× Denne sida er ikkje tilgjengeleg på målforma du har valt.
Bilde av Kirsti Løset som holder opp kjolen som hun laget som en del av svenneprøven sin.

YrkesintervjuKjole – og draktsyer favoritt ikon

Kirsti har etter mange omveier falt på plass ved symaskinen.

Kirsti Løset
28 år
Kjole og draktsyer
Selvstendig næringsdrivende i Kirsti Løset, Oslo
Vær oppmerksom på at dette intervjuet er over to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter at intervjuet ble gjennomført.

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg brukte tid på å finne ut hva jeg ville bruke livet mitt til. Jeg begynte å studere på universitet og endte opp med en bachelorgrad i matvitenskap, men jeg klarte ikke å se for meg en jobb innen det feltet som jeg ville prives med. Jeg har alltid elsket å sy, og jeg lærte tidlig å bruke symaskin. Etter et opphold på en kunstskole i Berlin, hvor jeg møtte folk som hadde tatt alternative valg, hoppet jeg i det og begynte å sy på fulltid. Jeg fikk læreplass, og så gikk det slag i slag. Å sy er definitivt det rette for meg. 

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidsdagene mine er delt mellom å møte kunder, jobbe med design og mønster, arbeid med klipping og søm, og mye tid går med til administrasjon. Møtene med kunder arter seg veldig ulikt. Noen vet hva de vil ha, andre er åpne for forslag og synes det er spennende å få sydd noe til seg. I samarbeid med kunden blir vi enige om design og stoff. Jeg jobber mye med naturmaterialer fordi det er mest behagelig å ha på seg, og veldig godt å jobbe med. Når vi har bestemt oss for et design, lager jeg en mønsterkonstruksjon, som er å lage et todimensjonalt mønster på papir, basert på mål av kunden. Jeg jobber også med modellering, som er å lage mønsterdeler ved å forme bomullslerret direkte på byste eller på kunde. To dager i uken jobber jeg frilans på arbeidsplassen hvor jeg avsluttet læretiden min. Der selger vi brudekjoler som er alt fra 20 til 100 år gamle, som vi renser, setter i stand og tilpasser til nye bruder. Vi lager også reproduksjoner av gamle modeller som enten er for små til at de passer dagens bruder eller i for dårlig stand til å selges. I tillegg lager vi helt nye kjoler som passer godt inn i stilbildet til resten av studioet. Jeg har en forkjærlighet for vintagemote, men liker ikke når det blir for mange regler. Jeg synes det er gøy å blande elementer fra ulike stilepoker, og å gi plaggene et moderne preg. Det viktigste er at plagget skal passe til mennesket som skal bruke det. Det er veldig varierende hvor lang tid jeg bruker på et plagg. Det er alltid avbrytelser og litt fram og tilbake, samt stor variasjon fra modell til modell. Jeg jobber også nesten alltid på flere ting samtidig. Men har jeg en måned på meg kan jeg klare det meste. Som nyetablert tar markedsføring og administrering av firmaet mye tid. Jeg bruker mye tid på sosiale medier: Facebook, Instagram og egen hjemmeside. Jungeltelegrafen med venners venner og deres venners venner har gitt meg mange kunder til nå. Etter hvert tenker jeg å prøve ut flere arenaer, som for eksempel å være med på ulike messer.

img_7977.jpg

Kirsti Løset trives godt bak symaskinen, hvor hun sitter og syr klær.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg gikk design og håndverk og design og tekstil på videregående. To år på skole er grunnlaget for å kunne gå ut i toårig lære. Sånn er det også i dag. Av personlige egenskaper må du ha estetisk sans, en god forståelse for form, farge og stoff. Dette er ikke en ren designutdannelse, det er mer håndverket og det å lage klær til forskjellige kropper som står i fokus. Faget er å se hva som passer og fungerer til ulike figurer, for kundene er i alle størrelser og aldre, og du ser langt fra bare modellkropper.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Er du utålmodig er ikke dette et godt valg. Jeg sitter på knærne i timesvis, og har langt fra optimale arbeidsforhold. Kan du ikke leve med uforutsigbarhet, både i arbeidsoppgaver og økonomi, så passer ikke dette yrket deg. 

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg skaper noe hver dag, og er med på hele prosessen fra design til ferdigstillelse. Når jeg har kommet så langt i prosessen at jeg kan begynne å sy har jeg det aller best. Å se kunden i klær jeg har laget fra begynnelse til slutt er veldig tilfredsstillende. Jeg elsker vakre stoffer, og jeg nyter å jobbe med utsøkt kvalitet.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Å gi en kunde prisforslag på en jobb kan være vanskelig, og jeg må ofte jobbe litt for å få folk til å forstå hvor mye arbeid som ligger bak et plagg. Det uforutsigbare med økonomien når man driver for seg selv er heller ikke enkelt.

img_7988.jpg

Kirsti Løset holder i et ark med ei tegning på som ligger på stoff. Den ene hånden holder hun på en bunke med nåler.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Du bør være en estetiker, nøyaktig og flink til å sy. God forståelse for proporsjoner er også viktig. Det er mye matematikk og utregninger i mønsterkonstruksjon. Det er også viktig at du er flink med mennesker i denne jobben. For mange er det en spesiell situasjon å få noe sydd til seg selv, og det blir jo nødvendigvis mye fokus på kropp i en slik prosess. Veldig mange har kroppskomplekser, og som fagperson må du opptre trygt og profesjonelt, og få folk til å føle seg bra. Det er mye psykologi i yrket.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Kostymesøm på teater og opera, i tv og film er absolutt retninger det er mulig å gå med et svennebrev i kjole- og draktsøm. Jeg har selv jobbet på et teater i Berlin og fikk mersmak for kostymesøm. I dette arbeidet er man ikke begrenset av motebildet og man får lage veldig mye variert, alt etter hva som settes opp. Du kan også velge å jobbe med andres design, enten ved å være ansatt eller jobbe freelance for andre designere. Du kan også tjene greit med penger ved å gjøre tilpasninger på for eksempel brudekjoler.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Dette er mitt første år som selvstendig næringsdrivende, og derfor er det vanskelig å ha en realistisk forventning om inntekt. Men ut ifra regnestykker jeg har gjort bør jeg etter skatt sitte igjen med rundt 300.000 kroner i året, som er nok til å leve et noenlunde behagelig liv. Det tviler jeg på at jeg vil klare i år. Er du fast ansatt tjener du i underkant av 400.000 kroner i året.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– For å finne en læreplass må du være pågående. Du kan ikke vente på å bli kontaktet, men må selv ta kontakt med aktører i bransjen og fortelle at du finnes. Med tanke på jobb etter svennebrevet tror jeg det er vanskelig dersom målet er å få fast ansettelse. Er du derimot åpen for å jobbe frilans og prosjektbasert har jeg en følelse av at det finnes mange muligheter. Du kan ikke vente på stillingsannonser på Finn.no. Det er lenge mellom hver gang det utlyses noe. Angående private kundebestillinger har jeg en følelse av at konseptet med å få plagg sydd på mål blir mer og mer i vinden. Jeg tror folk er i ferd med å bli mer bevisste på historien til klærne de tar på seg, og har et ønske om å bidra til en mer etisk klesindustri. Dette lover godt for oss.

 

Tekst: Bente Haraldstad Delmas

    • Det å lage klær til forskjellige kropper er det som står i fokus.
    • Jeg sitter på knærne i timesvis, og har langt fra optimale arbeidsforhold.
    • Jeg skaper noe hver dag.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser