× Denne sida er ikkje tilgjengeleg på målforma du har valt.
Jøran Randem

YrkesintervjuKomposittbåtbygger favoritt ikon

– Det er nok båtkonstruktører, men ikke nok av oss fagfolk som bygger båtene, sier Jøran Randem.

Jøran Randem
24 år
Komposittbåtbygger
Hydrolift, Fredrikstad
Vær oppmerksom på at dette intervjuet er over to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter at intervjuet ble gjennomført.

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Egentlig var førstevalget mitt å bli børsemaker. Det andre valget var båtbygger. Jeg kom inn på båtbygger og tenkte; hvorfor ikke? Jeg trives best på gulvet med å lage ting. Jeg har prøvd å fortelle folk at jeg er komposittbåtbygger, men de har ikke forstått hva det er, så nå sier jeg kun båtbygger. 

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber på Hydrolift som er et båtbyggeri i Fredrikstad. Vi bygger redningsskøyter og mange andre fritidsbåter. Det er få båtbyggerier i Norge så jeg har hatt en god dose flaks! Jeg jobber med støpning, ferdigstilling av glassfiberdeler til alle våre modeller og tilpasser ikke visuelle deler. Ordet «kompositt» betyr to deler, og i dette tilfelle er det glassfiber og polyester vi kombinerer. Med andre ord er det to bestanddeler du bruker for å få et nytt produkt. Jeg klargjør støpeformer, det vil si å vaske og vokse formene. Så sprøyter vi gelcoat i støpeformene. Gelgoat er en form for tykk lakk. Det er to måter å støpe på, enten vått, som vil si å rulle polyester i formen og legge ønsket mengde glassfiber, deretter rulle med en aluminiums rulle for å fjerne luften. Prosessen gjentas til tykkelsen og styrken er perfekt. Den andre måten er vakuumstøping. Det er samme prosedyre med å klargjøre form og legge gelgoat i formen. Dette er en lukket prosess som kalles vakuuminjisering, bagging eller rett og slett vakuumstøping. Da trenger polyesteren eller tilsvarende inn i alle kriker og kroker, og utslippene blir mikroskopiske; dette gjøres ved at to former presses sammen og luften suges ut. På et båtbyggeri som dette er spisskompetanse viktig for å være mest mulig effektive og konkurransedyktige. Hovedoppgaven min er å kappe ut deler så de blir ferdigstilt med riktig mål for å sendes videre til montering. Når jeg behersker noe godt så kan jeg frigi tid til å hjelpe andre. Jeg er den eneste her som driver med ferdigstilling av deler, men vi har fem støpere på fabrikken. Å støpe i glassfiber er ikke enkelt, det er et bevegelig stoff og mye kan gå galt. Båten begynner som idé. Så blir den tegnet av våre designere og utviklingsdesignere. Vi lager en prototyp. Formen til prototypen lages i et mykt materiell. Det er mange ledd fra idé til ferdigstilt båt. Alle er avhengige av hverandres kompetanse. Fra idé til ferdig båt kan ta ett år. Jeg kan godt tenke meg å jobbe mer med Carbon, epoksy, finish og montering på sikt.

img_6654.jpg

Jøran Randem står ute foran en båt.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Da jeg utdannet meg var det to muligheter. Selv tok jeg Design og håndverk Vg1 og så båtbyggerlinjen Vg2 på Froland i Arendal, som den ganger var en landsdekkende linje. Du kan for øvrig også ta teknisk industriell produksjon Vg1 og deretter båtbyggerlinjen. Jeg fikk lærlingplass her og var i 14 måneder. Det ble permitteringer, så jeg fullførte derfor resten av lærlingtiden i Bergen. Mellom lærlingejobbene gikk jeg hjemme et år. Fagprøven tok jeg i Bergen, og det var en fem dagers praktisk prøve hvor jeg bygget på alt jeg hadde lært og gjennomført hos bedriften. Så ble det bedre tider og jeg kom tilbake Hydrolift. 

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Er du ømfintlig for olje, lim, støv og lyd, så er dette yrket et dårlig valg for deg. Du kan ikke unngå støvet. I noen tilfeller jobber vi i små rom, så du bør ikke ha klaustrofobiske tendenser. Du må være i såpass god fysisk form at du kan jobbe i ukomfortable arbeidsstillinger som for eksempel å stå på knærne i mange timer.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg skaper noe. Jeg er med på å lage flotte båter, og jeg liker de uforutsette utfordringene vi har i prosessen. 

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det verste for meg er langvarige ubekvemme arbeidsstillinger. Et eksempel er å ligge på ryggen på gulvet under en båt og jobbe under skroget i lang tid.

img_6624.jpg

Jørgen Randem kombinerer glassfiber og polyester for å lage robuste, gode båter.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Nøyaktighet er det aller viktigste. Det lønner seg sjelden å forsøke å ta snarveier, så du bør være utholdende. Det er en stor fordel å se helheten og være stolt over det ferdige resultatet.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Andre muligheter i glassfiber kan være alt fra å støpe flypropeller, vannscootere, banebiler og motorsykler. Glassfiberen er som regel skjult, men veldig mye kan lages i glassfiber. En jobb på en marina med service og reparasjoner er veldig relevant. Og selvsagt på et båtbyggeri, men det er ikke så mange igjen av de i Norge. 

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Det avhenger av hvor man er i landet. Jeg tror at det er bedre betalt på Sør – og Vestlandet. En vanlig begynnerlønn ligger rundt 360.000. 

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er vanskelig, men absolutt ikke umulig. Mange reiser utenlands for å få erfaring. Jeg tenkte selv på det mens jeg ventet på lærlingplass. I Polen er det store muligheter, men de som er flinke får oftest jobb der de har vært lærlinger.

 

Tekst: Bente Haraldstad Delmas

    • Jeg trives best på gulvet med å lage ting
    • Jeg er med på å lage flotte båter og liker de uforutsette utfordringene vi har i prosessen.
    • Å støpe i glassfiber er ikke enkelt, det er et bevegelig stoff og mye kan gå galt.  

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser