det er oppdatering på værforhold, nytt regelverk, avtaler, teknisk utstyr og trafikkreguleringer. At kaffemaskinen fungerer, er også en viktig kontrollpost for en flygeleder i turnus.

Jeg sitter i et kontrollrom og vi er cirka tjue flygeledere på jobb samtidig. Vi er delt i sektorer eller luftromsblokker. Jeg jobber på ACC, Area Control Center. Det er høyere opp i luften enn for dem som jobber med selve inn – og utflygingen til Gardermoen. Min jobb er blant annet å styre flyene i riktig sekvens inn mot landing. Jeg sitter i det høyeste luftrommet og kommuniserer med pilotene i min sektor. Jeg snakker også med alle fly som ikke skal lande i Norge, som for eksempel er på vei fra USA til Asia. Jeg gir klareringer til pilotene om hvilket punkt de skal fly til og hvilken høyde de skal ha. På skjermen foran meg ser jeg flyene som små hvite firkanter. I bordet under skjermen har jeg det vi kaller stripper som er informasjon om flyet. En stripp per fly. På stripen står den ruten og den høyden flyet ønsker å fly. Så er det jeg som bestemmer hvilke punkt, høyde og fart flyet skal fly for å få til en sikker og effektiv trafikkavvikling. Når de flyr ut av min sektor, sender jeg over til neste flygeleder som jobber i neste luftrom. Det er egne flygeledere som jobber med landing og utflyging til og fra Gardermoen. Den enheten kalles for Approach. Jeg antar at jeg i snitt er i kontakt med åtte til ti fly samtidig. Innenfor vårt luftrom er det omtrent 1200 flybevegelser i døgnet.

Jeg jobber to timer med samme sektor, og kontrollerer og snakker med pilotene. Det krever full konsentrasjon. Øktene er maksimalt to timer. Deretter har vi maks en time pause for å koble av. I perioder er det veldig travelt, andre perioder er mindre travle. Når det er dårlig vær er det ofte veldig hektisk, fordi pilotene ønsker alternative ruter for å unngå de styggeste uværsskyene, eller Cumulus nimbus, som det heter på fagspråket. Jeg snakker et veldig tydelig engelsk som er litt rart å høre på. Vi bruker det fonetiske alfabetet når vi uttaler ord.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg tok utdanningen i Malmö. Vi har ingen utdanningsinstitusjon i Norge. Avinor samarbeider med utdanningsplasser i andre land og akkurat nå er skolen i England. Skolen tok ett og et halvt år. Deretter var det ett års praksis i Norge. Praksisperioden avhenger av hvilken enhet du kommer til, men ett år er en vanlig praksistid. På mitt kull hadde vi valget mellom Bodø og Røyken, og for min del er jeg glad jeg havnet her.

Det er en dyr utdanning som koster noe slikt som to millioner kroner for arbeidsgiver fram til sertifisering. Derfor må motivasjonen være på topp. Gjennom opptaksprøver og dybdeintervju luker de ut de som ikke er motiverte, eller ikke har de egenskapene som trengs. Det er et sted mellom 500 og 1000 søkere i året og cirka 25 kommer inn.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det passer ikke for dem som vil ha vanlige arbeidstider og ikke liker uforutsigbarhet. Vi jobber turnus. Dag, kveld og natt, mange helger og helligdager. Vær, bemanning og ulike endringer, for eksempel på rullebaneretningen til Gardermoen, gjør at ordet rutine alltid blir utfordret. Ønsker du en enkel utdanning, er ikke dette veien å gå. Utdanningen er krevende, med en instruktør over skulderen til enhver tid i to år, og med konstant feedback på hvordan du presterer.

img_8588.jpg

Strippene som forteller om flyets høyde og rute.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker best å være en del av et stort system som transporterer mennesker på en trygg og effektiv måte. Det er en jobb som ikke så kjent i det daglige, men er desto viktigere for samfunnet.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Turnusbiten kan være plagsom. Det er en komplisert kabal for dem som har barn. 

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Jeg tror jeg vil svare at du må være «kvikk», ha evnen til å endre planer raskt og alltid ha et par, tre alternativer i bakhånd. Du må kunne holde hodet kaldt når det trengs og ikke få tunnelsyn. Det er snakk om trening, trening, trening og enda mer trening.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Yrket flygeleder er en spisskompetanse og kan ikke brukes til så mye annet. Innenfor Avinor Flysikring AS kan du for eksempel være med i prosjekter som utvikler systemer og jobbe 50 prosent operativt og 50 prosent i prosjekt. Du kan bli fagspesialist eller drive med opplæring av nye elever. Utenfor Avinor vil jeg tro det er gode muligheter innenfor samferdsel, i Luftfartstilsynet, Hovedredningssentralen og ulike alarmsentraler.

Sertifikatet er internasjonalt og du kan søke jobb i mange land.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Vi har konkurransedyktige vilkår. Startlønna er på 538 000.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Du er så å si garantert jobb etter utdannelsen. Det er mangel på flygeledere, og siden utdanningen er så kostbar for Avinor, ønsker de ikke å utdanne flere enn de har behov for.

Tekst:
Bente Haraldstad Delmas
    • Det er en dyr utdanning som koster noe slikt som to millioner kroner for arbeidsgiver fram til sertifisering. Derfor må motivasjonen være på topp.
    • Du må være «kvikk», ha evnen til å endre planer raskt og alltid ha et par tre alternativer i bakhånd.

Yrkesbeskrivelser