× Denne sida er ikkje tilgjengeleg på målforma du har valt.
Bilde av nyrelege Lasse Gøransson.

YrkesintervjuNyrelege favoritt ikon

Som nyrelege kan du fordype deg i mange forskjellige nyresykdommer, forteller nyrelege Lasse Gøransson.

Lasse Gøransson
55 år
Spesialist i nyresykdommer
Stavanger universitetssjukehus
Vær oppmerksom på at dette intervjuet er over to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter at intervjuet ble gjennomført.

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg valgte å bli spesialist i nyresykdommer fordi det er en veldig bred spesialitet. Det er flere sykdommer som kan gi funn i nyrene. Alt fra høyt blodtrykk og sukkersyke til egne nyresykdommer. For meg virket det som nefrologi (læren om nyrene) ville være det mest fascinerende faget, og det er grunnen til at jeg ble nyrelege.

nyrelege.jpg

Illustrasjonsbilde av to leger og en pasient som mottar dialysebehandling.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En vanlig arbeidsdag er tredelt. Det ene er å drive poliklinikk, hvor pasienter med forskjellige typer nyresykdommer kommer til vurdering og medisinsk behandling. Ved endestadium nyresvikt må pasienten ha behandling med dialyse (kunstig rensing av blodet), eller gjennomgå en nyretransplantasjon. Det er på en måte en kontorjobb hvor du justerer den medisinske behandlingen og eventuelt starter forbehandling til dialyse eller utredning til transplantasjon. Nyretransplanterte pasienter utgjør en stor gruppe som følges opp regelmessig. Det er også svært mange sykehuspasienter som utvikler nyresvikt av forskjellig grad som resultat av annen sykdom. Som nyrelege er du en del av teamet som står for behandlingen. Nyreerstattende behandling, i tillegg til transplantasjon, består av det som kalles hemodialyse eller posedialyse. Ved hemodialyse behandles pasientene i en egen avdeling på sykehuset tre ganger i uka. De kobles da til en maskin, og blodet renses i en kunstig nyre som blodet går gjennom før det gis tilbake til pasienten. Dersom pasientene behandles med posedialyse, ordner de i prinsippet egen behandling hjemme og kommer bare til kontroll for justering av behandlingen. Nyrepasienter får dessuten ofte flere sykdommer som komplikasjon til nyresykdommen. Disse kan blant annet kreve medikamentell behandling. En annen arbeidsoppgave er å undervise medisinstudenter. Vi legene på avdelingen jobber også med å oppdatere hverandre. 

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Fram til nå har det vært slik at du blir spesialist i nyresykdommer ved å ta videreutdanning etter at du har blitt spesialist i indremedisin. Nå legges utdanningen om og nyresykdommer blir en egen hovedspesialitet. Da velger man retning tidligere. Jeg ble nyrelege ved først å ta medisinstudiet og deretter turnustjenesten. Da jeg var ferdig med turnustjenesten, som varte i ett og et halvt år, ble jeg ansatt i en utdanningsstilling i spesialiteten generell indremedisin. Før jeg kunne søke om spesialiteten i indremedisin, var det et krav å ha gjennomført obligatoriske kurs og ulike prosedyrer i faget. Det tok cirka fem år. Deretter fortsatte jeg utdannelsen for å bli spesialist i nyresykdommer (nefrolog). Den var bygget opp på samme måte som generell indremedisin, og det tok ytterligere tre år. Slik det ser ut nå, vil det i framtida ta litt kortere tid å bli spesialist i nyresykdommer. Utdannelsen blir rettet inn på nyre når du er ferdig med del 1, som før var turnustjenesten. Etter del 1 begynner du rett i et spesialistløp for å bli nyrelege. Det tar omtrent fem år. Du jobber under utdannelsen, så du tjener penger når du tar spesialiseringen. 

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det er en forutsetning at du har gjennomført medisinstudiet og at du har interesse for sykehusmedisin. Det er en krevende arbeidssituasjon på sykehus, og du må kunne mestre stress.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det at det er så variert, og at det som viser seg i nyrene er så sammensatt. Samtidig finnes det en del nisjer og subspesialiteter innen faget som du kan gå inn i og bli ekstra god på. Som nyrelege møter du mange mennesker, så du må like å omgås folk.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– I perioder kan det være lange arbeidsdager og et stort arbeidstrykk, men det går opp og ned.    

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Jeg anbefaler nefrologi (læren om nyrene) til alle som synes medisin er morsomt. Da passer dette godt. Du bør dessuten ha gode kommunikasjonsevner. Det er også viktig at du er nysgjerrig på faget.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Når du har blitt nyrelege, er du det vi kaller en subspesialist. Det er ingen formell videreutdanning, men du kan fordype deg i enkeltstående emner innen faget nefrologi. For eksempel hjerte- og karsykdommer relatert til nyresykdommer, høyt blodtrykk og immunologiske sykdommer, som ofte gir nyreproblemer. Dersom du er spesielt interessert i transplantasjoner, kan du søke jobb ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, hvor all transplantasjonsvirksomhet er samlet. Utredning og oppfølging av transplanterte og organgivere gjøres ved lokalsykehusene.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– I Stavanger ligger grunnlønna på rundt 720 000 for ferdige spesialister. I tillegg kommer vakttilleggene, så den reelle sluttlønnen er høyere.

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Per i dag må du være villig til å flytte litt på deg rundt i Norge. Det tetter seg til på legesiden, og i Stavanger er det for tiden litt vanskelig å få jobb som nyrelege. Men det er forventet at behovet for nyreleger vil øke og at det vil bli flere pasienter med nyresykdommer, så totalt sett er ikke sjansene for å få jobb så små i årene som kommer.

 

Tekst: 

Live Kolstad Kvalsvik

    • Som nyrelege møter du mange mennesker, så du må like å omgås folk.
    • Slik det ser ut nå, vil det i framtida ta litt kortere tid å bli spesialist i nyresykdommer.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser