Hvorfor valgte du dette yrket?

- Da jeg gikk på teknisk fagskole ble jeg skadet i arbeidssammenheng og måtte jeg finne meg en ny jobb. Jeg valgte jeg å bli yrkesfaglærer, ettersom det var en ledig stilling ute akkurat da. Jeg hadde vel ikke i utgangspunktet tenkt til å bli lærer, men det er ofte slik at veien blir til mens man går. Og med hadde lang praksis fra elektrobransjen så jeg en åpning for å kunne bli yrkesfaglærer.

De aller fleste yrkesfaglærere blir rekruttert fra det private næringsliv. Det kan være ulike grunner til at folk velger læreryrket. Noen fordi de etter hvert opplever slitasje i yrket, men også fordi de er nysgjerrig på det å lære bort eget fag. Det at en som lærer også har større forutsigbarhet i hverdagen enn som elektriker, vil også ha mye å si for familiesituasjonen.  

Hvilke arbeidsoppgaver består yrkeshverdagen din av?

- Det er jo først og fremst å presentere teorien for elevene og deretter å utføre praktiske øvelser. Jeg forklarer hvordan man gjør det ute i den virkelige verden, for eksempel i vanlige folks boliger, og forteller om teorien bak det praktiske. Så setter elevene i gang med øvelser.

I tillegg har vi en del prøver som skal rettes og utplasseringer i bedrift som skal organiseres. Elevene skal også ha vurderinger av meg som lærer. Noe motivasjonsarbeid må til, men de fleste som går på el-energi er motivert for å komme ut i lære. De skal ut med et firma og prøve seg i arbeid noen uker, og da er det viktig at de kan gjøre ulike oppgaver. Det er ofte i den samme bedriften de skaffer seg lærlingplass senere.

Vi må forberede elevene best mulig slik at de er ”fit for fight” når de kommer ut i bedriftene. Firmaene på sin side bruker disse utplasseringene for å teste ut om elevene er aktuelle for en lærlingplass hos dem. Kommer de på jobb når de skal, er de i stand til å jobbe selvstendig? Disse tingene må jeg forberede eleven på.

Hvilken utdanning og/eller kvalifikasjoner er nødvendig for å bli yrkesfaglærer?

- For å bli yrkesfaglærere kreves det at man har fagbrev , yrkesteorien som er minimum teknisk fagskole eller høyere og pedagogisk utdanning fra høyskole. Du skal ha minimum 4 års yrkespraksis etter endt fagutdanning. Det er ikke så enkelt for skolene å rekruttere yrkesfaglærere. Derfor ansetter skolene ofte folk uten pedagogisk utdanning og så legger de til rette for at man kan ta pedagogikken samtidig som man er i jobb. Det er ofte måten skolene rekrutterer på, noe som kanskje bidrar til at de får tak i de flinkeste lærerne med den nyeste kunnskapen.

Det er viktig at man oppdaterer seg i faget og tar etterutdanning, vi skal jo undervise i ny teknologi og nye arbeidsmetoder. Ting endrer seg raskt og vi må følge med i tiden som lærere slik at vi kan undervise i den nyeste teknologien. Det kommer masse nytt nå, elektro er et spennende fag.

Hva er det beste med yrket ditt?

- Elevkontakten. Før hadde jeg som motto at det var bedre å reparere en maskin, for den svarer deg ikke tilbake. Det er litt rart for meg, jeg har snudd ganske radikalt etter jeg begynte å jobbe som lærer. Nå syns jeg det er veldig kjekt å se at elevene får det til. Det er mange kjekke ungdommer. Elevene er det viktigste for meg. 

Hva misliker du mest med yrket ditt?

Bilete
Lisens
1
- Det kan bli mye byråkrati som kommer ovenfra. Jeg forstår at det kanskje må være sånn, men jeg syns det kan bli litt mye. Det er alltids noen som er uenig med meg, men det kommer stadig nye bestemmelser vi må som lærere må forholde oss til. Det er vel en kjensgjerning som de fleste snakker om. Det er ikke noe man får gjort noe med. Vi har blant annet mye elevsamtaler og vurderinger som skal gjennomføres. Det kan være spennende og bra, men fører og til mer dokumentering.

Å være lærer er selvsagt krevende, men samtidig ser jeg på yrket som givende og utfordringene står i kø hver dag! Årstad videregående er en spennende skole med de vanlige utfordringene som i dag finnes i den videregående skolen. Personlig mener jeg at vi skulle hatt enda større fokus på elevene, de trenger det.

Hvilke andre arbeidsområder/muligheter finnes innenfor ditt yrke?

- Hvis du trekker fram elektriker-bakgrunnen er det muligheter innenfor det private, i elektrobransjen. Det kan også være saksbehandlerjobber innen elektrofirma, og konsulentjobber. Men for yrkeslærerne så er det klasserommet som gjelder, lite annet. 

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

- Årslønnen ligger på rundt 400 000 kroner pluss. Man kan sjekke hva en adjunkt ligger på, det er som regel en god pekepinn. Lønna avhenger av ansiennitet , hvilken utdanning man har og hvor mange fagbrev man har. Jeg har to fagbrev og har adjunkt med tillegg, pluss full ansiennitet , så jeg kommer rimelig greit ut av det. Det er ikke hverdagen for alle, noen går ganske godt ned i lønn når de går fra det private og over i læreryrket. Det kan være et sprang for noen, det er litt uheldig hvis man ønsker å rekruttere de unge som jobber med den siste teknologien inn som lærere, men forutsigbar arbeidstid og hyggelig elevkontakt veier opp for lavere lønn. 

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

- Vi er jo etterspurt, og for noen år siden var vi veldig etterspurt. Da jeg begynte som lærer her på Årstad var det sånn at om man hadde teknisk fagskole, så fikk man nesten jobb på dagen. Nå for tiden er det mange flinke folk som mister jobben i oljenæringen, og det merker vi. Det er enklere å ansette folk fra den bransjen her hos oss. Vi har begynt å få inn lærere fra oljenæringen og det er flere søkere nå. Dette gjelder for elektrofaget, jeg vet ikke hvordan det er for andre retninger. Elektrofaglærere har tradisjonelt vært vanskelig å få tak i.

Tekst: Susan Johnsen

Vær oppmerksom på at dette intervjuet er over to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.